136
redigeringer
Om bebyggelsen
(Mer historie hentet hovedsakelig fra bygdebok for Sørfold av A. Lind og Nordlandske handelsstedet av N. Ytreberg) |
(Om bebyggelsen) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Røsvik handelssted, Nordland - Riksantikvaren-T413 01 0051.jpg|miniatyr|Røsvik handelssted. Røsvik nedre (hovedgården) til høyre og Røsvik øvre til venstre. Stort fembøringsnaust ute i venstre | [[Fil:Røsvik handelssted, Nordland - Riksantikvaren-T413 01 0051.jpg|miniatyr|Røsvik handelssted før 1900. Røsvik nedre (hovedgården) til høyre og Røsvik øvre (øvergården) til venstre. Stort fembøringsnaust ute i venstre bildekant. Eier: Riksantikvaren]] | ||
'''Røsvik handelssted''' er et gammelt handelssted i nåværende [[Sørfold kommune]] i [[Nordland]]. Begynnelsen for Røsvik som handelssted begynte da [[Bygdefar|bygdefaret]] for [[Sørfold|Sørfolda]] ble lagt til gården i 1745. Fra 1772 fikk så brukeren [[Arnt Mørch]] bevilgning til å drive bondehandel på gården, som etterhvert vokste til et stort handelssted. Røsvika lå sentralt i krysningen av tre fjordarmer, hadde brukbar havn og forholdsvis gode forutsetninger for en storgård etter lokal målestokk. [[Røsvik kirke]] stod ferdig i 1883 og bygda ble fra da også kommunens åndelige sentrum. Det ble utover 1800-tallet utlagt en hel rekke husmannsplasser og senere solgt en rekke bruk fra hovedgården, noe som resulterte i en voldsom befolkningsvekst. Etter at riksveien ble lagt på østsida av Sørfolda i 1966, mistet etterhvert bygda mer av sin funksjon som sentrum. Ferga til [[Nordfold]] i [[Steigen]] gikk fra 1964 til 1991 og deretter har det generelt vært nedgangstider i bygda, som ble liggende avsides. Selve handelen ved handelsstedet er i dag nedlagt. | '''Røsvik handelssted''' er et gammelt handelssted i nåværende [[Sørfold kommune]] i [[Nordland]]. Begynnelsen for Røsvik som handelssted begynte da [[Bygdefar|bygdefaret]] for [[Sørfold|Sørfolda]] ble lagt til gården i 1745. Fra 1772 fikk så brukeren [[Arnt Mørch]] bevilgning til å drive bondehandel på gården, som etterhvert vokste til et stort handelssted. Røsvika lå sentralt i krysningen av tre fjordarmer, hadde brukbar havn og forholdsvis gode forutsetninger for en storgård etter lokal målestokk. [[Røsvik kirke]] stod ferdig i 1883 og bygda ble fra da også kommunens åndelige sentrum. Det ble utover 1800-tallet utlagt en hel rekke husmannsplasser og senere solgt en rekke bruk fra hovedgården, noe som resulterte i en voldsom befolkningsvekst. Etter at riksveien ble lagt på østsida av Sørfolda i 1966, mistet etterhvert bygda mer av sin funksjon som sentrum. Ferga til [[Nordfold]] i [[Steigen]] gikk fra 1964 til 1991 og deretter har det generelt vært nedgangstider i bygda, som ble liggende avsides. Selve handelen ved handelsstedet er i dag nedlagt. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Søren Normann tok over hele stedet og fortsatte gjestgiveriet mot 7 spesidaler i årlig avgift<ref name=":0" />. Det var Søren Normann som fikk reist den store hovedbygningen på handelsstedet. Dette skjedde i 1832 og denne inneholdt blant annet tingstue, noe som alltid tidligere hadde stått i Kjerringøy<ref name=":1">Lind, Asbjørn P.: ''Sørfold bygdebok''. Utg. Sørfold kommune. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009011304031}}.</ref>. Søren og Karen Normann fikk 11 barn, hvorav flere av sønnene ble boende i distriktet, ofte på gårder som Søren hadde ervervet for gjeld eller kjøpt av oppsitterne. Søren kjøpte Røsvik nedre i 1846 ved kongelig skjøte for 500 spd. og nabobruket Røsvik øvre (Øvergården) for 300 spd. i 1847 og satt dermed som eier av hele gården Røsvik. Søren Normann døde i 1869 og eiendommen Røsvik nedre med handelsstedet var da overlatt til en av de yngre sønnene Henrik Magnus Normann. Øvergården ble overtatt av en annen bror Elling<ref name=":1" />. | Søren Normann tok over hele stedet og fortsatte gjestgiveriet mot 7 spesidaler i årlig avgift<ref name=":0" />. Det var Søren Normann som fikk reist den store hovedbygningen på handelsstedet. Dette skjedde i 1832 og denne inneholdt blant annet tingstue, noe som alltid tidligere hadde stått i Kjerringøy<ref name=":1">Lind, Asbjørn P.: ''Sørfold bygdebok''. Utg. Sørfold kommune. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009011304031}}.</ref>. Søren og Karen Normann fikk 11 barn, hvorav flere av sønnene ble boende i distriktet, ofte på gårder som Søren hadde ervervet for gjeld eller kjøpt av oppsitterne. Søren kjøpte Røsvik nedre i 1846 ved kongelig skjøte for 500 spd. og nabobruket Røsvik øvre (Øvergården) for 300 spd. i 1847 og satt dermed som eier av hele gården Røsvik. Søren Normann døde i 1869 og eiendommen Røsvik nedre med handelsstedet var da overlatt til en av de yngre sønnene Henrik Magnus Normann. Øvergården ble overtatt av en annen bror Elling<ref name=":1" />. | ||
Henrik Normann var født i 1829 og giftet seg i 1862 med Johanne Regine Ellingsen født i 1836. Henrik drev stedet videre i en årrekke som handelsmann, poståpner og etterhvert dampskipsekspeditør. Henrik og Johanne flyttet i 1902 til [[Båstad (gård i Asker)|Båstad]] i [[Asker]] og overlot stedet til sønnen Søren Parelius Schjelderup Normann født i 1869. Den særdeles store brygga i tre etasjer ble oppført av Henrik Normann i 1895<ref name=":1" />. | Henrik Normann var født i 1829 og giftet seg i 1862 med Johanne Regine Ellingsen født i 1836. Henrik drev stedet videre i en årrekke som handelsmann, poståpner og etterhvert dampskipsekspeditør. I 1895 overtok Henrik broren Ellings bruk Røsvik øvre for gjeld, og Røsvika var deretter samlet på en hånd igjen. Henrik og Johanne flyttet i 1902 til [[Båstad (gård i Asker)|Båstad]] i [[Asker]] og overlot stedet til sønnen Søren Parelius Schjelderup Normann født i 1869. Den særdeles store brygga i tre etasjer ble oppført av Henrik Normann i 1895<ref name=":1" />. | ||
Søren Normann tok over handelsstedet i 1901 og i hans tid ble butikken ved handelsstedet flyttet opp til gården. Han giftet seg med Abigael Monsen født i 1882. Datteren Johanna Regine tok over stedet, hun giftet seg med sin tremenning Henrik Normann | Søren Normann tok over handelsstedet i 1901 og i hans tid ble butikken ved handelsstedet flyttet opp til gården. Han giftet seg med Abigael Monsen født i 1882. Datteren Johanna Regine tok over stedet, hun giftet seg med sin tremenning Henrik Normann fra handelsstedet [[Åbornes]] i [[Nordfold]] (Steigen). Henrik var sønnesønn til før nevnte Elling Normann i Øvergården. Handelen ved handelsstedet ble drevet av Henrik fram til 1977<ref name=":1" />, men ble siden leid bort og er i dag nedlagt. | ||
== Bebyggelsen == | == Bebyggelsen == | ||
Røsvik handelssted består av en stor samling bygninger, som er ordnet om to tun - et inntun og et uttun. Inntunet er omkranset av bebyggelse på tre sider og den fjerde er åpen mot sjøen - med flaggstanga i åpningen. Flaggstanga hadde tidligere et dueslag ved foten. Den store hovedbygningen ligger med gavlenden mot sjøen, med hageanlegget og lysthuset mot øst. Vest for hovedbygningen ligger de øvrige bygningene på gården, med driftsbygningen lengst mot vest<ref>https://arkitekturguide.uit.no/items/show/1162</ref>. Ved branntakstforretning i 1921 ble følgende bygninger nevnt på selve hovedgården: Hovedbygningen, stabbur, prestestuebygning, fiskehus, snekkerstue, borgstue, bakeri, ildhus, fjøs med låve, butikk, brygge og pakkhus, lillenaustet, stornaustet, landgangskai og nothjell. Bygningene var tilsammen forsikret for 160 000 kr<ref name=":1" />. Hovedbygningen, stabburet, kårstua, borgstua og bakeriet ble fredet ved tinglysning i 1942<ref name=":2">Svendsen, Ola Øgar: ''Fredede hus og anlegg''. Utg. Universitetsforl.. 1981. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012061808245}}.</ref>. Bebyggelsen på Øvergården ble leid ut, men ble revet først på 1930-tallet<ref name=":1" />. | |||
Hovedbygningen er oppført i 1832 med Søren Normann som byggherre. Den er 35,5 meter lang, 7,5 meter bred og oppført i to etasjer av laftet tømmer<ref name=":0" />. Bygningen har svaiet saltak og er i dag tekket med skifer, men var tidligere tekket med tegl. Bygningen er kledd med liggende panel som er malt gammelrosa, med hvite vindusomramminger. Mot gårdstunet har bygningen tre portaler, hvorav to av disse er utsmykket med kraftige profilerte overstykker. Bygningen ble sterkt brannskadet i februar 1972, men reddet og gjenoppbygget i modernisert stand kort tid etter<ref name=":2" />. | |||
Stabburet ligger tett inntil vestveggen til hovedbygningen og er også oppført i 1832 for Søren Normann. Det er oppsatt av laftet tømmer i to etasjer med saltak. Bygningen er i dag kledd av stående rødmalt panel og tekket med torv<ref name=":2" />. | |||
Kårstua består av østfløya av et sammenbygget hus. Det er bygget av Henrik Normann i 1870-årene. Kårstua er bygget av laftet tømmer i to etasjer, har saltak og er tekket med skifer. Bygningen er symmetrisk utformet mot nord og gårdstunet med hovedinngang på midten og to vinduer på hver side nede og oppe, med et vindu over døra i andre etasje. Bygningen er kledd med liggende hvitmalt panel og har grønne vindusomramminger<ref name=":2" />. | |||
Borgstua består av nordfløyen til det sammenbygde kår- og borgstuehuset og er som Kårstua bygget for Henrik Normann i 1870-årene. Det er laftet av tømmer i to etasjer, kledd med liggende panel, som er malt gammelrosa. Bygningen har hvite vindusomramminger og er tekket med torv. | |||
Bakeriet ligger lengst sør i anlegget på elvebakken, er av laftet tømmer i to etasjer, kledd med stående panel og har saltakskonstruksjon<ref name=":2" />. | |||
== Bildegalleri == | == Bildegalleri == | ||