Skribenter
87 027
redigeringer
→Politisk virke
| (8 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Han vokste opp i [[Gustavs gate (Oslo)|Gustavs gate]] 3 i [[Homansbyen]] som eldste barn av fire søsken, hans søsken var [[Helga Hvoslef (1874–1962)|Helga ]] (1874–1962), [[Einar Hvoslef (1876–1931)|Einar]] (1876–1931), [[Anne Blom Hvoslef (1880-)|Anne Blom]] (1880-). | Han vokste opp i [[Gustavs gate (Oslo)|Gustavs gate]] 3 i [[Homansbyen]] som eldste barn av fire søsken, hans søsken var [[Helga Hvoslef (1874–1962)|Helga ]] (1874–1962), [[Einar Hvoslef (1876–1931)|Einar]] (1876–1931), [[Anne Blom Hvoslef (1880-)|Anne Blom]] (1880-). | ||
Han tok [[ | Han tok [[examen artium]] i 1890 på [[Gjertsens skole for den høiere almendannelse]] som da lå på [[St. Olavs plass (Oslo)|St. Olavs plass]] 5. | ||
Han giftet seg 5. desember 1896 med Ingeborg Helene Dagny Gulbranson (1875–1963). De fikk fire barn, tre døtre og en sønn. | |||
== Militær karriere == | == Militær karriere == | ||
| Linje 16: | Linje 18: | ||
Fra 1911 og til 1915 var han sjef for 12. kompani (Søndre Odalen) av Kongsvinger bataljon. | Fra 1911 og til 1915 var han sjef for 12. kompani (Søndre Odalen) av Kongsvinger bataljon. | ||
Sammen med sin ektefelle overtok de i 1911 storgården [[Tanberg (Ringerike)|Tanberg]] i [[Norderhov kommune|Norderhov]] og drev den fram til 1935. Dette var i tillegg til hans virke som offiser, slik at mye av ansvaret for gårdsdriften falt for det meste hustruen. | |||
Han var i årene 1915 til 1917 sjef for [[Hans Majestet Kongens Garde]] og i årene 1918 og 1919 var han militærattaché i Washington. | Han var i årene 1915 til 1917 sjef for [[Hans Majestet Kongens Garde]] og i årene 1918 og 1919 var han militærattaché i Washington. | ||
| Linje 23: | Linje 27: | ||
==Politisk virke == | ==Politisk virke == | ||
{{thumb|Ragnvald Hvoslef2.jpg|Hvoslef i tjenesteuniform under [[andre verdenskrig]].|[[Arkivverket]]}} | {{thumb|Ragnvald Hvoslef2.jpg|Hvoslef i tjenesteuniform under [[andre verdenskrig]].|[[Arkivverket]]}} | ||
{{Utdypende artikkel|Samfundsvernet|Nasjonal Samling}} | |||
Hvoslef var blant de ledende personene på ytterste høyre fløy i 1920- og 1930-årene og var også med på stiftelsen av [[Nasjonal Samling]] i 1933. | |||
Da hadde han allerede fra 1925 vært sjef for den væpnede organisasjonen [[Samfundsvernet]] (Norsk Samfundsvern), som drev våpentrening og stilte som garantist for det bestående samfunnet mot den fremadstormende sosialismen og kommunismen. Samfundsvernet var én av flere frivillige organisasjoner som drev våpenopplæring og halvmilitær aktivitet i andre halvdel av 1920-årene og første halvdel av 1930-tallet. Samfundsvernet hadde drever på i to år da Hvoslef ble leder og hadde da rundt 3000 medlemmer, fordelt over hele landet. Senere skal det ha vært mellom 8000 og 12 000 mann med som reservepoliti. | |||
Venstresiden ble disse kalt «hvite garder», mens medlemmene av Samfundsvernet så på seg selv mest som et borgervern. Denne typen privat militær virksomhet ble forbudt i 1936 og oppløst av Stortinget. Han var en kort periode NS' generalsekretær, men røk uklar med [[Vidkun Quisling]]. | |||
Hvoslef gikk fra 1938 tilbake til militær stilling og han meldte seg til [[Vinterkrigen]] 1939–40 som frivillig på finsk side, men kom ikke fram til fronten før krigen var over. | |||
Da Quisling forsøkte å danne [[Vidkun Quislings første regjering|sin første regjering 9. april 1940]], ble Hvoslef, som fortsatt var i Finland, utpekt til forsvarsminister. Hvoslef telegraferte imidlertid 11. april at han ikke kunne akseptere vervet og meldte seg i stedet til tjeneste for norske myndigheter. Han deltok i den militære motstanden mot de tyske invasjonsstyrkene og ledet blant annet for forsvaret av Drevsjø i [[Engerdal kommune|Engerdal]], og ble først dimittert 13. juni. | |||
Ikke lenge etter ble han forsonet med Quisling og ble utnevnt til politipresident i Kirkenes i årene 1941–1942, og deretter fra 1943 til sin død ledet han den nyopprettede NS' Inspeksjons Avdeling, som var et internt etterretningsorgan i partiet som skulle sørge for at ledelsen fikk objektiv informasjon om stemningen i partiet og i det okkuperte Norge. | |||
Da han døde ble han innvilget [[begravelse på statens bekostning]] og denne ble gjennomført under store æresbevisninger fra NS-regimets og okkupasjonsmyndighetenes side. Han er gravlagt på den søndre delen av [[Vår Frelsers gravlund]]. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://snl.no/Ragnvald_Hvoslef Ragnvald Hvoslef] i ''[[Store norske leksikon]]'' | * [https://snl.no/Ragnvald_Hvoslef Ragnvald Hvoslef] i ''[[Store norske leksikon]]'' | ||
* [https://nbl.snl.no/Ragnvald_Hvoslef Ragnvald Hvoslef] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | * [https://nbl.snl.no/Ragnvald_Hvoslef Ragnvald Hvoslef] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | ||
* ''Studentene fra 1890'', ss. 105-106 Utg. Grøndahl. | * ''Studentene fra 1890'', ss. 105-106 Utg. Grøndahl. Kristiania. 1915. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018011848502|side=122}}. | ||
* Coldevin, Axel: ''Mo prestegjeld etter 1850'', ss. 148, 151. Utg. Mo sparebank. 1965. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014090808012|side=162}}. | * Coldevin, Axel: ''Mo prestegjeld etter 1850'', ss. 148, 151. Utg. Mo sparebank. 1965. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014090808012|side=162}}. | ||
* {{hbr1-1|pf01036392080117|Ragnvald Hvoslef}}. | * {{hbr1-1|pf01036392080117|Ragnvald Hvoslef}}. | ||