Rambekk (Gjøvik): Forskjell mellom sideversjoner

Utbygginga av Rambekk skapte politisk strid, og saken fikk mye oppmerksomhet i avisene. Alt midt på 1950-tallet, da garden ble overført til bykommunen Gjøvik, hadde lokalavisa [[Samhold (avis)|Samhold]] en reportasje fra Rambekk og nabogardene [[Vårnes]] og [[Øver-Gjøvik]], der byens framtidige ekspansjon var tema. Gardbrukerne i denne grenda var negative til eventuell utbygging av eiendommene deres, spesielt Even Gihle på Vårnes og Jens Markestad på Rambekk. Markestad fortalte at han til da ikke hadde solgt fra tomter, for den dyrka jorda lå "laglig til, og når en skal drive med jordbruk, er det ikke regningssvarende å selge unna noe av jorda." I 1968 vedtok kommunestyret i Gjøvik ei byggegrense rundt byen, der Rambekk havna innafor. Kommunen imøtekom da miljø- og landbruksdepartementet, som ikke ville godkjenne utbyggingsplanene før det ble definert ei geografisk grense for byveksten. Tidlig på 1970-tallet investerte kommunen mye i infrastrukturen i området, etter at både Rambekk og nabobruka blitt kjøpt opp. Da [[Anne Lunder]] fra Høyre forsøkte seg på omkamp om reguleringa av Rambekk i 1974, da jordvernet sto høyere i kurs, svarte ordfører [[Nils Røstadstuen]] (AP) at det var økonomisk uansvarlig å stoppe planene etter at så mye hadde blitt investert i skoler, veger, vatn, kloakk etc. 1976 var siste året jorda ble brukt til matproduksjon, og i mai 1977 meldte Samhold at industriområdet var klart til utbygging, samtidig som 50 borettslagsleiligheter var klare for innflytting. Samholds konkurrent, [[Oppland Arbeiderblad]] hadde året før flytta fra sentrum til sitt nybygde avishus på Rambekk. Avisa var i motsetning til Samhold klar i si støtte til nedbygginga av garden.