Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Historie
(lenke) |
|||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
Røros fikk sin første kirke i 1650, få år etter at bergstaden var grunnlagt. Den ble etter hvert skrøpelig, og den var også for liten for den voksende byen. I 1740 bemerka biskop [[Eiler Hagerup]] under en visitas at kirken hadde begynt å falle ned på sørsida, og i 1772 kunne biskop [[Johan Ernst Gunnerus]] notere at kirken var svært forfallen, og at det var planer om å rive den og bygge en større. <onlyinclude>Med [[Røros kobberverk]]s store overskudd var det ikke noe problem å få reist en større kirke. Kobberverkets logo, kobbersymbolet og korslagte hammere, står over urskivene på tårnet. Denne logoen har senere også blitt [[Røros' kommunevåpen]]. Prisen for kirken var 23 000 [[Leksikon:Riksdaler|riksdaler]], en betydelig sum som tilsvarte omkring 450 årslønner for en gruvearbeider. | Røros fikk sin første kirke i 1650, få år etter at bergstaden var grunnlagt. Den ble etter hvert skrøpelig, og den var også for liten for den voksende byen. I 1740 bemerka biskop [[Eiler Hagerup]] under en visitas at kirken hadde begynt å falle ned på sørsida, og i 1772 kunne biskop [[Johan Ernst Gunnerus]] notere at kirken var svært forfallen, og at det var planer om å rive den og bygge en større. <onlyinclude>Med [[Røros kobberverk]]s store overskudd var det ikke noe problem å få reist en større kirke. Kobberverkets logo, kobbersymbolet og korslagte hammere, står over urskivene på tårnet. Denne logoen har senere også blitt [[Røros' kommunevåpen]]. Prisen for kirken var 23 000 [[Leksikon:Riksdaler|riksdaler]], en betydelig sum som tilsvarte omkring 450 årslønner for en gruvearbeider. Allikevel utgjorde det bare mellom en tredjedel og en fjerdedel av kobberverkets årlige overskudd, så det gjorde ikke noe svært dramatisk innhogg i kassene.</onlyinclude> | ||
Direktør [[Peder Hiort]], som er stedt til hvile i [[Peder Hiorts gravkapell]] på kirkegården, var øverste ansvarlige for prosessen. I likhet med alle som studerte på denne tida hadde han eksamen i teologi, og han var også interessert i byggekunst. [[Peter Leonard Neumann]] fra [[Trondheim]] var arkitekt, overstiger [[Henning Floer]] var byggleder og underbyggmester [[Svend Aspaas]] var murmester. Overbyggmester [[Peder Ellingsen (byggmester)|Peder Ellingsen]] var ansvarlig for trearbeidene, og bergskriver [[Bernt Hartz]] var innkjøps- og lønningsansvarlig. Med unntak av Neumann jobba alle disse til daglig for kobberverket, og de mottok en ekstra «Discretion», eller bonus, for sitt arbeid med kirken. Ellingsen og Aspaas var forøvrig også ansvarlig for flere andre kirker i [[Trøndelag]] og [[Hedmark]]. | Direktør [[Peder Hiort]], som er stedt til hvile i [[Peder Hiorts gravkapell]] på kirkegården, var øverste ansvarlige for prosessen. I likhet med alle som studerte på denne tida hadde han eksamen i teologi, og han var også interessert i byggekunst. [[Peter Leonard Neumann]] fra [[Trondheim]] var arkitekt, overstiger [[Henning Floer]] var byggleder og underbyggmester [[Svend Aspaas]] var murmester. Overbyggmester [[Peder Ellingsen (byggmester)|Peder Ellingsen]] var ansvarlig for trearbeidene, og bergskriver [[Bernt Hartz]] var innkjøps- og lønningsansvarlig. Med unntak av Neumann jobba alle disse til daglig for kobberverket, og de mottok en ekstra «Discretion», eller bonus, for sitt arbeid med kirken. Ellingsen og Aspaas var forøvrig også ansvarlig for flere andre kirker i [[Trøndelag]] og [[Hedmark]]. | ||