Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Konservativ kvinnesaksforkjemper: Gjør om bildetekst
Ingen redigeringsforklaring |
(→Konservativ kvinnesaksforkjemper: Gjør om bildetekst) |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Ragna Nielsen var på en gang utfordrende og konserverende, og med tiden hevdet hun et mer konservativt syn på f.eks. stemmerett og arveretten til barn født utenfor ekteskap. Hun angrep etter hvert Venstre fordi de sviktet kvinnene i stemmerettskampen, men høyrekvinne ble hun aldri. Hun var standsbevisst, opptatt av selververvende kvinners interesser og individstatus og en beundret taler. Hun så kvinnesaken i sammenheng med spørsmål om å bedre barns og unges utdannelse og samfunnets moral. Hun underviste ubemidlede kvinner gratis i NKFs regi, stod på [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s side i sedelighetsfeiden, angrep kirkens kvinnesyn, forsvarte [[Christian Krohg]]s Albertine og støttet fyrstikkarbeiderskenes streik. Som litteraturkritiker tolket hun ofte [[Henrik Ibsen|Ibsen]]s, Bjørnsons og [[Jonas Lie|Lie]]s diktning i et kjønnsperspektiv. Hun førte en fremragende penn og var en populær møteleder. | Ragna Nielsen var på en gang utfordrende og konserverende, og med tiden hevdet hun et mer konservativt syn på f.eks. stemmerett og arveretten til barn født utenfor ekteskap. Hun angrep etter hvert Venstre fordi de sviktet kvinnene i stemmerettskampen, men høyrekvinne ble hun aldri. Hun var standsbevisst, opptatt av selververvende kvinners interesser og individstatus og en beundret taler. Hun så kvinnesaken i sammenheng med spørsmål om å bedre barns og unges utdannelse og samfunnets moral. Hun underviste ubemidlede kvinner gratis i NKFs regi, stod på [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s side i sedelighetsfeiden, angrep kirkens kvinnesyn, forsvarte [[Christian Krohg]]s Albertine og støttet fyrstikkarbeiderskenes streik. Som litteraturkritiker tolket hun ofte [[Henrik Ibsen|Ibsen]]s, Bjørnsons og [[Jonas Lie|Lie]]s diktning i et kjønnsperspektiv. Hun førte en fremragende penn og var en populær møteleder. | ||
[[Bilde:Ragna Nielsens skole.jpg|thumb|Ragna Nielsen stiftet og drev den første fellesskolen for gutter og jenter i landet (1885). Bildet viser 6. klasse ved Ragna Nielsens skole i Nordahl Bruns gate 22 i Kristiania (ukjent fotograf | [[Bilde:Ragna Nielsens skole.jpg|thumb|Ragna Nielsen stiftet og drev den første fellesskolen for gutter og jenter i landet (1885). Bildet viser 6. klasse ved Ragna Nielsens skole i Nordahl Bruns gate 22 i Kristiania (ukjent fotograf, original i Oslo museum.]] | ||
== Ragna Nielsens skole == | == Ragna Nielsens skole == | ||
Ragna Nielsens skole åpnet som privat pikeskole 1885. Men målet – fellesundervisning – ble snart gjennomført. Hun ble den første kvinnelige gymnasbestyrer i Norge. Hun holdt småskole og realskole om formiddagen, gymnas om ettermiddagen. Realskolen og det toårige gymnaset, der elevene sparte ett års tid og penger, dannet bærebjelkene. Latin- og realskolen ble mye av en eliteskole i de første år, med imponerende eksamensresultater. Den stod for noe reformpreget og nytt, bl.a. brukte hun konsekvent både menn og kvinner som lærerkrefter. Tre år etter hennes død ble skolen nedlagt. | Ragna Nielsens skole åpnet som privat pikeskole 1885. Men målet – fellesundervisning – ble snart gjennomført. Hun ble den første kvinnelige gymnasbestyrer i Norge. Hun holdt småskole og realskole om formiddagen, gymnas om ettermiddagen. Realskolen og det toårige gymnaset, der elevene sparte ett års tid og penger, dannet bærebjelkene. Latin- og realskolen ble mye av en eliteskole i de første år, med imponerende eksamensresultater. Den stod for noe reformpreget og nytt, bl.a. brukte hun konsekvent både menn og kvinner som lærerkrefter. Tre år etter hennes død ble skolen nedlagt. | ||