Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
(tilleggsopplysning) |
(tillegg om veving) |
||
Linje 22: | Linje 22: | ||
Bruket ble i 1882 fradelt garden [[Skulerud (Skreien)|Skulerud]]. Johanne Beate Røise var fra Skulerud, og hun og mannen Karl fikk delt fra den gamle Skulerudsætra (skjøtet er tinglyst i 1889). Også andre søsken fikk jord fra Skulerud og bygde opp nye bruk (Nord-Skulerud/bnr. 3, Lundgård/bnr. 5, Vestgård/bnr. 7 (??), også andre?). Røyse er fortsatt i samme slekts eie. I 1932 gikk Røyse på tvangsauksjon, i likhet med svært mange andre småbruk, men eieren Oskar Slåttum fikk året etter kjøpt det tilbake. Bygningen, oppført rundt 1895, står ennå, og er det eldste huset på bruket. | Bruket ble i 1882 fradelt garden [[Skulerud (Skreien)|Skulerud]]. Johanne Beate Røise var fra Skulerud, og hun og mannen Karl fikk delt fra den gamle Skulerudsætra (skjøtet er tinglyst i 1889). Også andre søsken fikk jord fra Skulerud og bygde opp nye bruk (Nord-Skulerud/bnr. 3, Lundgård/bnr. 5, Vestgård/bnr. 7 (??), også andre?). Røyse er fortsatt i samme slekts eie. I 1932 gikk Røyse på tvangsauksjon, i likhet med svært mange andre småbruk, men eieren Oskar Slåttum fikk året etter kjøpt det tilbake. Bygningen, oppført rundt 1895, står ennå, og er det eldste huset på bruket. | ||
== | == Veving som attåtnæring == | ||
Røyse var et ganske stort småbruk, og fødde på 1950-tallet to hester og fire kuer. Familien her har allikevel hatt behov for attåtnæring. Mennene i familien dreiv med tømmerhogging og -kjøring om vinteren, mens damene vevde | Røyse var et ganske stort småbruk, og fødde på 1950-tallet to hester og fire kuer. Familien her har allikevel hatt behov for attåtnæring. Mennene i familien dreiv med tømmerhogging og -kjøring om vinteren, mens damene vevde. I 1900-folketellinga er det oppgitt at Johanne Beate Røise dreiv med veving, mens i 1910 var to av døtrene hennes (Klara og Nina) sysselsatt med gardinveving. Områdetet Skreien var en del av den såkalte [[Vevegrenda]] på Toten, som hadde lange tradisjoner for denne typen kvinnelig husflid. Fra ca. 1900 til 1920 var det gardinveving som dominerte, med H.J. Hveem på [[Kapp]] og Joh. Narum på [[Lena]] som de store forleggerne. Hver hadde om lag 100 vevekoner som tok imot garn og leverte tilbake gardinvev. «Aldri var det slikt liv i butikken som når flokker av vevekoner oppe fra Skreia og Lensbygda kom med gardinbunkene sine og for å hente nye garnpakker». Ei av døtrene på Røyse, Nelly (1927-86), var seinere ansatt ved [[Landheim Veveri]] på [[Skreia]]. | ||
== Eiere == | == Eiere == |