Røyse (Østre Toten gnr. 208/2): Forskjell mellom sideversjoner

Røyse var et ganske stort småbruk, og fødde på 1950-tallet to hester og fire kuer. Familien her har allikevel hatt behov for attåtnæring. Mennene i familien dreiv med tømmerhogging og -kjøring om vinteren, mens damene vevde. I 1900-folketellinga er det oppgitt at Johanne Beate Røise dreiv med veving, mens i 1910 var to av døtrene hennes (Klara og Nina) sysselsatt med gardinveving. Områdetet Skreien var en del av den såkalte [[Vevegrenda]] på Toten, som hadde lange tradisjoner for denne typen kvinnelig husflid. Fra ca. 1900 til 1920 var det gardinveving som dominerte, med H.J. Hveem på [[Kapp]] og Joh. Narum på [[Lena]] som de store forleggerne. Hver hadde om lag 100 vevekoner som tok imot garn og leverte tilbake gardinvev. «Aldri var det slikt liv i butikken som når flokker av vevekoner oppe fra Skreia og Lensbygda kom med gardinbunkene sine og for å hente nye garnpakker». Ei av døtrene på Røyse, Nelly (1927-86), var seinere ansatt ved [[Landheim Veveri]] på [[Skreia]].