Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756
redigeringer
m
Legger til bilde.
m (Noen tillegg.) |
m (Legger til bilde.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Rødtvet''' er et strøk i [[Bydel Grorud]] i Oslo. Det omfatter bebyggelsen nord og nordvest for T-banen og motorveien ved [[Rødtvet T-banestasjon]], øst for [[Årvollåsen]]. | '''Rødtvet''' er et strøk i [[Bydel Grorud]] i Oslo. Det omfatter bebyggelsen nord og nordvest for T-banen og motorveien ved [[Rødtvet T-banestasjon]], øst for [[Årvollåsen]]. | ||
Navnet har strøket etter Rødtvet gård, gårdsnummer 90/1, som i dag har adresse Rødtvetveien 14. Første ledd har uviss opprinnelse, mens -tvet kommer av norrønt ''þveit'', som betyr "lite jorstykke". Gården er kjent fra middelalderen, og i et brev fra 1425 som er omtalt i Akershusregisteret, lå gården under klosteret på [[Hovedøya]]. Rødtvet var en av de helt få gårdene som var i drift på 1400-tallet, etter Svartedauden hadde lagt store deler av [[Groruddalen]] øde. Etter reformasjonen ble gården krongods, og i 1663 ble den solgt til biskop Henning Stockfleth. Våningshuset som står i dag er bygget av Anders Sørli i empirestil i 1825. | {{thumb|Roedtvet skole.jpg|Rødtvet skole, 2007}}Navnet har strøket etter Rødtvet gård, gårdsnummer 90/1, som i dag har adresse Rødtvetveien 14. Første ledd har uviss opprinnelse, mens -tvet kommer av norrønt ''þveit'', som betyr "lite jorstykke". Gården er kjent fra middelalderen, og i et brev fra 1425 som er omtalt i Akershusregisteret, lå gården under klosteret på [[Hovedøya]]. Rødtvet var en av de helt få gårdene som var i drift på 1400-tallet, etter Svartedauden hadde lagt store deler av [[Groruddalen]] øde. Etter reformasjonen ble gården krongods, og i 1663 ble den solgt til biskop Henning Stockfleth. Våningshuset som står i dag er bygget av Anders Sørli i empirestil i 1825. | ||
Gårdene [[Bredtvet]], Rødtvet og [[Øvre Kalbakken|Øvre]] og [[Nedre Kalbakken]] har i følge Kari Rognstad en lang felles historie<ref>2001,side 114-116</ref>. De to første ligger på nedsiden av Trondheimsveien, mens de to siste ligger på oversiden. Øvre Kalbakken ble utskilt fra Rødtvet 1780 og har gårdsnummeret felles - nummer 90. Bruksnummeret til Øvre Kalbakken ble da 2. | Gårdene [[Bredtvet]], Rødtvet og [[Øvre Kalbakken|Øvre]] og [[Nedre Kalbakken]] har i følge Kari Rognstad en lang felles historie<ref>2001,side 114-116</ref>. De to første ligger på nedsiden av Trondheimsveien, mens de to siste ligger på oversiden. Øvre Kalbakken ble utskilt fra Rødtvet 1780 og har gårdsnummeret felles - nummer 90. Bruksnummeret til Øvre Kalbakken ble da 2. | ||
På Rødtvet har det vært drevet mange slags småindustri, både i tilknytning til gården og ellers. Fra 1835 lå det teglverk her, dessuten har det vært steinindustri, kakkelovnfabrikk og pottemakeri. Fra 1960-årene bygget [[Selvaag]] og andre boligblokker her. [[Rødtvet skole]] åpnet i 1962 som barne- og ungdomsskole (seinere ble ungdomsskoledelen flyttet til [[Apalløkka skole|Apalløkka]]). [[Rødtvet kirke]] ble innviet i 1978. | På Rødtvet har det vært drevet mange slags småindustri, både i tilknytning til gården og ellers. Fra 1835 lå det teglverk her, dessuten har det vært steinindustri, kakkelovnfabrikk og pottemakeri. Fra 1960-årene bygget [[Selvaag]] og andre boligblokker her. [[Rødtvet skole]] åpnet i 1962 som barne- og ungdomsskole (seinere ble ungdomsskoledelen flyttet til [[Apalløkka skole|Apalløkka]]). [[Rødtvet kirke]] ble innviet i 1978. | ||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||