Rødven stavkirke: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|RodvenStavkirke-Rauma-Norwa.jpg|<small>Tegning: Halvard Hatlen</small>}} </onlyinclude> {{thumb høyre|Rodven-churches-Rauma-Norwa.jpg|Stavkirken og det nye kapellet ligger ikke langt fra hverandre, nede ved Rødvenfjorden. <br /><small>Foto: Halvard Hatlen</small>}}

<onlyinclude>'''[[Rødven stavkirke]]''' er en [[stavkirke]] i [[Rødven]], i [[Rauma kommune]] i [[Møre og Romsdal]]. Den ligger ikke langt fra [[Rødven kapell]], nede ved [[Rødvenfjorden]]. Det nye kapellet fungerer som kirke for Rødvenbygda. </onlyinclude>

 

Mange norske stavkirker har blitt revet, som følge av lover og offentlige direktiv, som krevde bygging av nye moderne kirker. Sammen med 27 andre norske stavkirker har den overlevd og er viktig kulturminner.

Rødven stavkirke er av ''nordvestlandstypen'' og langt enklere enn de rikere utsmykkede stavkirkene slik vi finner de blant annet i [[Sogn og Fjordane]] og [[Valdres]]. Rødven stavkirke har utvendige, ganske primitive avstivninger (støtter). Dette gjør at stavkirken ligner mer på et [[stolpehus]] enn en stavkirke. Slike utvendige avstivninger finnes ofte på nordvestlandstypen av stavkirker. Hos andre stavkirker er disse avstivningene innvendig og kan være rike på utsmykkninger (dekor).  

Det finnes lite skriftlig materiale om kirkens tidlige bygningshistorie. Det første koret var bue-formet og mye smalere enn dagens nokså store kor. Det er også ting som tyder på at kirken kan ha hatt [[svalgang]]er før [[1600-tallet]]. Kirken var heller ikke bordkledd til å begynne med, den kom i [[1649]]. Samme året ble kirken tjørebredd (kanskje var den det også tidligere). Tårnet ble restauret eller bygget opp på nytt.  Den innvendige dekoren på veggene er trolig fra 1600-tallet.  

I [[1712]], var kirken i en dårlig forfattning og det ble satt igang et omfattende arbeid med å redde kirken. Byggmester Hans Knutsen fra [[Molde]] ledet arbeidet. Kirken ble satt på plass på murene, der den opprinnelig stod. Det var nødvendig med endel utskifting av tømmer. Våpenhuset, tårnet og kanskje noe av takrytterne ble oppbygd på nytt. De utvendige skråstøttene ble byttet. Hele taket ble lagt på ny. Innredningen er fra [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]]. Alteret [[alter]] og [[prekestol]]en er fra 1712.  

Senere har det vært mindre utskiftninger, blant annet etter angrep av [[hakkespett]]. Vindu, iallefall de største i koret og skipet ble innsatt engang rundt [[1750]]. I 1790 fikk kirken [[teglstein]] på taket.

I [[1908]] overtok [[Fortidsminneforeningen]] (nasjonalt) ansvaret for Rødven stavkirke og da lokallaget i Romsdal ble stiftet i [[1974]] falt dette ansvart over på [[Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling|Romsdalsavdelingen]]. Det praktiske ansvaret med å etterse stavkirken har falt på bøndene i Rødven. Fra 1929 til 1977 hadde Knut K. Rødven ansvaret, fra 1977, Knut Otto Rødven. I 1977 mottok lokalaget av Fortidsminneforeningen i Romsdal en kulturpris fra [[Romsdals Fellesbank]] på kr. 10 000 kroner. Den gikk til arbeidet med Rødven stavkirke som har vært (er) foreningens største og kanskje viktigste prosjekt.

Utover på [[1900-tallet]] ble kirken grundig dokumentert. Først i [[1900]] av arkitekt H. Carsten (f. 1873), som tegnet av kirken. Senere i [[1962]]-[[1963]] av arkitekt Håkon Christie (f. 1922), som ledet et stort og grundig arbeide med å undersøke det bygningsmessige og arkitektoniske. Kirken ble nøyaktig opptegnet i målestokk 1:20 samtidig som den ble fotodokumentert. For å finne tilbake til den mer opprinnelige stavkirken ble bordkledning ute, tatt ned og satt opp igjen. Gulvet ble også tatt opp og undersøkt (under gulvet). All denne dokumentasjonen er oppbevart hos [[Riksantikvaren]].

I [[2003]] ble det gjordt nye undersøkelser gjennom [[Stavkyrkjeprogrammet]]. Tilstanden ble dokumentert og det ble forsøkt å reparere skadene. En rekke skader har opp gjennom tiden vært gjengangere, disse ble forsøkt elliminert for framtiden. Blant annet gjaldt det skader i og rundt tårnet.

[[kategori:Kirker i Rauma kommune]]