Skribenter
1 053
redigeringer
m
→Ramsåsallmenningen: linky
m (lenker og språk) |
m (→Ramsåsallmenningen: linky) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Ramsåsallmenningen var et utmarksområde som strakte seg vest til Lier mellom [[Gupu|Gupuskogen]] i sør og [[Risfjellet]] i nord. Den tilhørte [[Leksikon:Cirkumferens|cirkumferensen]] til [[Bærum verk]] og var blant skogeiendommene som eierne av Verket ønsket å kontrollere. På 16- og 1700-tallet var det en del tvister om grenser, eiendomsforhold og bruksrettighetene som endte med en utskifting av allmenningen i 1774. | Ramsåsallmenningen var et utmarksområde som strakte seg vest til Lier mellom [[Gupu|Gupuskogen]] i sør og [[Risfjellet]] i nord. Den tilhørte [[Leksikon:Cirkumferens|cirkumferensen]] til [[Bærum verk]] og var blant skogeiendommene som eierne av Verket ønsket å kontrollere. På 16- og 1700-tallet var det en del tvister om grenser, eiendomsforhold og bruksrettighetene som endte med en utskifting av allmenningen i 1774. | ||
I 1717 var det rettsak om allmenningen. Da vitnet Henrik Johansen, som hadde kommet til Bærum seinest i 1696, at han aldri hadde hørt snakk om noen allmenning vest for Ramsåsen. Gamle Abel Grini vitnet om et ting på Berger der futen hadde spurt allmuen om de ville kjøpe den allmenningen som fantes i Vestre Beærum. De eldste hadde da svart nei på allmuens vegne, og i stedet hadde [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Krefting d.e.]] (1634–1701) skaffet seg rådighet over allmenningsskog som Abel ikke kjente grensene til. Arne Johannessen Hauger vitnet at dette gjaldt allmenningen i nord ved Holmenvannet, men mellom Ramsåsen og Lier-grensa var det kongen som var eier. Arne mente Anna Krefting hadde tatt seg friheter hun ikke hadde lov til, og forbudt bruksberettigede bønder å gjøre seg nytte av | I 1717 var det rettsak om allmenningen. Da vitnet Henrik Johansen, som hadde kommet til Bærum seinest i 1696, at han aldri hadde hørt snakk om noen allmenning vest for Ramsåsen. Gamle Abel Grini vitnet om et ting på Berger der futen hadde spurt allmuen om de ville kjøpe den allmenningen som fantes i Vestre Beærum. De eldste hadde da svart nei på allmuens vegne, og i stedet hadde [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Krefting d.e.]] (1634–1701) skaffet seg rådighet over allmenningsskog som Abel ikke kjente grensene til. Arne Johannessen Hauger vitnet at dette gjaldt allmenningen i nord ved Holmenvannet ([[Bjørumåsen|Bjørumallmenningen)]], men mellom Ramsåsen og Lier-grensa var det kongen som var eier. Arne mente Anna Krefting hadde tatt seg friheter hun ikke hadde lov til, og forbudt bruksberettigede bønder å gjøre seg nytte av allm|enningen. Madamme Krefting hadde seinere rettsforfulgt Arne Hauger for å ha ryddet en rugbråte i allmenningen som hun rådde over. Hun hadde først ment den lå i Horni-skogen som var hennes, uten å få medhold i det. Enden på visa ble at Arne avsto ca 30 tønner rug som han hadde avlet i bråten. Veden var allerede blitt brent til kull og kjørt til Verket. Seinere lå sønnen Johannes Arnesen Hauger i disputt med [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting|Anna Krefting d.y.]] (1683-1766) om skogen i Vestmarka, og dro med Lars Økri til København for å klage. | ||
I 1766 påstod futen selv at Anna Krefting d.y. år om annet hadde bemektiget seg betydelige strekninger av allmenningene i Bærum, og hadde forbudt allmuen all hogst, kullbrenning og seterdrift i allmenningene, og på den måten presset dem til å betale avgift for bruk av skogen, blant annet hamneleie. | I 1766 påstod futen selv at Anna Krefting d.y. år om annet hadde bemektiget seg betydelige strekninger av allmenningene i Bærum, og hadde forbudt allmuen all hogst, kullbrenning og seterdrift i allmenningene, og på den måten presset dem til å betale avgift for bruk av skogen, blant annet hamneleie. | ||