291 440
redigeringer
m
lenkeretting
(fikser litt på utdraget) |
m (lenkeretting) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Sammen med moren og broren [[Viggo Ullmann]] støttet Ragna Nielsen [[Venstre]], og var blant innbyderne til Norsk Kvindesagsforening (NKF) 1884. Hun var først sekretær, så formann i NKF i to perioder, 1886–88 og 1889–95. Utviklingsoptimisme, sosialt ansvar, emansipasjonsideer og reformtenkning preget hennes kvinnesaksarbeid. Kravet var fri adgang for kvinner til alle yrker og utdanningsfelt og full likestilling når det gjaldt juridiske og samfunnsborgerlige rettigheter. Hun virket for snarlige endringer – og for å endre folks tankegang. | Sammen med moren og broren [[Viggo Ullmann]] støttet Ragna Nielsen [[Venstre]], og var blant innbyderne til Norsk Kvindesagsforening (NKF) 1884. Hun var først sekretær, så formann i NKF i to perioder, 1886–88 og 1889–95. Utviklingsoptimisme, sosialt ansvar, emansipasjonsideer og reformtenkning preget hennes kvinnesaksarbeid. Kravet var fri adgang for kvinner til alle yrker og utdanningsfelt og full likestilling når det gjaldt juridiske og samfunnsborgerlige rettigheter. Hun virket for snarlige endringer – og for å endre folks tankegang. | ||
Ragna Nielsen var på en gang utfordrende og konserverende, og med tiden hevdet hun et mer konservativt syn på f.eks. stemmerett og arveretten til barn født utenfor ekteskap. Hun angrep etter hvert Venstre fordi de sviktet kvinnene i stemmerettskampen, men høyrekvinne ble hun aldri. Hun var standsbevisst, opptatt av selververvende kvinners interesser og individstatus og en beundret taler. Hun så kvinnesaken i sammenheng med spørsmål om å bedre barns og unges utdannelse og samfunnets moral. Hun underviste ubemidlede kvinner gratis i NKFs regi, stod på [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s side i sedelighetsfeiden, angrep kirkens kvinnesyn, forsvarte [[Christian Krohg]]s Albertine og støttet fyrstikkarbeiderskenes streik. Som litteraturkritiker tolket hun ofte [[Henrik Ibsen|Ibsen]]s, Bjørnsons og [[Jonas Lie|Lie]]s diktning i et kjønnsperspektiv. Hun førte en fremragende penn og var en populær møteleder. | Ragna Nielsen var på en gang utfordrende og konserverende, og med tiden hevdet hun et mer konservativt syn på f.eks. stemmerett og arveretten til barn født utenfor ekteskap. Hun angrep etter hvert Venstre fordi de sviktet kvinnene i stemmerettskampen, men høyrekvinne ble hun aldri. Hun var standsbevisst, opptatt av selververvende kvinners interesser og individstatus og en beundret taler. Hun så kvinnesaken i sammenheng med spørsmål om å bedre barns og unges utdannelse og samfunnets moral. Hun underviste ubemidlede kvinner gratis i NKFs regi, stod på [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s side i sedelighetsfeiden, angrep kirkens kvinnesyn, forsvarte [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]]s ''Albertine'' og støttet fyrstikkarbeiderskenes streik. Som litteraturkritiker tolket hun ofte [[Henrik Ibsen|Ibsen]]s, Bjørnsons og [[Jonas Lie|Lie]]s diktning i et kjønnsperspektiv. Hun førte en fremragende penn og var en populær møteleder. | ||
[[Bilde:Ragna Nielsens skole.jpg|thumb|Ragna Nielsen stiftet og drev den første fellesskolen for gutter og jenter i landet (1885). Bildet viser 6. klasse ved Ragna Nielsens skole i Nordahl Bruns gate 22 i Kristiania (ukjent fotograf, original i Oslo museum).]] | [[Bilde:Ragna Nielsens skole.jpg|thumb|Ragna Nielsen stiftet og drev den første fellesskolen for gutter og jenter i landet (1885). Bildet viser 6. klasse ved Ragna Nielsens skole i Nordahl Bruns gate 22 i Kristiania (ukjent fotograf, original i Oslo museum).]] | ||