Primstav: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Primstav.jpg|&nbsp;}}<noinclude>{{Leksikon|primstav}}</noinclude>

En '''[[primstav]]''' er en kalenderstav av tre. Slike ble brukt i Norge i fra [[middelalderen]] og inn i nyere tid. Dagene i året er markert med en strek, mens helligdager og enkelte natur- og landbruksmerkedager er markert med symboler. På grunn av dette ble primstaven en viktig almanakk for landbruket, og flere av de kristne høytidene ble kjent under navn som viser til den folkelige merkedagen mer enn den religiøse festen.</onlyinclude>  

Staven har to sider, en for vinterhalvåret fra [[14. oktober]] til [[13. april]], og en for sommerhalvåret fra [[14. april]] til [[13. oktober]]. Ukedagene var ikke merket av, og den fungerte dermed som en evighetskalender som man bare måtte snu to ganger i året. Dette betydde at man heller ikke kunne merke av bevegelige høytider som [[påske]] og [[pinse]]. Som oftest er dagene markert på én eller to rette linjer på hver side, men de kan også være arrangert i sirkelform. Det finnes også runde evighetskalendere, som rett nok ikke er forma som staver, men som har nøyaktig samme funksjon.  

Tegnene hadde i de fleste tilfeller opprinnelig en tilknytning til den kirkelige festen, og samsvarte med symboler som er brukt i kirkelig sammenheng. Etterhvert ble mange av dem svært stilisert, og i en del tilfeller ble de feiltolket slik at det oppstod nye tegn. Det ble også innført tegn som var relatert direkte til verdslige merkedager. Et eksempel på at feiltolkning førte til nytt tegn er [[Leksikon:Britemesse|britemesse]] ([[7. oktober]]). Opprinnelig kunne denne bli merket med en bok eller skriveoppsats, til minne om St. Birgittas visjoner. Fordi dagen sammenfaller med at det er tid for å karde ull ble denne feiltolket som en karde, og man begynte å merke dagen med dette redskapet. Samme dag er også et eksempel på at naturbruket kommer inn på primstaven, idet man også kunne merke den med to lyngkvister fordi bjørnen gravde hi og tørket lyng til dette.

På en del primstaver har dagene et rune- eller bokstavsymbol, ofte i form av de første bokstavene i alfabetet i sjudagerssekvenser. Avgrensninga mellom primstaver og runekalendere er ikke alltid helt enkel, men som hovedregel har primstaven som nevnt en sommer- og en vinterside, mens runekalendere kan være arrangert på andre måter.  

Navnene som er brukt i lista er tradisjonelle navn på de enkelte kristne fester. Disse skiller seg i en del tilfeller fra de offisielle navnene som brukes i [[Den norske kirke]] og [[Den katolske kirke]]. Offisielle og alternative navn er i en del tilfeller angitt i kursiv; for andre navn, se artikkel der det finnes. I sistnevnte kirkesamfunn markeres de fleste av festene fortsatt.  

|  

|

|

|Messe­dag for St. Margareta av Antiokia

|[[Leksikon:Mikkelsmesse|Mikkelsmesse]]

|[[Leksikon:Gallus|Gallus]]

|[[Severinus]]

|Fest til minne om biskop Martin av Tours. Også kalt [[Leksikon:Bjørnekvelden|Bjørnekvelden]].

|[[Briccius]]

|[[Elisabeth]]

|[[Edmund]]

|Messedag for biskop Nikolaus fra Myra i Lilleasia.

|Messedag for erkebiskop Thomas Becket av Canterbury.

|[[Leksikon:Tjuende dag jul|Tjuende dag jul]]

|Marius og Marthas dag

|

|Minnedag for Ss. Fabian og Sebastian. Skogbruk: Tid for å hogge emneved.

|katolsk messedag for Dorothea fra Kappadokia

|St. Valentin

|St. Valentin

|Den hellige Juliana av Nikomedia

|Også kalt ''Per pekk i vatn''.

|[[Leksikon:Bendiksmesse|Bendiksmesse]]

|Messedag for Benedikt fra Nursia.

|

|

|}

 

* [[Harald Winge]]: [[Leksikon:Primstav|«Primstav»]] i ''[[Norsk historisk leksikon]]''