Ramsås (Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

I 1717 var det rettsak om allmenningen. Da vitnet Henrik Johansen, som hadde kommet til Bærum seinest i 1696, at han aldri hadde hørt snakk om noen allmenning vest for Ramsåsen. Gamle Abel Grini vitnet om et ting på Berger der futen hadde spurt allmuen om de ville kjøpe den allmenningen som fantes i Vestre Beærum. De eldste hadde da svart nei på allmuens vegne, og i stedet hadde [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Krefting d.e.]] (1634–1701) skaffet seg rådighet over allmenningsskog som Abel ikke kjente grensene til. Arne Johannessen Hauger vitnet at dette gjaldt allmenningen i nord ved Holmenvannet, men mellom Ramsåsen og Lier-grensa var det kongen som var eier. Arne mente Anna Krefting hadde tatt seg friheter hun ikke hadde lov til, og forbudt bruksberettigede bønder å gjøre seg nytte av allmenningen. Madamme Krefting hadde seinere rettsforfulgt Arne Hauger for å ha ryddet en rugbråte i allmenningen som hun rådde over. Hun hadde først ment den lå i Horni-skogen som var hennes, uten å få medhold i det. Enden på visa ble at Arne avsto ca 30 tønner rug som han hadde avlet i bråten. Veden var allerede blitt brent til kull og kjørt til Verket. Seinere lå sønnen Johannes Arnesen Hauger i disputt med [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting|Anna Krefting d.y.]] (1683-1766) om skogen i Vestmarka, og dro med Lars Økri til København for å klage.  

I 1766 påstod futen selv at Anna Krefting d.y. år om annet hadde bemektiget seg betydelige strekninger av allmenningene i Bærum, og hadde forbudt allmuen all hogst, kullbrenning og seterdrift i allmenningene, og på den måten presset dem til å betale avgift for bruk av skogen, blant annet hamneleie.  

* Skogområdet grenset i vest mot "Qvese Eyendeele" ([[Kveise (gård i Bærum)|Kveise]]) fra i sør ved A "Urs Elvs Vaed" (det øvre vadestedet ved [[Urselva]]), forbi B "Første Pynt af Ramsaas Fiæld" og til C "Ende af Ramsaas og Qvese Deelet". Deretter sørover langs "Horne Eyendeele" ([[Horni (gård i Bærum)|Horni]]) til D "Ende af Ramsaas og Horne Deelet". Så bøyde grensa av sørøstover langs "Ringe Eyendeele" ([[Ringi (Bærum gnr 60)|Ringi]]) forbi E "Kjærns Øyet" (Tjernsøyet) til F "Et lidet bierke Træ" hvor grensa igjen bøyde av sørover langs G "Svarte Bækken" ([[Svartebekken (Bærum)|Svartebekken]]) til H "Haugs Sæteren" ([[Haugsvollen]]), hvor den igjen bøyde av sørøstover et kort stykke til et sted I "Diget kaldet" (Diket). I den sørlige delen av allmenningen finner vi fra nord K "Staavie Sæter" ([[Ståvisetra|Stovivollen]]), L "ditto Kulle-Baand", M "En ditto" og N "Butterud Kulle Baand" ([[Butterud (Bærum gnr 61)|Butterud]]).  

* Fra den sørligste spissen fulgte allmenningsgrensa "Gaarden Gupus Eyendeele" ([[Gupu]]) vestover langs O "Brue Bækken" ([[Brubekken (Bærum)|Brubekken]]) og forbi P "Rogn Aasen" (Rognåsen) til den ved Q "Langs Kulle-Baand" dreide av i nordvestlig retning forbi R "Tokeruds Kulle-Baand" ([[Tokerud (gård i Bærum)|Tokerud]]) og S "Furuset Kulle-Baand" ([[Furuset (gård i Bærum)|Furuset]], langs T "Steendahls-Bækken" ([[Steindalsbekken (Bærum)|Steindalsbekken]]) til Z "En deele Steen" ved grensa mot [[Lier kommune|Lier]]. I denne østlige delen av allmenningen finner vi nok en U "Butterud Kulle-Baand", V "Tanum Sæter" ([[Tanumvollen]]), X "Grøndland Sæter" ([[Grønland (Bærum)|Grønland]] seter) og Y "Ring Volden" ([[Ringivollen]]).  

* Så fortsatte grensa nordover mot "Toverud Eyendeele" (Toverud i Lier) forbi Æ "Kalve Myren" ([[Kalvemyr (Vestmarka)|Kalvemyr]]) en kort vei til Ø "Kalve Myr Vandet" (Kalvemyrpytten). I nærheten var a "En nye Kulle Baand". Derfra grenset allmenningen mot "Aaremerket" nordøst til b "Svarte Vandet" ([[Svartvann (Vestmarka)|Svartvann]]). Så lå "Riis-Fiældet" ([[Risfjellet]]) i nord og grensa gikk østover langs c "Urselven" til utgangspunktet. I den nordlige delen av allmenningen finner vi d "En gammel Kulle Baand", e "Christophers Kulle-Baand", f "Kleve Kulle-Baand" og g "Staavie Kulle-Baand". <ref> Martinsen, Liv 1983 ''Asker og Bærum til 1840'', s. 262-264, på [https://www.nb.no/nbsok/nb/b81882cd6529cdd56cf7eb944c554a48?index=1#265 Bokhylla.no].</ref>