Randsfjordbanen: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Hokksund stasjon.jpg|Hokksund stasjon 2006|Mahlum}}

<!-----------

| bilde = Randsfjordbanen 1868.jpg

| bildetekst = Åpningen av Randsfjordbanen i 1868 {{byline|[[Carl Abraham Pihl]]}}

| system = Elektrisk drift t.o.m. Hønefoss

| start = [[Drammen stasjon]]  

| slutt = [[Randsfjord stasjon]]  

| åpnet = [[1866]] og [[1868]]

| nedlagt =

| eier = Jernbaneverket

| operatører = [[Norges Statsbaner|NSB]]

| type trafikk = Passasjerer

| lok = [[NSB type 73]]

}} --------->

'''Randsfjordbanen''' ble anlagt som jernbane fra [[Drammen]] via [[Hokksund]], [[Vikersund]], [[Tyristrand]], [[Hønefoss]], [[Hen (Ringerike)|Hen]], [[Eggemoen]] i [[Buskerud]] til [[Randsfjord stasjon]] i sørvestenden av [[Randsfjorden]] ved [[Jevnaker]] i [[Oppland]], med sidespor fra Hokksund til [[Kongsberg]]. Hovedlinjen ble åpnet [[1868]], sidesporet [[1871]]. Banen var opprinnelig [[smalspor]]et (1067 mm), og den ble utvidet til [[normalspor]] i [[1909]].

Over [[Drammen]] er det forbindelse til [[Oslo]] med [[Drammenbanen]] og [[Vestfoldbanen]]. Over [[Hokksund]] er det forbindelse med [[Sørlandsbanen]] i retning [[Kongsberg]], [[Kristiansand]] og [[Stavanger]]. I [[Vikersund]] greiner den nedlagte [[Krøderbanen]] av, mens på Hønefoss greiner [[Roa-Hønefossbanen]] av mot nordøst og [[Bergensbanen]] mot nordvest. Ved [[Hen stasjon]] greinet den nedlagte [[Sperillbanen]] av mot nord.

{{thumb|Vikersund_station.jpg|Vikersund stasjon|Mahlum}}

Den [[11. juni]] [[1863]] vedtok [[Stortinget]] med 65 mot 44 stemmer å bygge banen. Den [[31. oktober]] [[1866]] ble første del av strekningen åpnet. Den knyttet [[Vikersund]] og [[Drammen]] sammen. Den [[1. desember]] [[1867]] ble så Skjærdalen på Tyristrand knyttet til strekningen. Etter hvert ble også arbeidene med å bygge en jernbanestasjon på [[Hønefoss]] ferdig, og den 12. oktober 1868 kunne toget rulle helt fra [[Drammen]] til Randsfjord stasjon ved Randsfjorden. Randsfjordbanen var den femte jernbanestrekningen i landet.

Sidelinjene til [[Kongsberg]] åpnet [[10. november]] [[1871]], til [[Krøderen]] [[28. november]] [[1872]], og Sperillbanen kom i drift [[2. august]] [[1926]]. Persontrafikken på [[Krøderbanen]] ble lagt ned 19. januar 1958 og banen er nå [[museumsjernbane]].

I [[1909]] ble det bygget ny trasé for [[Bergensbanen]] fra [[Hønefoss]] til [[Roa]] på østsiden av Randselva med ny stasjon på [[Jevnaker]], cirka 1 kilometer fra den gamle endestasjonen.  Den nye stasjonen tok snart over mye av trafikken fordi den hadde en gunstigere beliggenhet i forhold til [[Hadeland Glassverk]] og sagbrukene i nærheten. Samme år ble Randsfjordbanen utvidet til normalspor.

==Linjekart==

{{veibilde|Hen stasjon.jpg|Hen stasjon}}

{{veibilde|Honefoss-stasjon-1900-corr.jpg|Hønefoss stasjon rundt 1900}}

{{veibilde|Tyristrand stasjon.jpg|Tyristrand stasjon}}

{{veibilde|Vikersund station.jpg|Vikersund stasjon}}

{{veibilde|TRS 061213 002.jpg|Hokksund stasjon}}

{{veibilde|TRS 061106 003.jpg|Mjøndalen stasjon}}

{{veibilde|TRS 070330 001.jpg|Gulskogen stasjon}}

{| {{JBS-tabell}}

{{JBS|exKBHFa|''142,41 km''|''[[Randsfjord]]''|''(1868)''|''141,4 moh''}}

{{JBS|exHST||''Styggdal''|''(1931)''|}}

{{JBS|exGRENZE|''140,15 km''|''[[Bergermoen Endepunkt Km140,150|Bergermoen, dagens endepunkt]]''}}

{{JBS|exABZrg|||''sidespor til Norema''|}}

{{JBS|exHST|''138,40 km''|''[[Eggemoen]]''|''(1944)''|}}

{{JBS|exBHF|''136,98 km''|''Marigård''|''(1931)''|}}

{{JBS|exHST||''Vågård''|''(1930)''|}}

{{JBS|exABZlf|||''sidespor til Østlandske Spennbetong''|}}

{{JBS|exHST||''Geiteryggen''|''(1944)''|}}

{{JBS|exABZlf|||''sidespor til Østlandske Spennbetong''|}}

{{JBS|exHST||''Skytebanen''|''(1931)''|}}

{{JBS|exSBRÜCKE|||[[Europavei 16|E16]]}}

{{JBS|exABZrg|||''sidespor til Hensmoen''|}}

{{JBS|exABZrg|||''sidespor til Hen grustak''|}}

{{JBS|exABZlg|||''[[Sperillbanen]]''|}}

{{JBS|exABZlg|||''sidespor''|}}

{{JBS|eBHF|''130,92 km''|''[[Hen (Ringerike)|Hen]]''|''(1868)''|''156,7 moh''}}

{{JBS|WBRÜCKE||[[Ådalselva]]|(151 m)|}}

{{JBS|eHST||''Ådalen''|''(1931)''|}}

{{JBS|eHST||''Begna''|''(1931)''|}}

{{JBS|SBRÜCKE|||[[Europavei 16|E16]]|}}

{{JBS|eHST||''Hofsfoss''|''(1931)''|}}

{{JBS|DST||[[Norske Skog Follum]]||}}

{{JBS|eHST||''Frydenlund''|''(1931)''|}}

{{JBS|BRÜCKE1||Soknedalsveien|[[Riksvei 35|Rv35]] (ca. 15 m)|}}

{{JBS|ABZlg|||[[Bergensbanen]]|}}

{{JBS|BHF|124,21 km|[[Hønefoss stasjon|'''Hønefoss''']]|(1868)|96,8 moh}}

{{JBS|ABZlf|||[[Roa-Hønefossbanen]]|}}

{{JBS|eHST||''Nyveien undergang''|''(1931)''|}}

{{JBS|eHST||''Tolpinrud''|''(1953)''|}}

{{JBS|TUNNEL1|||[[Europavei 16|E16]] (ca. 100 m)|}}

{{JBS|eHST||''Pålsgård broovergang''|''(1931)''|}}

{{JBS|WBRÜCKE||[[Bjerke bru]]|over [[Sogna]] og [[Riksvei 35|Rv35]] (173,8 m)|}}

{{JBS|eHST|''118,03 km''|''[[Ask i Ringerike|Ask]]''|''(1868)''|''68,6 moh''}}

{{JBS|eHST||''Muggerud''|''(1932)''|}}

{{JBS|eHST||''Egge''|''(1931)''|}}

{{JBS|eHST||''Veholt''|''(1931)''|}}

{{JBS|eHST||''Maurerud''|''(1932)''|}}

{{JBS|eHST|''112,31 km''|''[[Tangen (Ringerike)|Tangen]]''|''(1946)''|}}

{{JBS|eHST||''Støa''|''(1931)''|}}

{{JBS|BRÜCKE||Skjærdalen|(56 m)|}}

{{JBS|eBHF|''110,68 km''|''[[Tyristrand]]''|''(1867)''|''78,9 moh''}}

{{JBS|eHST|''109,66 km''|''[[Hagabru]]''|''(1931)''|}}

{{JBS|eHST||''Haugstangen''|''(1931)''}}

{{JBS|eHST||''Mitten''|''(1931)''}}

{{JBS|eHST|''105,19 km''|''[[Nakkerud]]''|''(1874)''|''74,2 moh.''}}

{{JBS|WBRÜCKE||Henoa|(ca. 20 m)|}}

{{JBS|eHST||''Fjellstangen''|''(1931)''}}

{{JBS|eHST||''Lerskallen''|''(1950)''}}

{{JBS|eHST||''Ås''|''(1931)''}}

{{JBS|eHST|''101,37 km''|''[[Drolsum]]''|''(1903)''|''83,7 moh.''}}

{{JBS|eHST||''Tørhaug''|''(1931)''}}

{{JBS|eHST||''Hervik''|''(1931)''}}

{{JBS|ABZlg|||[[Krøderbanen]] (Museumsbane)|}}

{{JBS|BHF|95,91 km|'''[[Vikersund]]'''|(1866)|67,1 moh.}}

{{JBS|SBRÜCKE|||[[Riksvei 284|Rv284]]|}}

{{JBS|eBHF|''91,45 km''|''[[Geithus]]''|''(1875)''|''66,2 moh.''}}

{{JBS|SBRÜCKE|||[[Riksvei 35|Rv35]]|}}

{{JBS|WBRÜCKE||Kattfoss bru|over [[Drammenselva]] (132,5 m)|}}

{{JBS|eHST|''90,35 km''|''Kattfoss''|''(1956)''}}

{{JBS|eHST|''88,60 km''|''Linnerud''|''(1953)''}}

{{JBS|SBRÜCKE|||[[Riksvei 287|Rv287]]|}}

{{JBS|eBHF|''85,37 km''|''[[Åmot i Modum|Åmot]]''|''(1866)''|''22,7 moh.''}}

{{JBS|WBRÜCKE||Døvikfoss bru|over [[Drammenselva]] (103 m)|}}

{{JBS|eHST|''81,89 km''|''Hassel''|''(1961)''|}}

{{JBS|eBHF|''79,78 km''|''[[Skotselv]]''|''(1866)''|''17,1 moh.''}}

{{JBS|WBRÜCKE||[[Bingselva]]|(129 m)|}}

{{JBS|eHST|''75,20 km''|''Burud''|''(1875)''|''42,6 moh.''}}

{{JBS|eHST||''Hellefoss''|''(1932)''}}

{{JBS|WBRÜCKE||[[Hoenselva]]|(112,5 m)|}}

{{JBS|ABZlg|||til [[Sørlandsbanen]]|}}

{{JBS|BRÜCKE1||Vestre Brugate|[[Riksvei 35|Rv35]] (ca. 20 m)|}}

{{JBS|BHF|70,22 km|[[Hokksund stasjon|'''Hokksund''']]|(1866)|8,0 moh.}}

{{JBS|WBRÜCKE||[[Vestfosselva]]|(25 m)|}}

{{JBS|ABZrg|||industrispor|}}

{{JBS|WBRÜCKE||[[Loselva]]|(20 m)|}}

{{JBS|BHF|67,00 km|Steinberg|(1906)|5,4 moh.}}

{{JBS|BRÜCKE1|||[[Europavei 134|E134]] (85 m)|}}

{{JBS|BHF|64,03 km|[[Mjøndalen stasjon|Mjøndalen]]|(1866)|5,2 moh.}}

{{JBS|BRÜCKE1|||[[Europavei 134|E134]] (26 m)|}}

{{JBS|ABZrf|||sidespor til Rygkollen grustak|}}

{{JBS|BUE||Dalerovergangen|[[Fylkesvei 35 (Buskerud)|Fv35]]|}}

{{JBS|ÜST|59,89 km|Daler|(1966)|}}

{{JBS|eHST|''57,13 km''|''Pukerud''|''(1915)''|''7,2 moh.''}}

{{JBS|BHF|55,27 km|[[Gulskogen stasjon|Gulskogen]]|(1868)|8,0 moh.}}

{{JBS|DST|54,00 km|Sundland skiftestasjon}}

{{JBS|ABZlg|||[[Vestfoldbanen]]}}

{{JBS3|KDSTl|ABZlg|||Nybyen godsterminal}}

{{JBS|BRÜCKE1||Kreftings gate|[[Riksvei 282|Rv282]] (ca. 40 m)|}}

{{JBS|BHF|52,86 km|[[Drammen stasjon|'''Drammen''']]|(1866)|2,2 moh.}}

{{JBS|LUECKE|||[[Drammenbanen]]|}}

-------------->

*{{ Kilde bok

| forfatter=Bjerke, Thor og Holom, Finn m.fl

| tittel=Banedata 2004

| utgivelsessted=Oslo / Hamar

| isbn=82-90286-28-7

}}

 

[[Kategori:Nedlagte jernbanestrekninger i Norge]]

[[Kategori:Jernbane i Buskerud]]

[[Kategori:Jernbane i Oppland]]

[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]

[[Kategori:Randsfjordbanen]]