Røros Kobberverk: Forskjell mellom sideversjoner

Røros Kobberverk (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. mar. 2019 kl. 10:09

382 byte lagt til , 4. mar. 2019

ingen redigeringsforklaring

Arne Indseth (Arnei)

49

redigeringer

@@ Linje 4: / Linje 4: @@
 {{thumb|Smelthytta på Røros 48.JPG|Kobberbarre på museet på Røros.|Chris Nyborg|2014}}
 {{thumb|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg|[[Tømmerrenne]] ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]|1905}}
-'''[[Røros Kobberverk]]''' var et av de største og mest innbringende bergverka i Norge, og var i drift fra 1644 til 1977. Det første funnet av kobbermalm ble gjort i 1644, og to år senere ble bergstaden [[Røros]] grunnlagt ved gruva. Byen og gruveområdene er i dag et [[verdensarven|verdensarvsted]].
+'''[[Røros Kobberverk]]''' var et av de største og mest innbringende bergverka i Norge, og var i drift fra 1644 til 1977.
+Den første gruvedrifta ved Røros startet da Lorentz Lossius i 1644 fikk mutingsrett på en malmforekomst i Rauhåmmåren. Det ble etablert et gruveselskap som startet prøvedrift. Drifta ble imidlertid oppgitt etter kort tid. Lossius skjerpet videre i Storvola etter en anvisning av reinjegeren Hans Olsen Aasen. Lossius fant en rik forekomst, fikk mutingsrett og etablerte i 1645 et nytt gruveselskap som ble til Røros Kobberverk. Røros Kobberverk ble noen år senere (1668) slått sammen med selskapet i Rauhåmmåren. Starten på drifta i Rauhåmmåren regnes derfor som starten for Røros Kobberverk.
+Bergstaden og gruveområdene er i dag et [[verdensarven|verdensarvsted]].
 ==Historie==
-I 1645 fant Lorentz Lossius, etter anvisning av reinjegeren [[Hans Olsen Aasen (reinjeger)|Hans Olsen Aasen]], kobbermalm i [[Storvola]], omkring ni kilometer nordøst for Røros. Det kom raskt i gang gruvedrift for å hente ut det verdifulle metallet, og i 1646 fikk verket omfattende privilegier. De fikk blant annet definert en cirkumferens med radius på fire gamle mil (45,2 kilometer i dagens måleenheter) med sentrum i [[Gamle Storwartz gruve]] på det opprinnelige funnstedet. Innafor dette området kunne bare verket utnytte mineraler, skog og vassdrag til bergverksdrift. De kunne bruke [[statsallmenning]]ene kostnadsfritt, og de hadde krav på leveranser fra privat skog mot en godtgjørelse. Bøndene ble ilagt plikt til å drive transport og å brenne trekull. Til gjengjeld tilfalt en tiendedel av kobberet kongen.
+Det kom raskt i gang gruvedrift for å hente ut det verdifulle metallet, og i 1646 fikk verket omfattende privilegier. De fikk blant annet definert en cirkumferens med radius på fire gamle mil (45,2 kilometer i dagens måleenheter) med sentrum i [[Gamle Storwartz gruve]] på det opprinnelige funnstedet. Innafor dette området kunne bare verket utnytte mineraler, skog og vassdrag til bergverksdrift. De kunne bruke [[statsallmenning]]ene kostnadsfritt, og de hadde krav på leveranser fra privat skog mot en godtgjørelse. Bøndene ble ilagt plikt til å drive transport og å brenne trekull. Til gjengjeld tilfalt en tiendedel av kobberet kongen.
-I 1646 ble den første [[smeltehytte|smeltehytta]] bygd ved Hitterelva som renner gjennom Røros. Det ble etter hvert i alt 10  smeltehytter innafor cirkumferensen, og to utafor. Selv om malmen er tyngre enn trekull og ved, var volumet som trengtes for å drive [[smelteverk]]et så stort at det ble lettere å transportere malmen enn å sende alt kullet inn til ei sentral [[smeltehytte]].
+I 1646 ble den første [[smeltehytte|smeltehytta]] bygd ved Hitterelva 9 km sørvest for funngruva. Bergstaden Røros vokste etter hvert fram rundt smeltehytta. I alt ble det etablert 10  smeltehytter innafor cirkumferensen, og to utafor. Selv om malmen er tyngre enn trekull og ved, var volumet som trengtes for å drive [[smelteverk]]et så stort at det ble lettere å transportere malmen enn å sende alt kullet inn til ei sentral [[smeltehytte]].
 Det enorme behovet for ved og trekull - ikke bare til smelting, men også til [[fyrsetting]] i gruvene - førte til at skogen var uthogd opptil 25 kilometer fra Røros allerede rundt 1670, og fra begynnelsen av 1700-tallet måtte det meste hentes inn fra utafor cirkumferensen. Blant annet ble det i årene 1714 og 1764 gravd [[Fløtningskanalen Femunden-Feragen|en fløtningskanal]] mellom [[Femunden]] og [[Feragen]] gjennom Store og Lille Langtjern, med tilhørende [[tømmerrenne]]r i tre, slik at også trevirket fra de store områdene rundt Femunden også kunne utnyttes. Forbrenninga førte også til betydelig luftforurensning, som i sin tur førte til at skogen ikke vokste skikkelig opp igjen.