Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
lenkefiks
m (lenking) |
m (lenkefiks) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
|fylke=Akershus | |fylke=Akershus | ||
|gnr=104}} | |gnr=104}} | ||
'''[[Røykås (Lørenskog)|Røykås]]''' er en matrikkelgård i [[Lørenskog kommune]], gnr. 104. Røykås grenser i vest til [[Lysås]] og [[Oslo]], i nord til [[Robsrud]], i øst til [[Rasta]] og [[Vallerud]] og i sør til [[Hauger (Lørenskog)|Nordre Hauger]]. | '''[[Røykås (Lørenskog)|Røykås]]''' er en matrikkelgård i [[Lørenskog kommune]], gnr. 104. Røykås grenser i vest til [[Lysås (Lørenskog)|Lysås]] og [[Oslo kommune|Oslo]], i nord til [[Robsrud (Lørenskog)|Robsrud]], i øst til [[Rasta (Lørenskog)|Rasta]] og [[Vallerud (Lørenskog)|Vallerud]] og i sør til [[Hauger (Lørenskog)|Nordre Hauger]]. | ||
Den gamle uttalen er ''røi`kås'', men da gårdsnavnet ikke er nevnt i kilder fra før [[1600-tallet]], er opprinnelsen uklar. Første ledd kan komme av ''raukr'', som har betydningen liten stakk av kornbånd. Gården ble ryddet som plass under Lysås ca. [[1620]] og utskilt som egen gård i [[1649]], men kan ha vært i hevd i [[middelalderen]]. På et tidspunkt kan Røykås ha vært åkerareal for en annen gård, noe som passer med tolkningen av navnet. Da Røykås ble selvstendig, var gården [[krongods]], men etter kort tid ble den [[borgergods]]. Røykås var ellers én av tre gårder i Lørenskog som ble brent av svenskene i [[1716]]. | Den gamle uttalen er ''røi`kås'', men da gårdsnavnet ikke er nevnt i kilder fra før [[1600-tallet]], er opprinnelsen uklar. Første ledd kan komme av ''raukr'', som har betydningen liten stakk av kornbånd. Gården ble ryddet som plass under Lysås ca. [[1620]] og utskilt som egen gård i [[1649]], men kan ha vært i hevd i [[middelalderen]]. På et tidspunkt kan Røykås ha vært åkerareal for en annen gård, noe som passer med tolkningen av navnet. Da Røykås ble selvstendig, var gården [[krongods]], men etter kort tid ble den [[borgergods]]. Røykås var ellers én av tre gårder i Lørenskog som ble brent av svenskene i [[1716]]. | ||
Midt på [[1800-tallet]] var Røykås underbruk til andre gårder, og eierne solgte deler av gården unna. Fra [[1860]] kom hovedbruket i selveie, men ved en overdragelse i [[1872]] ble skogen skilt ut. Hovedbruket var i drift fram til [[1959]], da Lørenskog kommune fikk bygsle arealene. Da [[Bertel O. Steen]] skulle etablere seg i Lørenskog, sørget kommunen for å få kjøpt Røykås, og de tidligere jordene på gården benyttes nå til nærings- og industribygg. Hovedhuset og [[drengestue|drengestua]] på Røykås, som har adresse Røykåskroken 9, står ennå. [[Låve]]n lå nord for disse bygningene. Et av de andre brukene på Røykås var [[Svingen (Lørenskog)|Svingen]], som lå der Gamleveien 21–27 nå ligger. | Midt på [[1800-tallet]] var Røykås underbruk til andre gårder, og eierne solgte deler av gården unna. Fra [[1860]] kom hovedbruket i selveie, men ved en overdragelse i [[1872]] ble skogen skilt ut. Hovedbruket var i drift fram til [[1959]], da Lørenskog kommune fikk bygsle arealene. Da [[Bertel O. Steen]] skulle etablere seg i Lørenskog, sørget kommunen for å få kjøpt Røykås, og de tidligere jordene på gården benyttes nå til nærings- og industribygg. Hovedhuset og [[drengestue|drengestua]] på Røykås, som har adresse Røykåskroken 9, står ennå. [[Låve]]n lå nord for disse bygningene. Et av de andre brukene på Røykås var [[Svingen (Lørenskog)|Svingen]], som lå der [[Gamleveien (Lørenskog)|Gamleveien]] 21–27 nå ligger. | ||
Den fraskilte skogen på Røykås ble tidlig utparsellert, og i [[mellomkrigstida]] var [[Røykåsskogen]] et populært sted for oslofolk som ville bygge hytter. Mange hadde for dårlig økonomi til å skaffe seg noe bedre sted å bo og benyttet derfor hyttene som faste boliger. Til minne om dette står den såkalte [[Røykåshytta]] på [[Lørenskog bygdemuseum]]. Mange av disse fritidsboligene ble siden omgjort til helårsboliger. [[Røykåsskogen Vel]] ble stiftet i [[1927]]. | Den fraskilte skogen på Røykås ble tidlig utparsellert, og i [[mellomkrigstida]] var [[Røykåsskogen]] et populært sted for oslofolk som ville bygge hytter. Mange hadde for dårlig økonomi til å skaffe seg noe bedre sted å bo og benyttet derfor hyttene som faste boliger. Til minne om dette står den såkalte [[Røykåshytta]] på [[Lørenskog bygdemuseum]]. Mange av disse fritidsboligene ble siden omgjort til helårsboliger. [[Røykåsskogen Vel]] ble stiftet i [[1927]]. | ||