Røros kirke: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
 
(20 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 13: Linje 13:
| prestegjeld  = [[Røros prestegjeld|Røros]]
| prestegjeld  = [[Røros prestegjeld|Røros]]
| fellesråd    = [[Røros kirkelige fellesråd|Røros]]
| fellesråd    = [[Røros kirkelige fellesråd|Røros]]
| sokn         = [[Røros sokn|Røros]]
| sogn         = [[Røros sogn|Røros]]
| menighet      =
| menighet      =
| viet til      =  
| viet til      =  
Linje 22: Linje 22:
| materiale    = Stein
| materiale    = Stein
| mål          =  
| mål          =  
| tårn          = Vestttårn
| tårn          = Vesttårn
| støpul        =
| støpul        =
| takrytter    =
| takrytter    =
Linje 28: Linje 28:
| kor          =
| kor          =
| skip          =
| skip          =
| prekestol    = 1780-åra, av [[Peder Ellingsen]].
| prekestol    = 1780-åra, av [[Peder Ellingsen (treskjærer)|Peder Ellingsen]].
| døpefont      =
| døpefont      =
| alter        =
| alter        =
Linje 35: Linje 35:
| diverse      =
| diverse      =
}}
}}
<onlyinclude>
<includeonly>{{thumb|Røros kirke 106.JPG|Røros kirke sett fra området ved Hyttklokka.|Chris Nyborg|2014}}</includeonly>
<includeonly>{{thumb|Røros kirke 106.JPG|Røros kirke sett fra området ved Hyttklokka.|Chris Nyborg|2014}}</includeonly>
'''[[Røros kirke]]'''står i sentrum av [[Røros]] og er soknekirke for [[Røros sokn]]. Kirken ble reist i årene 1780 til 1784, og erstatta da [[Røros gamle kirke]] fra 1650. Med 1600 sitteplasser er den en av landets største kirker. Den kalles ofte ''Bergstadens Ziir'', det vil si [[bergstad]]ens pryd, og med sitt særegne eksteriør har den blitt lett gjenkjennelig symbol for Røros.
'''[[Røros kirke]]''' står i sentrum av [[Røros]] og er sognekirke for [[Røros sogn]]. Kirken ble reist i årene 1780 til 1784, og erstatta da [[Røros gamle kirke]] fra 1650. Med 1600 sitteplasser er den en av landets største kirker. Den kalles ofte ''Bergstadens Ziir'', det vil si [[bergstad]]ens pryd, og med sitt særegne eksteriør har den blitt et lett gjenkjennelig symbol for Røros. </onlyinclude>


==Historie==
==Historie==


Røros fikk sin første kirke i 1650, få år etter at bergstadens var grunnlagt. Den ble etter hvert skrøpelig, og den var også for liten for den voksende byen. I 1740 bemerka biskop [[Eiler Hagerup]] under en visitas at kirken hadde begynt å falle ned på sørsida, og i 1772 kunne biskop [[Johan Ernst Gunnerus]] notere at kirken var svært forfallen, og at det var planer om å rive den og bygge en større. Med kobberverkets store overskudd var det ikke noe problem å få reist en større kirke. Kobberverkets logo, kobbersymbolet og korslagte hammere, står over urskivene på tårnet. Denne logoen har senere også blitt [[Røros' kommunevåpen]]. Prisen for kirken var 23&nbsp;000 riksdaler, en betydelig som tilsvarte omkring 450 årslønner for en gruvearbeider. Allikvel utgjorde det bare mellom en tredjedel og en fjerdedal av kobberverkets årlige overskudd, så det gjorde ikke noe svært dramatisk innhogg i kassene.
Røros fikk sin første kirke i 1650, få år etter at bergstaden var grunnlagt. Den ble etter hvert skrøpelig, og den var også for liten for den voksende bergstaden. I 1740 bemerka biskop [[Eiler Hagerup]] under en visitas at kirken hadde begynt å falle ned på sørsida, og i 1772 kunne biskop [[Johan Ernst Gunnerus]] notere at kirken var svært forfallen, og at det var planer om å rive den og bygge en større. <onlyinclude>Med [[Røros Kobberverk]]s store overskudd var det ikke noe problem å få reist en større kirke. Kobberverkets logo, kobbersymbolet og korslagte hammere, står over urskivene på tårnet. Denne logoen har senere også blitt [[Røros' kommunevåpen]]. Prisen for kirken var 23&nbsp;000 [[Leksikon:Riksdaler|riksdaler]], en betydelig sum som tilsvarte omkring 450 årslønner for en gruvearbeider. Allikevel utgjorde det bare mellom en tredjedel og en fjerdedel av Kobberverkets årlige overskudd, så det gjorde ikke noe svært dramatisk innhogg i kassen.</onlyinclude>


Direktør [[Peder Hiort]], som er stedt til hvile i [[Peder Hiorts gravkapell]] på kirkegården, var øverste ansvarlige for prosessen. I likhet med alle som studerte på denne tida hadde han eksamen i teologi, og han var også interessert i byggekunst. [[Peter Leonard Neumann]] fra [[Trondheim]] var arkitekt, overstiger [[Henning Floer]] var byggleder og underbyggmester [[Svend Aspaas]] var murmester. Overbyggmester [[Peder Ellingsen]] var ansvarlig for trearbeidene, og bergskriver [[Bernt Hartz]] var innkjøps- og lønningsansvarlig. Med unntak av Neumann jobba alle disse til daglig for kobberverket, og de mottok en ekstra «Discretion», eller bonus, for sitt arbeid med kirken. Ellingsen og Aspaas var forøvrig også ansvarlig for flere andre kirker i [[Trøndelag]] og [[Hedmark]].  
Direktør [[Peder Hiort]], som er stedt til hvile i [[Peder Hiorts gravkapell]] på kirkegården, var øverste ansvarlige for prosessen. I likhet med alle som studerte på denne tida hadde han eksamen i teologi, og han var også interessert i byggekunst. [[Peter Leonard Neumann]] fra [[Trondheim]] var arkitekt, overstiger [[Henning Floer]] var byggleder og underbyggmester [[Svend Aspaas]] var murmester. Overbyggmester [[Peder Ellingsen (byggmester)|Peder Ellingsen]] var ansvarlig for trearbeidene, og bergskriver [[Bernt Hartz]] var innkjøps- og lønningsansvarlig. Med unntak av Neumann jobba alle disse til daglig for Kobberverket, og de mottok en ekstra «Discretion», eller bonus, for sitt arbeid med kirken. Ellingsen og Aspaas var for øvrig også ansvarlig for flere andre kirker i [[Trøndelag]] og [[Hedmark]].  


Kirken ble innvia 15. august 1784, tiende søndag etter Trinitatis. Biskop [[Marcus Frederik Bang]] forretta i vigselsgudstjenesten. Sokneprest [[Jens Abildgaard]] var ved dårlig helse, men deltok i gudstjenesten sammen med sin kapellan [[lars Finckenhagen]]. Også prestene [[Just Wide Coldevin]] fra [[Byneset prestegjeld|Byneset]], [[Peder Tønder Feldtmann]] fra [[Støren prestegjeld|Støren]] og [[Johan Tobias Hersleb]] fra [[Haltdalen prestegjeld|Haltdalen]] deltok.
Kirken ble innvia 15. august 1784, tiende søndag etter Trinitatis. Biskop [[Marcus Frederik Bang]] forretta i vigselsgudstjenesten. Sogneprest [[Jens Abildgaard]] var ved dårlig helse, men deltok i gudstjenesten sammen med sin kapellan [[Lars Finckenhagen]]. Også prestene [[Just Wide Coldevin]] fra [[Byneset prestegjeld|Byneset]], [[Peder Tønder Feldtmann]] fra [[Støren prestegjeld|Støren]] og [[Johan Tobias Hersleb]] fra [[Haltdalen prestegjeld|Haltdalen]] deltok.


Gamlekirken ble stående til nykirken var ferdig, for så å bli revet. I koret henger et bilde av gamlekirken.
Gamlekirken ble stående til nykirken var ferdig, for så å bli revet. I koret henger et bilde av gamlekirken.


I 1865 overdro kobberverket kirken til menigheten. Kirken benyttes til soknets vanlige gudstjenester, og den er også godt egna som konsertlokale. Under [[Vinterfestspillene (Røros)|Vinterfestspillene]] i mars hvert år er kirken hovedarena.  
I 1865 overdro Kobberverket kirken til menigheten. Kirken benyttes til sognets vanlige gudstjenester, og den er også godt egna som konsertlokale. Under [[Vinterfestspillene (Røros)|Vinterfestspillene]] i mars hvert år er kirken hovedarena.


Peder Hiorth la i sitt testamente inn et ønske om at kirken ikke skulle endres, og det har da heller ikke skjedd store endringer siden hans tid. Det ble satt inn fire store ovner i 1883; kirken hadde fram til dette ikke hatt noen oppvarming. I 1890 ble det satt inn et nytt orgel på venstre sidegalleri<ref>Kirken er orientert mer eller mindre nord-sør. Det som normalt ville vært nordre sidegalleri er derfor gjerne omtalt som det venstre, sett fra inngangen.</ref>. Under restaureringa 1908–1917 ble det lagt inn strøm og sentralvarme. I dag varmes kirken opp med fjernvarme. Det ble under restaureringa også lagt nederlandske leirfliser på gulvet ved alteret og i korsgangene, der tregulvet var svært nedslitt. I 1959 ble de originale fargene gjeninnført, med blågrå marmorering av treverket i galleriene og alterveggen.  
Peder Hiorth la i sitt testamente inn et ønske om at kirken ikke skulle endres, og det har da heller ikke skjedd store endringer siden hans tid. Det ble satt inn fire store ovner i 1883; kirken hadde fram til dette ikke hatt noen oppvarming. I 1890 ble det satt inn et nytt orgel på venstre sidegalleri<ref>Kirken er orientert mer eller mindre nord-sør. Det som normalt ville vært nordre sidegalleri er derfor gjerne omtalt som det venstre, sett fra inngangen.</ref> levert av orgelbygger Albert Hollenbach fra Neuruppin i [[Brandenburg]]. Under restaureringa 1908–1917 ble det lagt inn strøm og sentralvarme. I dag varmes kirken opp med fjernvarme. Det ble under restaureringa også lagt nederlandske leirfliser på gulvet ved alteret og i korsgangene, der tregulvet var svært nedslitt. I 1959 ble de originale fargene gjeninnført, med blågrå marmorering av treverket i galleriene og alterveggen.


==Kirkebygningen==
==Kirkebygningen==
{{thumb|Røros kirke, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T359 01 0180.jpg|Kirken fra nordvest, trolig tidlig på 1900-tallet.|C. Christensen Thomhav}}
{{thumb|Røros kirke, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T359 01 0180.jpg|Kirken fra nordvest, trolig tidlig på 1900-tallet.|C. Christensen Thomhav}}
{{thumb|Røros kirke 86.JPG|Kirken fra omtrent samme sted i 2014.|Chris Nyborg|2014}}
{{thumb|Røros kirke 86.JPG|Kirken fra omtrent samme sted i 2014.|Chris Nyborg|2014}}
Veggene er murt med stein, mens tak og indre struktur er i tømmer. Peder Ellingsen lagde to modeller av kirken under byggearbeidet, hvorav den ene er bevart. Den skiller seg en del fra det ferdige resultatet, og var derfor trolig et utkast. Om den andre modellen ligger nærmere kirken slik den ble seende ut er uvisst.
Veggene er murt opp av stein, mens tak og indre struktur er i tømmer. Peder Ellingsen lagde to modeller av kirken under byggearbeidet, hvorav den ene er bevart. Den skiller seg en del fra det ferdige resultatet, og var derfor trolig et utkast. Om den andre modellen ligger nærmere kirken slik den ble seende ut er uvisst.


Steinen som er brukt er skifer fra [[Sundlia (Røros)|Sundlia]] eller [[Gammelvollia]], og kalkstein fra [[Tolga]]. Det ble brent kalk på byggeplassen. Bak kirken er det anlagt terrasser, som nå er en del av kirkegårdsanlegget. Under bygginga var disse praktiske, fordi man etterhvert som kirken reiste seg kunne legge bru fra terrassene og kjøre steinlass rett ut. Arbeidet med kirken gikk nok raskere enn på mange andre bygg fra denne perioden, fordi bergverksfolkene var vant til å håndtere tunge løft på praktiske måter.
Steinen som er brukt er skifer fra [[Sundlia (Røros)|Sundlia]] eller [[Gammelvollia]], og kalkstein fra [[Tolga]]. Det ble brent kalk på byggeplassen. Bak kirken er det anlagt terrasser, som nå er en del av kirkegårdsanlegget. Under bygginga var disse praktiske, fordi man etterhvert som kirken reiste seg kunne legge bru fra terrassene og kjøre steinlass rett ut. Arbeidet med kirken gikk nok raskere enn på mange andre bygg fra denne perioden, fordi bergverksfolkene var vant til å håndtere tunge løft på praktiske måter.
Linje 63: Linje 64:
Kirken har et utstrakt åttekanta skip, noe som er mindre synlig fra utsiden enn i mange av de andre åttekanta kirkene. Denne formen, som gir en sentralkirke som kan romme mange mennesker, er typisk for Røros og området rundt, men spredde seg senere også til andre steder i landet. Byggestilen omtales gjerne som Røros-skolen, ettersom Røros kirke er inspirasjon og hovedverk.  
Kirken har et utstrakt åttekanta skip, noe som er mindre synlig fra utsiden enn i mange av de andre åttekanta kirkene. Denne formen, som gir en sentralkirke som kan romme mange mennesker, er typisk for Røros og området rundt, men spredde seg senere også til andre steder i landet. Byggestilen omtales gjerne som Røros-skolen, ettersom Røros kirke er inspirasjon og hovedverk.  


Trappehusene på begge sider av kirken, som førte opp til galleriene hvor de fattige hadde sine plasser, er bygd i tømmer. De er malt slik at de imiterer steinbygningen.
De utvendige trappehusene på begge sider av kirken, som førte opp til galleriene hvor de fattige hadde sine plasser, er bygd i tømmer. De er malt slik at de imiterer steinbygningen.


==Inventar==
==Inventar==
{{thumb|Roeros kyrkje interioer.jpg|Skip og kor med altervegg.|«Rosino»|2004}}
{{thumb|Roeros kyrkje interioer.jpg|Skip og kor med altervegg.|«Rosino»|2004}}
Ved innvielsen var det 1540 sitteplasser i kirken. Antallet har gått litt opp, slik at det nå er omkring 1600 plasser. Ut fra antallet det er plass til er den fortsatt landets femte største kirke. Benkene er utstyrt med dører, og det var opprinnelig manns- og kvinneside. Det er galleri på begge sider i tillegg til orgelgalleriet i vest. Det var tidligere en streng rangordning for plassering, med de kondisjonerte forrest, og så allmuen. Også innenfor disse gruppene avgjorde økonomisk og sosial status hvor langt fram man satt. De fattige hadde plass på galleriene, og det ble bygd utvendige trappehus som fører opp til disse. På fronten av orgelgalleriet finner man kongelosjen med riksvåpen og kobberverkets våpen. Ved siden av denne losjen er det losjer for [[berghauptmann]]en, [[bergskriver]]en og andre beamter.  
Ved innvielsen var det 1540 sitteplasser i kirken. Antallet har gått litt opp, slik at det nå er omkring 1600 plasser. Ut fra antallet det er plass til er den fortsatt landets femte største kirke. Benkene er utstyrt med dører, og det var opprinnelig manns- og kvinneside (høyre og venstre). Det er galleri på begge sider i tillegg til orgelgalleriet i vest. Det var tidligere en streng rangordning for plassering, med de kondisjonerte forrest, og så allmuen. Også innenfor disse gruppene avgjorde økonomisk og sosial status hvor langt fram man satt. De fattige hadde plass på galleriene, og det ble bygd utvendige trappehus som fører opp til disse. På fronten av orgelgalleriet finner man [[Losje (arkitektur)|kongelosjen]] med riksvåpen og Kobberverkets våpen. Ved siden av denne losjen er det losjer for [[berghauptmann]]en, [[bergskriver]]en og andre beamter.  


Alterpartiet består av en [[barokk]]fasade som dekker størstedelen av [[kor (arkitektur)|korets]] bredde. Maleriet over alteret viser «Innstiftelsen av nattverden», og er malt i 1792 av [[Johan Jørgen Lyng]]. Kammerherre [[Peter Frederik Suhm]] bekosta maleriet. Prekestolen er skåret av Peder Ellingsen; som nevnt over var han ansvarlig for trearbeidene i kirken. Den er plassert over alteret, noe man finner i flere kirker i området, samt i [[Kongsberg kirke]]. Plasseringen illustrerer viktigheten av prekenen under gudstjenesten; som prekestolen står over alteret, står prestens ord over nattverden. Denne idéen er henta både fra [[pietisme]] og rasjonalisme. Ellingsen har også skåret ut akantusrankene på alterringen.
Alterpartiet består av en [[barokk]]fasade som dekker størstedelen av [[kor (arkitektur)|korets]] bredde. Maleriet over alteret viser «Innstiftelsen av nattverden», og er malt i 1792 av [[Johan Jørgen Lyng]]. Kammerherre [[Peter Frederik Suhm]] bekosta maleriet. Prekestolen er skåret av Peder Ellingsen; som nevnt over var han ansvarlig for trearbeidene i kirken. Den er plassert over alteret, noe man finner i flere kirker i området, samt i [[Kongsberg kirke]]. Plasseringen illustrerer viktigheten av prekenen under gudstjenesten; som prekestolen står over alteret, står prestens ord over nattverden. Denne idéen er henta både fra [[pietisme]] og rasjonalisme. Ellingsen har også skåret ut akantusrankene på alterringen.
Linje 87: Linje 88:
[[Døpefont]]en er i [[kleberstein]], og ble laget i 1916. Skåla er fra 1705, og var en gave fra proviantskriver [[Anders Aalum]] og hustru Margrethe Hinderaal.
[[Døpefont]]en er i [[kleberstein]], og ble laget i 1916. Skåla er fra 1705, og var en gave fra proviantskriver [[Anders Aalum]] og hustru Margrethe Hinderaal.


Av andre klenodier i kirken kan nevnes Christian III-bibelen fra 1550 og en [[messehakel]] fra 1756.  
Av andre klenodier i kirken kan nevnes Christian III-bibelen fra 1550 og en [[messehakel]] fra 1756.


==Klokker==
==Klokker==
Linje 114: Linje 115:
Fil:Røros kirke 46.JPG|Orgelgalleriet med orgel fra 2012 ([[Ryde & Berg]] Opus 99 med 33 stemmer), kongelosje i midten og losjer for [[berghauptmann]]en, [[bergskriver]]en og andre beamter på sidene. {{byline|Chris Nyborg|2014}}
Fil:Røros kirke 46.JPG|Orgelgalleriet med orgel fra 2012 ([[Ryde & Berg]] Opus 99 med 33 stemmer), kongelosje i midten og losjer for [[berghauptmann]]en, [[bergskriver]]en og andre beamter på sidene. {{byline|Chris Nyborg|2014}}
Fil:Røros kirke 64.JPG|Høyre sidedør. Over døra malerier av Peder Andersen Lilje, Moses og Aron som ofrer. {{byline|Chris Nyborg|2014}}
Fil:Røros kirke 64.JPG|Høyre sidedør. Over døra malerier av Peder Andersen Lilje, Moses og Aron som ofrer. {{byline|Chris Nyborg|2014}}
Fil:Røros kirke 69.JPG|Vestre sidedør med maleriene «David med harpen» og «Kong Salomo i bønn» av Peder Andersen Lilje. {{byline|Chris Nyborg|2014}}  
Fil:Røros kirke 69.JPG|Vestre sidedør med maleriene «David med harpen» og «Kong Salomo i bønn» av Peder Andersen Lilje. {{byline|Chris Nyborg|2014}}
Fil:Røros kirke 52.JPG|Døpefont fra 1916. {{byline|Chris Nyborg|2014}}
</gallery>
</gallery>


Linje 125: Linje 127:
* «Røros kirke - Bergstadens Ziir» (brosjyre). Utg. Røros menighet / Destination Røros.
* «Røros kirke - Bergstadens Ziir» (brosjyre). Utg. Røros menighet / Destination Røros.
* {{Rørosboka 5}}
* {{Rørosboka 5}}
* Kvikne, And.: ''Røros kirke 1784–1934''. Røros. 1934.
* {{kartverket|979637}}
* {{kartverket|979637}}


[[Kategori:Kirker]]
 
[[Kategori:Kirker fra 1700-tallet]]
[[Kategori:Kirker fra 1700-tallet]]
[[Kategori:Åttekanta kirker]]
[[Kategori:Åttekanta kirker]]
[[kategori:Steinkirker]]
[[kategori:Steinkirker]]
[[Kategori:Valgkirkene]]
[[Kategori:Røros kommune]]
[[Kategori:Røros kommune]]
{{F2}}
{{artikkelkoord|62.57719|N|11.38808|Ø}}
{{bm}}
Skribenter
87 027

redigeringer