Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(16 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Ramstad (gård i Bærum)|Ramstad]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 10. Den har adresse [[Maisen Pedersens vei]] 14. Det er av oldfunn funnet | {{Infoboks gard | ||
| målform = bm | |||
| bgfarge = | |||
| navn = Ramstad | |||
| bilde = Ramstad Bærum.jpg | |||
| bildetekst = Gården til venstre, med [[Alabama (Bærum)|Alabama]] til venstre.{{byline|J.H. Kuhenholdt/[[Bærum bibliotek]]|1920}} | |||
| altnavn = | |||
| førstnevnt = | |||
| ryddet = [[Yngre jernalder]] | |||
| utskilt = | |||
| sted = [[Høvik (Bærum)|Høvik]] | |||
| sokn = | |||
| kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | |||
| fylke = [[Viken fylke|Viken]] | |||
| gnr = 10 | |||
| bnr = | |||
| areal = | |||
| bruk = | |||
| type = [[Matrikkelgård]] | |||
| gateadr = [[Maisen Pedersens vei]] 14 | |||
| postnr = 1363 Høvik | |||
}} | |||
'''[[Ramstad (gård i Bærum)|Ramstad]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 10. Den har adresse [[Maisen Pedersens vei]] 14. Det er av oldfunn funnet spor av jern på gårdens område. I 1396 skrevet ''Rampnstadum'', av norrønt ''Rafnstaðir'', gården til Rafn. | |||
== Historie == | == Historie == | ||
Hoveddelen av Ramstad hørte før [[reformasjonen]] under [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]], senere under [[Nesøygodset]]. Et skinnbrev fra 1511 ble funnet da et eldre våningshus på gården ble revet rundt 1870. Ramstad samarbeidet om kalkproduksjon med gårdene [[Høvik (gård i Bærum)|Høvik]], [[Løkeberg (gård i Bærum)|Løkeberg]] og [[Stein (gård i Bærum)|Stein]], men hadde ikke egen kalkovn. Like ved gården ligger en isdam. Ramstad setret på [[Haslumseter]] sammen med gårdene [[Nordby (gård i Bærum)|Nordby]] og [[Haslum (gård i Bærum)|Haslum]] frem til ca 1850. Gården måtte på 1800-tallet avstå eiendommen Hundebitt til Høvik fordi en hund på Ramstad hadde bitt en person fra Høvik. Dette var rettspraksis ifølge [[Christian Vs Norske Lov]] fra 1687. | Hoveddelen av Ramstad hørte før [[reformasjonen]] under [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]], senere under [[Nesøygodset]]. Et skinnbrev fra 1511 ble funnet da et eldre våningshus på gården ble revet rundt 1870. Ramstad samarbeidet om [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkproduksjon]] med gårdene [[Høvik (gård i Bærum)|Høvik]], [[Løkeberg (gård i Bærum)|Løkeberg]] og [[Stein (gård i Bærum)|Stein]], men hadde ikke egen kalkovn. Like ved gården ligger en [[isdam]]. Ramstad setret på [[Haslumseter]] sammen med gårdene [[Nordby (gård i Bærum)|Nordby]] og [[Haslum (gård i Bærum)|Haslum]] frem til ca 1850. Gården måtte på 1800-tallet avstå eiendommen Hundebitt til Høvik fordi en hund på Ramstad hadde bitt en person fra Høvik. Dette var rettspraksis ifølge [[Christian Vs Norske Lov]] fra 1687. | ||
Gården ble delt i Øvre og Nedre Ramstad i 1772. Ramstad ble i 1826 oppført med 80 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe og 9 sauer. | Gården ble delt i Øvre og Nedre Ramstad i 1772. Ramstad ble i 1826 oppført med 80 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe og 9 sauer. | ||
Ramstad leverte over 100 tonn kalk til [[Akershus festning]] i 1601, i samarbeid med gårdene [[Stein (gård i Bærum)|Stein]], [[Høvik (gård i Bærum)|Høvik]] og [[Østre Stabekk (gård i Bærum)|Østre Stabekk]]. | |||
== Nedre Ramstad == | == Nedre Ramstad == | ||
[[Hans Kristoffer Ramstad]] eide Nedre Ramstad i 1895. Han var herredskasserer i Bærum fra 1898 og kontorsjef fra 1920. Datteren, [[Maisen Pedersen]], var utdannet biolog og skrev flere botaniske bøker, hadde fast spalte i ''[[Aftenposten]]'' i 40 år, der hun skrev om hagebruk, og har | [[Hans Kristoffer Ramstad]] eide Nedre Ramstad i 1895. Han var herredskasserer i Bærum fra 1898 og kontorsjef fra 1920. Datteren, [[Maisen Pedersen]], var utdannet biolog og skrev flere botaniske bøker, hadde fast spalte i ''[[Aftenposten]]'' i 40 år, der hun skrev om hagebruk, og har fått oppkalt [[Maisen Pedersens vei|en vei etter seg]] i området. Nedre Ramstad ble under jordbrukstellingen i 1939 oppført med 16 dekar dyrket jord, 375 frukttrær, 30 høns, 8 bikuber, jordfreser og personbil. | ||
== Plasser under Ramstad == | == Plasser under Ramstad == | ||
Kokkerud og Nyborg var plasser under Ramstad, begge lå nordøst for gården og er avmerket på kart fra 1825 og 1882. | [[Kokkerud under Ramstad|Kokkerud]] og [[Nyborg under Ramstad|Nyborg]] var plasser under Ramstad, begge lå nordøst for gården og er avmerket på kart fra 1825 og 1882. | ||
== Ramstad Solvik == | == Ramstad Solvik == | ||
{{thumb|Teppeland.JPG|Alabama i 2016|MortenHV}} | {{thumb|Teppeland.JPG|Alabama i 2016.|MortenHV}} | ||
Bruksnr. 2, ble i 1877 solgt til O. Rieck; etter 1890 utparsellert til store villatomter kalt Solvikbyen, eller Borgenåsen. Navnet skriver seg fra den borg- eller slottslignende bygningen, kalt Slottet, Ramstadslottet eller [[Solvikslottet]], oppført i 1888 av C. M. Saxlund, i dag Skjolden 1. Ramstadslottet har hatt både kongelig og keiserlig utenlandsbesøk. [[Josef Terboven]] forsøkte å konfiskere bygningen våren 1940. Eieren, den tyskfødte [[Fernanda Ytteborg]], født Fernanda Angelica Stoph fortalte «der Reichskommissar» om sine gode tyske forbindelser, og Terboven måtte reise videre til [[Skaugum]]. Bygningen var fram til 2016 kontorer for Apeland Informasjon As. | Bruksnr. 2, ble i 1877 solgt til O. Rieck; etter 1890 utparsellert til store villatomter kalt Solvikbyen, eller Borgenåsen. Navnet skriver seg fra den borg- eller slottslignende bygningen, kalt Slottet, Ramstadslottet eller [[Solvikslottet]], oppført i 1888 av C. M. Saxlund, i dag Skjolden 1. Ramstadslottet har hatt både kongelig og keiserlig utenlandsbesøk. [[Josef Terboven]] forsøkte å konfiskere bygningen våren 1940. Eieren, den tyskfødte [[Fernanda Ytteborg]], født Fernanda Angelica Stoph fortalte «der Reichskommissar» om sine gode tyske forbindelser, og Terboven måtte reise videre til [[Skaugum]]. Bygningen var fram til 2016 kontorer for Apeland Informasjon As. | ||
En annen slottslignende bygning er [[Alabama (Bærum)|Alabama]], i dag [[Ramstadsletta (vei i Bærum)|Ramstadsletta]] 17, oppført av verkseier [[August Eriksen]]. Eiendommen ble i 1939 oppført med 29 dekar dyrket og 10 dekar «annet», herunder frukthage på 4 dekar med 167 frukttrær. Den flotte bygningen brukes i dag av firmaene Teppeland Høvik AS og Ims Search & Select. | En annen slottslignende bygning er [[Alabama (Bærum)|Alabama]], i dag [[Ramstadsletta (vei i Bærum)|Ramstadsletta]] 17, oppført av verkseier [[August Eriksen]]. Eiendommen ble i 1939 oppført med 29 dekar dyrket og 10 dekar «annet», herunder frukthage på 4 dekar med 167 frukttrær. Den flotte bygningen brukes i dag av firmaene Teppeland Høvik AS og Ims Search & Select. | ||
Eiendommen ''[[Ramstadsletta]]'', bruksnr. 150, Ramstadsletta 18, ble rundt 1900 solgt til Marie Plahte på Nordre Høvik, senere til Markus Foss, som i 1930-årene anla et større gartneri på Ramstadsletta. Ved jordbrukstelingen i 1939 ble gartneriet registrert med 5 dekar kål, 2 dekar selleri, 1 dekar bønner, 1/2 dekar purre, 1/2 dekar persille, 1/2 dekar jordbær og 1/2 dekar andre vekster, ialt 10 dekar. | Eiendommen ''[[Ramstadsletta (Bærum gnr. 10/150)|Ramstadsletta]]'', bruksnr. 150, Ramstadsletta 18, ble rundt 1900 solgt til Marie Plahte på Nordre Høvik, senere til Markus Foss, som i 1930-årene anla et større gartneri på Ramstadsletta. Ved jordbrukstelingen i 1939 ble gartneriet registrert med 5 dekar kål, 2 dekar selleri, 1 dekar bønner, 1/2 dekar purre, 1/2 dekar persille, 1/2 dekar jordbær og 1/2 dekar andre vekster, ialt 10 dekar. | ||
== Kilder == | |||
*{{Bærum historie}} | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{artikkelkoord|59.8999581|N|10.5647186|Ø}} | {{artikkelkoord|59.8999581|N|10.5647186|Ø}} | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Høvik]] | |||
{{bm}} |