Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
større bilder
mIngen redigeringsforklaring |
(større bilder) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb høyre|Ragna Vilhelmine Nielsen 1865.jpg|Ragna Vilhelmine Nielsen, 20 år gammel. På dette tidspunktet hadde hun allerede jobbet 5 år som lærer.|Peter Petersen}} | ||
'''[[Ragna Nielsen|Ragna Vilhelmine Nielsen]]''' (født Ullmann 17. juli [[1845]] i Kristiania, død 29. september [[1924]] samme sted) var pedagog, skolebestyrer og kvinnesaksforkjemper. Hun var [[De første kvinnene i bystyret i Kristiania|en av de seks første kvinnelige bystyrerepresentantene]] i [[Kristiania]], hvor hun representerte [[Kvindestemmeretsforeningen]] fra [[1901]] til [[1904]]. Ragna Nielsen var med på stiftingen av [[Norsk Kvindesagsforening]] i [[1884]], der hun også var formann i periodene 1886-1888 og 1889-1895. I 1955 ble [[Ragna Nielsens vei (Oslo)|Ragna Nielsens vei]] på [[Tonsenhagen]] i [[Oslo]] oppkalt etter henne. </onlyinclude> | '''[[Ragna Nielsen|Ragna Vilhelmine Nielsen]]''' (født Ullmann 17. juli [[1845]] i Kristiania, død 29. september [[1924]] samme sted) var pedagog, skolebestyrer og kvinnesaksforkjemper. Hun var [[De første kvinnene i bystyret i Kristiania|en av de seks første kvinnelige bystyrerepresentantene]] i [[Kristiania]], hvor hun representerte [[Kvindestemmeretsforeningen]] fra [[1901]] til [[1904]]. Ragna Nielsen var med på stiftingen av [[Norsk Kvindesagsforening]] i [[1884]], der hun også var formann i periodene 1886-1888 og 1889-1895. I 1955 ble [[Ragna Nielsens vei (Oslo)|Ragna Nielsens vei]] på [[Tonsenhagen]] i [[Oslo]] oppkalt etter henne. </onlyinclude> | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Konservativ kvinnesaksforkjemper == | == Konservativ kvinnesaksforkjemper == | ||
{{thumb høyre|Ragna Nielsens skole.jpg|Ragna Nielsen stiftet og drev den første fellesskolen for gutter og jenter i landet (1885). Bildet viser 6. klasse ved Ragna Nielsens skole i Nordahl Bruns gate 22 i Kristiania.|Ukjent, original i Oslo museum.}} | |||
Sammen med moren og broren [[Viggo Ullmann]] støttet Ragna Nielsen [[Venstre]], og var blant innbyderne til Norsk Kvindesagsforening (NKF) 1884. Hun var først sekretær, så formann i NKF i to perioder, 1886–88 og 1889–95. Utviklingsoptimisme, sosialt ansvar, emansipasjonsideer og reformtenkning preget hennes kvinnesaksarbeid. Kravet var fri adgang for kvinner til alle yrker og utdanningsfelt og full likestilling når det gjaldt juridiske og samfunnsborgerlige rettigheter. Hun virket for snarlige endringer – og for å endre folks tankegang. | Sammen med moren og broren [[Viggo Ullmann]] støttet Ragna Nielsen [[Venstre]], og var blant innbyderne til Norsk Kvindesagsforening (NKF) 1884. Hun var først sekretær, så formann i NKF i to perioder, 1886–88 og 1889–95. Utviklingsoptimisme, sosialt ansvar, emansipasjonsideer og reformtenkning preget hennes kvinnesaksarbeid. Kravet var fri adgang for kvinner til alle yrker og utdanningsfelt og full likestilling når det gjaldt juridiske og samfunnsborgerlige rettigheter. Hun virket for snarlige endringer – og for å endre folks tankegang. | ||
Ragna Nielsen var på en gang utfordrende og konserverende, og med tiden hevdet hun et mer konservativt syn på f.eks. stemmerett og arveretten til barn født utenfor ekteskap. Hun angrep etter hvert Venstre fordi de sviktet kvinnene i stemmerettskampen, men høyrekvinne ble hun aldri. Hun var standsbevisst, opptatt av selververvende kvinners interesser og individstatus og en beundret taler. Hun så kvinnesaken i sammenheng med spørsmål om å bedre barns og unges utdannelse og samfunnets moral. Hun underviste ubemidlede kvinner gratis i NKFs regi, stod på [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s side i sedelighetsfeiden, angrep kirkens kvinnesyn, forsvarte [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]]s ''Albertine'' og støttet fyrstikkarbeiderskenes streik. Som litteraturkritiker tolket hun ofte [[Henrik Ibsen|Ibsen]]s, Bjørnsons og [[Jonas Lie|Lie]]s diktning i et kjønnsperspektiv. Hun førte en fremragende penn og var en populær møteleder. | Ragna Nielsen var på en gang utfordrende og konserverende, og med tiden hevdet hun et mer konservativt syn på f.eks. stemmerett og arveretten til barn født utenfor ekteskap. Hun angrep etter hvert Venstre fordi de sviktet kvinnene i stemmerettskampen, men høyrekvinne ble hun aldri. Hun var standsbevisst, opptatt av selververvende kvinners interesser og individstatus og en beundret taler. Hun så kvinnesaken i sammenheng med spørsmål om å bedre barns og unges utdannelse og samfunnets moral. Hun underviste ubemidlede kvinner gratis i NKFs regi, stod på [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s side i sedelighetsfeiden, angrep kirkens kvinnesyn, forsvarte [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]]s ''Albertine'' og støttet fyrstikkarbeiderskenes streik. Som litteraturkritiker tolket hun ofte [[Henrik Ibsen|Ibsen]]s, Bjørnsons og [[Jonas Lie|Lie]]s diktning i et kjønnsperspektiv. Hun førte en fremragende penn og var en populær møteleder. | ||
== Ragna Nielsens skole == | == Ragna Nielsens skole == | ||
| Linje 26: | Linje 25: | ||
== Politikeren == | == Politikeren == | ||
Ragna Nielsen var kommunestyrerepresentant 1901–04 og blant de første seks | Ragna Nielsen var kommunestyrerepresentant 1901–04 og blant de første seks kvinnene som ble innvalgt i Kristiania på Kvindestemmeretsforeningens upolitiske liste. Dels av valgtaktiske grunner hadde hun støttet en stemmerettsløsning med en inntektsgrense for kvinner. 1898 talte hun sågar mot alminnelig kvinnelig stemmerett. Hun fant ikke kvinnene modne og samfunnsbevisste nok og refset ofte sine medsøstre. Kvinnesaksforeningens praktiske linje rundt århundreskiftet avviste hun og krevde et ideelt-utopisk perspektiv. | ||
== Spiritisme == | == Spiritisme == | ||
{{thumb høyre|Ragna Nielsens vei Oslo 2012.jpg|Ragna Nielsens vei på Tonsenhagen i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
Spiritismen tuftet på kristendommens grunn ble en merkesak. 1917 var Ragna Nielsen medstifter av [[Norsk Selskap for Psykisk Forskning]]. Hun trodde på en forbindelse mellom levende og døde og praktiserte såkalt automatisk skrift og samtaler med avdøde. Hun publiserte slike samtaler og provoserte mange. | Spiritismen tuftet på kristendommens grunn ble en merkesak. 1917 var Ragna Nielsen medstifter av [[Norsk Selskap for Psykisk Forskning]]. Hun trodde på en forbindelse mellom levende og døde og praktiserte såkalt automatisk skrift og samtaler med avdøde. Hun publiserte slike samtaler og provoserte mange. | ||