291 440
redigeringer
→Historikk og samfunnsliv
(Geografi, {{bm}}) |
|||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Historikk og samfunnsliv == | == Historikk og samfunnsliv == | ||
{{thumb|Div. Blaker, Rånåfoss - no-nb digifoto 20150223 00076 NB MIT FNR 16665 A.jpg|Rånåsfoss med kraftstasjonen og en tømmerfløter|[[Jac Brun]]|1956}} | {{thumb|Div. Blaker, Rånåfoss - no-nb digifoto 20150223 00076 NB MIT FNR 16665 A.jpg|Rånåsfoss med kraftstasjonen og en tømmerfløter|[[Jac Brun]]|1956}} | ||
{{thumb|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto 20160420 00067 NB NS NM 10227.jpg|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto. Eksteriør|[[Narve Skarpmoen]]}} | |||
{{thumb|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto 20160419 00317 NB NS NM 10209.jpg|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto. Interiør|[[Narve Skarpmoen]]}} | |||
''Raanaas'' var det gamle navnet fram til [[1921]] etter garden [[Rånås (Nes)|Rånås]] i Nes. Rånåsfoss kraftstasjon, en del av [[Akershus Energi]] (opprinnelig kalt Akershus elektrisitetsverk), ligger her. Området som i dag utgjør Rånåsfoss hørte fra gammelt av til matrikkelgardene [[Eid (Blaker)|Eid]] og [[Sandnes (Blaker)|Sandnes]], og bestod før utbyggingen i hovedsak av noen gardsbruk og mindre småbruk. Rånåsfoss ble i stor grad utviklet som tettsted i forbindelse med byggingen av Rånåsfoss kraftstasjon, tegnet av [[Thorvald Astrup]] og oppført i perioden [[1917]]–[[1922]] med [[Augustin Thoresen Paus]] som utbyggingsleder, administrerende direktør og mangeårig «enevoldshersker» i industrisamfunnet som oppstod rundt daværende Akershus elektrisitetsverk. Utbygginga tok flere år, og var et stort prosjekt i regional sammenheng. Kraftverket sysselsatte i mange tiår flesteparten av beboerne på Rånåsfoss, og var også et av de største og mest moderne for si tid. Akershus elektrisitetsverk bygde boliger for ansatte som i dag er solgt til private, og det ble også bygd post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. På [[1980-tallet]] bygde de så ny administrasjonsbygning, utenfor denne står det utstilt en stor [[Francisturbin]] fra den nyere delen av kraftverket. Man kan se groper i metallet etter gjenstander og luftbobler med meget stor hastighet som har truffet [[skovlhjul]]ene i vannet før den ble skiftet.<ref>Bjørnsen, Bjørn: ''En fortelling om fossen og samfunnet'', ISBN 8299425204, 1997.</ref> | ''Raanaas'' var det gamle navnet fram til [[1921]] etter garden [[Rånås (Nes)|Rånås]] i Nes. Rånåsfoss kraftstasjon, en del av [[Akershus Energi]] (opprinnelig kalt Akershus elektrisitetsverk), ligger her. Området som i dag utgjør Rånåsfoss hørte fra gammelt av til matrikkelgardene [[Eid (Blaker)|Eid]] og [[Sandnes (Blaker)|Sandnes]], og bestod før utbyggingen i hovedsak av noen gardsbruk og mindre småbruk. Rånåsfoss ble i stor grad utviklet som tettsted i forbindelse med byggingen av Rånåsfoss kraftstasjon, tegnet av [[Thorvald Astrup]] og oppført i perioden [[1917]]–[[1922]] med [[Augustin Thoresen Paus]] som utbyggingsleder, administrerende direktør og mangeårig «enevoldshersker» i industrisamfunnet som oppstod rundt daværende Akershus elektrisitetsverk. Utbygginga tok flere år, og var et stort prosjekt i regional sammenheng. Kraftverket sysselsatte i mange tiår flesteparten av beboerne på Rånåsfoss, og var også et av de største og mest moderne for si tid. Akershus elektrisitetsverk bygde boliger for ansatte som i dag er solgt til private, og det ble også bygd post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. På [[1980-tallet]] bygde de så ny administrasjonsbygning, utenfor denne står det utstilt en stor [[Francisturbin]] fra den nyere delen av kraftverket. Man kan se groper i metallet etter gjenstander og luftbobler med meget stor hastighet som har truffet [[skovlhjul]]ene i vannet før den ble skiftet.<ref>Bjørnsen, Bjørn: ''En fortelling om fossen og samfunnet'', ISBN 8299425204, 1997.</ref> | ||