Ragnar Vogt (1870–1943): Forskjell mellom sideversjoner

{{bm}}
({{bm}})
 
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre| Ragnar Vogt foto 1920.jpg|Foto av Ragnar Vogt fra 1920. |Ukjent/ National Photo Company Collection (Library of Congress).}}
<onlyinclude>{{thumb| Ragnar Vogt foto 1920.jpg|Foto av Ragnar Vogt fra 1920. |Ukjent/ National Photo Company Collection (Library of Congress).}}
'''[[Ragnar Vogt (1870–1943)|Ragnar Vogt]]''' (født 17. juni 1870 i nåværende [[Tvedestrand kommune]], død 21. januar 1943) var lege, Norges første professor i psykiatri. Han var også en sentral deltaker i eugenikkdebatten i mellomkrigstida, og han var en aktiv avholdsmann.
'''[[Ragnar Vogt (1870–1943)|Ragnar Vogt]]''' (født 17. juni 1870 i nåværende [[Tvedestrand kommune]], død 21. januar 1943) var lege, Norges første professor i psykiatri. Han var også en sentral deltaker i eugenikkdebatten i mellomkrigstida, og han var aktiv avholdsmann.
</onlyninclude>
</onlyinclude>


== Familie ==
== Familie ==
Ragnar Vogt  var sønn av lege Olaus Fredrik Sand Vogt (1829-93) og Mathilde Eliza (“Elise”) Lie (1835–93). Han var først gift (1897) med jordmor Karen Mathea Olsen (1873-1917), deretter,  i 1918 som enkemann, med pianist Gunhild Svang (1875-1974). Begge konene er gravlagt med ham.  
Ragnar Vogt  var sønn av lege Olaus Fredrik Sand Vogt (1829-93) og Mathilde Eliza (“Elise”) Lie (1835–93). Han var først gift (1897) med jordmor Karen Mathea Olsen (1873-1917), deretter,  i 1918 som enkemann, med pianist Gunhild Svang (1875-1974). Begge konene er gravlagt med ham.  


Ragnar Vogt var grandnevø (brorsønns sønn) av [[Jørgen Herman Vogt]] (1784-1862), søstersønn av [[Sophus Lie]] (1842–99), bror av [[Johan Vogt (1858–1932)]], fetter av [[David Vogt (1857-1935)]], tremenning av [[Nils Vogt (1859-1927)]], farbror til [[Fredrik Vogt (1892-1970)]], [[Johan Vogt (1900-91)]] og [[Jørgen Vogt (1900-72)]], samt morbror til [[Jens Holmboe (1880-1943)]].
Ragnar Vogt var grandnevø (brorsønns sønn) av [[Jørgen Herman Vogt]] (1784-1862), søstersønn av [[Sophus Lie]] (1842–99), bror av [[Johan Herman Lie Vogt|Johan Vogt]] (1858–1932), fetter av [[David Vogt (1857-1935)]], tremenning av redaktør [[Nils Vogt (1859–1927)]], farbror til [[Fredrik Vogt]] (1892-1970), [[Johan Vogt (1900-91)]] og [[Jørgen Vogt (1900-72)]], samt morbror til [[Jens Holmboe (1880-1943)]].


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Linje 13: Linje 13:
Ragnar Vogt tok examen artium ved Kristiansand katedralskole i 1887, gikk deretter ett år på [[Krigsskolen]] og var i flere år vernepliktig offiser i infanteriet og saniteten. Han studerte medisin ved universitetet i Kristiania og ble cand.med. i 1895.  
Ragnar Vogt tok examen artium ved Kristiansand katedralskole i 1887, gikk deretter ett år på [[Krigsskolen]] og var i flere år vernepliktig offiser i infanteriet og saniteten. Han studerte medisin ved universitetet i Kristiania og ble cand.med. i 1895.  


Etter utenlandsstudier ble Vogt i 1900 reservelege ved [[Gaustad sykehus]], og i 1901 ble han dr. med. Han ble i 1909 dosent i et nyopprettet dosentur i psykiatri. 1911–15 var han konstituert som direktør ved Gaustad sykehus. I 1915 ble Vogt utnevnt til landets første professor i psykiatri. Han arbeidet først ved Gaustad sykehus, fra 1926 ved Universitetets psykiatriske klinikk, Vinderen. Her var han til han gikk av for aldersgrensen i 1940. </onlyninclude>
Etter utenlandsstudier ble Vogt i 1900 reservelege ved [[Gaustad sykehus]], og i 1901 ble han dr. med. Han ble i 1909 dosent i et nyopprettet dosentur i psykiatri. 1911–15 var han konstituert som direktør ved Gaustad sykehus. I 1915 ble Vogt utnevnt til landets første professor i psykiatri. Han arbeidet først ved Gaustad sykehus, fra 1926 ved Universitetets psykiatriske klinikk, Vinderen. Her var han til han gikk av for aldersgrensen i 1940. </onlyinclude>


Vogt var medlem av Den rettsmedisinske kommisjon 1930–35, Straffelovskommisjonen 1922–33 og Steriliseringsrådet 1934–37. Han var også interessert i arvelighetsforskningens betydning for psykiatrien, og sto sentralt i mellomkrigstidens eugenikkdebatt.
Vogt var medlem av Den rettsmedisinske kommisjon 1930–35, Straffelovskommisjonen 1922–33 og Steriliseringsrådet 1934–37. Han var også interessert i arvelighetsforskningens betydning for psykiatrien, og sto sentralt i mellomkrigstidens eugenikkdebatt.
Linje 23: Linje 23:
== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb høyre| Ragnar Vogt gravminne.jpg|Ragnar Vogt er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{thumb høyre| Ragnar Vogt gravminne.jpg|Ragnar Vogt er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
I en bok om Ragnar Vogt, Johan Scharffenberg og Sven Aarrestad, utgitt av ''Landsrådet for edruelighetsundervisning'' i 1946, ble Vogt beskrevet slik (utdrag):
I en bok om Ragnar Vogt, [[Johan Scharffenberg (1869-1965)|Johan Scharffenberg]] og Sven Aarrestad, utgitt av ''Landsrådet for edruelighetsundervisning'' i 1946, ble Vogt beskrevet slik (utdrag):


{{sitat|I norsk medisin har professor Vogt satte dype spor etter seg i et langt livs virke som lærer, læge og forsker, og dertil som rettspysykiater og på flere områder i det sosiale liv. Som lærer for studentene var han aktet og beundret, selv om det vel må sies at han sto i en viss avstand fra sine elever. Det var en avstand som sikkert ikke var tilsiktet fra Vogts side, men for det første var hans sinns egenart slik, at en ikke lett kom i intim kontakt med ham, og for det annet var han vel ikke det fra en fra studentens synspunkt ville kalle en stor pedagog.}}
{{sitat|I norsk medisin har professor Vogt satte dype spor etter seg i et langt livs virke som lærer, læge og forsker, og dertil som rettspysykiater og på flere områder i det sosiale liv. Som lærer for studentene var han aktet og beundret, selv om det vel må sies at han sto i en viss avstand fra sine elever. Det var en avstand som sikkert ikke var tilsiktet fra Vogts side, men for det første var hans sinns egenart slik, at en ikke lett kom i intim kontakt med ham, og for det annet var han vel ikke det fra en fra studentens synspunkt ville kalle en stor pedagog.}}
Linje 38: Linje 38:
*{{folketelling|pf01036372011236|Ragnar Vogt|1910|Aker herred}}
*{{folketelling|pf01036372011236|Ragnar Vogt|1910|Aker herred}}
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0440.html Om Vogt i Hvem er Hvem 1930]
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0440.html Om Vogt i Hvem er Hvem 1930]
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01036372011236|Ragnar Vogt}}.
{{DEFAULTSORT:Vogt,Ragnar (1870-1943)}}
{{DEFAULTSORT:Vogt,Ragnar (1870-1943)}}
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Professorer]]
Linje 49: Linje 54:
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer