Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Randsfjordbanen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Eksterne lenker
| (9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Hokksund stasjon.jpg|[[Hokksund stasjon]]|Mahlum|2006}} | <onlyinclude>{{thumb|Hønefoss-stasjon-1900.jpg|[[Hønefoss stasjon]] fra 1868. Det kom en ny stasjonsbygning da [[Bergensbanen]] åpnet i 1909. Bygningen revet i 1987.|[[Adolf Johansen]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]|1900}}</onlyinclude>{{thumb|Hokksund stasjon.jpg|[[Hokksund stasjon]]|Mahlum|2006}}<onlyinclude> | ||
'''[[Randsfjordbanen]]''' ble anlagt som jernbane fra [[Drammen]] via [[Hokksund]], [[Vikersund]], [[Tyristrand]], [[Hønefoss]], [[Hen (Ringerike)|Hen]], [[Eggemoen]] i [[Buskerud]] til [[Randsfjord stasjon]] i sørvestenden av [[Randsfjorden]] ved [[Jevnaker]] i [[Oppland]], med sidespor fra Hokksund til [[Kongsberg]]. Hovedlinjen ble åpnet [[1868]], sidesporet [[1871]]. Banen var opprinnelig [[Smalsporet jernbane|smalsporet]] (1067 mm), og den ble utvidet til [[Normalsporet jernbane|normalspor]] i [[1909]]. | '''[[Randsfjordbanen]]''' ble anlagt som jernbane fra [[Drammen]] via [[Hokksund]], [[Vikersund]], [[Tyristrand]], [[Hønefoss]], [[Hen (Ringerike)|Hen]], [[Eggemoen]] i [[Buskerud]] til [[Randsfjord stasjon]] i sørvestenden av [[Randsfjorden]] ved [[Jevnaker]] i [[Oppland]], med sidespor fra Hokksund til [[Kongsberg]]. Hovedlinjen ble åpnet [[1868]], sidesporet [[1871]]. Banen var opprinnelig [[Smalsporet jernbane|smalsporet]] (1067 mm), og den ble utvidet til [[Normalsporet jernbane|normalspor]] i [[1909]]. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
{{thumb|Vikersund_station.jpg|Vikersund stasjon.|Mahlum}} | {{thumb|Vikersund_station.jpg|Vikersund stasjon.|Mahlum}} | ||
{{thumb|717. Randsfjords Jernbane- og Dampskibsstation - no-nb digifoto 20140416 00011 bldsa FA0914.jpg|[[Randsfjord stasjon]] og dampskipsbrygge.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|717. Randsfjords Jernbane- og Dampskibsstation - no-nb digifoto 20140416 00011 bldsa FA0914.jpg|[[Randsfjord stasjon]] og dampskipsbrygge.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb|Hen stasjon.png|[[Hen stasjon]] var også utgangspunkt for [[Sperillbanen]].|Erik Bisgaard/[[Norsk Jernbanemuseum]]|1974}} | {{thumb|Hen stasjon.png|[[Hen stasjon]] var fra 1868 omstigningsted til [[DS «Bægna»]], fra 1926 også utgangspunkt for [[Sperillbanen]].|Erik Bisgaard/[[Norsk Jernbanemuseum]]|1974}} | ||
Den [[11. juni]] [[1863]] vedtok [[Stortinget]] med 65 mot 44 stemmer å bygge banen. Den [[31. oktober]] [[1866]] ble første del av strekningen åpnet. Den knyttet [[Vikersund]] og [[Drammen]] sammen. Den [[1. desember]] [[1867]] ble så Skjærdalen på Tyristrand knyttet til strekningen. Etter hvert ble også arbeidene med å bygge en jernbanestasjon på [[Hønefoss]] ferdig, og den 12. oktober 1868 kunne toget rulle helt fra [[Drammen]] til [[Randsfjord stasjon]] ved [[Randsfjorden]]. Randsfjordbanen var den femte jernbanestrekningen i landet. | Den [[11. juni]] [[1863]] vedtok [[Stortinget]] med 65 mot 44 stemmer å bygge banen. Den [[31. oktober]] [[1866]] ble første del av strekningen åpnet. Den knyttet [[Vikersund]] og [[Drammen]] sammen. Den [[1. desember]] [[1867]] ble så Skjærdalen på Tyristrand knyttet til strekningen. Etter hvert ble også arbeidene med å bygge en jernbanestasjon på [[Hønefoss]] ferdig, og den 12. oktober 1868 kunne toget rulle helt fra [[Drammen]] til [[Randsfjord stasjon]] ved [[Randsfjorden]]. Randsfjordbanen var den femte jernbanestrekningen i landet. | ||
Fra 1868 var det omstigning ved [[Hen stasjon|Heen stasjon]] til [[DS «Bægna»]], som også ble driftet av jernbanen, og som gikk medd gods og passasjerer gjennom [[Begna]] og [[Sperillen]] til [[Sørum (Sør-Aurdal)|Sørum]] i [[Sør-Aurdal]]. | |||
Sidelinjene til [[Kongsberg]] åpnet [[10. november]] [[1871]], til [[Krøderen stasjon]] [[28. november]] [[1872]], og [[Sperillbanen]] kom i drift [[2. august]] [[1926]]. Persontrafikken på [[Krøderbanen]] ble lagt ned 19. januar 1958 og banen er nå [[museumsjernbane]]. | Sidelinjene til [[Kongsberg]] åpnet [[10. november]] [[1871]], til [[Krøderen stasjon]] [[28. november]] [[1872]], og [[Sperillbanen]] kom i drift [[2. august]] [[1926]]. Persontrafikken på [[Krøderbanen]] ble lagt ned 19. januar 1958 og banen er nå [[museumsjernbane]]. | ||
| Linje 20: | Linje 22: | ||
I [[2001]] ble lokaltrafikken mellom Hokksund og Hønefoss innstilt på grunn av svake passasjertall. I [[2003]] ble trafikken gjenopptatt, men innstilt igjen i [[2004]]. | I [[2001]] ble lokaltrafikken mellom Hokksund og Hønefoss innstilt på grunn av svake passasjertall. I [[2003]] ble trafikken gjenopptatt, men innstilt igjen i [[2004]]. | ||
I dag brukes strekningen Hønefoss–Hen–Eggemoen til godstransport. | |||
== Togtabell for Randsfjordbanen, gjeldende fra 10. juni 1955 == | == Togtabell for Randsfjordbanen, gjeldende fra 10. juni 1955 == | ||
| Linje 35: | Linje 39: | ||
|- | |- | ||
|Gt. 5373 || 123456- || Drammen, Sundland || 03.00 || Hokksund 03. | |Gt. 5373 || 123456- || Drammen, Sundland || 03.00 ||Hokksund 03.30-04.10 Vikersund 04.56-06.00 | ||
|- | |- | ||
|| Hokksund || 04.10 || Vikersund 04.56 | || Hokksund || 04.10 || Vikersund 04.56 | ||
| Linje 100: | Linje 104: | ||
|} | |} | ||
Etter 2. verdenskrig og til elektrifiseringen av Randsfjordbanen mellom Hokksund og Hønefoss 4. oktober 1959 gikk det damplokomotiv av type 18, type 30 eller type 45 i Pt. 540, 541, 542, 543, 544, 545, 546, 547, 548, 557 og 562 mens motorvogn av type 86 eller 87 ble benyttet i Pt. 549, 553, 554, 555, 556, 558, 560, 561, 1829, 2244, 2245 og 2265. Damplokomotiv av type 22 og type 24 ble brukt i godstogene. Fra Oslo Vestbanestasjon, Filipstad og fra Drammen til Hokksund gikk det elektriske lokomotiver av type El 1. eller El 8. Gt. 5511/5512 var et gjennomgående hurtiggodstog mellom Oslo V. og Bergen og stoppet for bytte av lokomotiv i Hokksund, Hønefoss, Ål og Voss. | Etter 2. verdenskrig og til elektrifiseringen av Randsfjordbanen mellom Hokksund og Hønefoss 4. oktober 1959 gikk det damplokomotiv av type 18, type 30 eller type 45 i Pt. 540, 541, 542, 543, 544, 545, 546, 547, 548, 557 og 562 mens motorvogn av type 86 eller 87 ble benyttet i Pt. 549, 553, 554, 555, 556, 558, 560, 561, 1829, 2244, 2245 og 2265. Damplokomotiv av type 22 og type 24 ble brukt i godstogene. Fra Oslo Vestbanestasjon, Filipstad og fra Drammen til Hokksund gikk det elektriske lokomotiver av type El 1. eller El 8. Gt. 5511/5512 var et gjennomgående hurtiggodstog mellom Oslo V. og Bergen og stoppet for bytte av lokomotiv i Hokksund, Hønefoss, Ål og Voss. Gt. 5513/14 var et godstog Hønefoss-Bergen- Hønefoss som ble etablert i 1950. Året etter ble dette toget forlenget til Alnabru godsstasjon.3/5514Fjørsund | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
| Linje 113: | Linje 117: | ||
[[Kategori:Jernbanelinjer]] | [[Kategori:Jernbanelinjer]] | ||
[[Kategori:Drammen kommune]] | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
[[Kategori:Nedre Eiker | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
[[Kategori:Nedre Eiker]] | |||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||
[[Kategori:Eiker Leksikon]] | [[Kategori:Eiker Leksikon]] | ||
| Linje 122: | Linje 127: | ||
[[Kategori:Kulturminner fra samferdsel]] | [[Kategori:Kulturminner fra samferdsel]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||