Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
De ulike medlemmene av kretsen rundt Ragnarok betonte forskjellige elementer i sin kritikk av Quisling og [[Nasjonal Samling]]. De så Quisling og NS som en ryggløs, vassen utgave av nasjonal tekning som var altfor influert av kristen tankegang. Bare det at de for eksempel brukte presten og frimureren Kjeld Stub som en av sine mest brukte talere var diskvalifiserende i seg selv. Slik sett var minipartiet Nasjonal Samling mer eller mindre som de andre partiene og representerte ikke noe reelt alternativ. | De ulike medlemmene av kretsen rundt Ragnarok betonte forskjellige elementer i sin kritikk av Quisling og [[Nasjonal Samling]]. De så Quisling og NS som en ryggløs, vassen utgave av nasjonal tekning som var altfor influert av kristen tankegang. Bare det at de for eksempel brukte presten og frimureren Kjeld Stub som en av sine mest brukte talere var diskvalifiserende i seg selv. Slik sett var minipartiet Nasjonal Samling mer eller mindre som de andre partiene og representerte ikke noe reelt alternativ. | ||
De la vel så mye vekt på siste leddet i sin nasjonal''sosialisme''. Her var fellesskapløsninger, | De la vel så mye vekt på siste leddet i sin nasjonal''sosialisme''. Her var fellesskapløsninger, planøkonomi, gjerne høyt skattetrykk, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer viktige for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggløse politikere hadde fått landet inn i. Denne tenkningen var sterkt skeptisk til hele førerprinsippet, da makten skulle gå nedenfra og opp, fra aksjonistene som hele tiden var herdet i kamp og til ledere som også er aktivt deltakende i kampen og kjente denne. Kun slik kunne lederne få legitimitet. Og kampen sto mot de nevnte nedbrytende kreftene og denne sosialismen var slik sett nasjonal og nyhedensk og ikke en del av en internasjonal ideologi. Avstanden til Quisling og hans livsfjerne, kvasikristne, abstrakte tenkning var derfor meget stor og ble av denne gruppen ansett for å være helt perspektivløs. | ||
Under den tyske okkupasjonen av Norge under [[andre verdenskrig]] tok de ulike valg. Juni-nummeret i 1940, som ble redigert av Engelschiøn, inneholdt så skarp Quisling-kritikk at hele opplaget ble inndratt av den tyske pressesensuren. Dette, sammen med sammensetningen av [[de kommissariske statsråder]] [[Josef Terboven]] utnevnte samme høst, gjorde det klart at denne kretsen hadde tapt intrigekampen overfor tyskerne da disse nå satset på Quisling og Nasjonal Samling. Deler av kretsen, som Hjort og Engelschiøn gikk inn i [[Hjemmefronten|motstandsbevegelsen]], mens andre som Jacobsen og Fürst gikk inn i NS for å arbeide for sine synspunkter der. | Under den tyske okkupasjonen av Norge under [[andre verdenskrig]] tok de ulike valg. Juni-nummeret i 1940, som ble redigert av Engelschiøn, inneholdt så skarp Quisling-kritikk at hele opplaget ble inndratt av den tyske pressesensuren. Dette, sammen med sammensetningen av [[de kommissariske statsråder]] [[Josef Terboven]] utnevnte samme høst, gjorde det klart at denne kretsen hadde tapt intrigekampen overfor tyskerne da disse nå satset på Quisling og Nasjonal Samling. Deler av kretsen, som Hjort og Engelschiøn gikk inn i [[Hjemmefronten|motstandsbevegelsen]], mens andre som Jacobsen og Fürst gikk inn i NS for å arbeide for sine synspunkter der. | ||