Rasmus Breistein: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 13: Linje 13:
I 1921 fulgte melodramaene ''[[Jomfru Trofast]]'' og ''[[Felix (film)|Felix]]'', produsert av Kommunenes Filmcentral, og året etter la Breistein ut på turne med ''Fante-Anne'', ofte vist på steder som ikke hadde fast kino, samt til norske emigrantmiljøer i USA, hvor Kristofer Janson var et viktig kontaktpunkt gjennom den [[Unitarisme|unitarmenigheten]] han hadde stiftet i Minnesota. Bede ved denne, og senere turneer ble Bristein et viktig bindeledd mellom norske innvandrere i USA og gamlelandet.
I 1921 fulgte melodramaene ''[[Jomfru Trofast]]'' og ''[[Felix (film)|Felix]]'', produsert av Kommunenes Filmcentral, og året etter la Breistein ut på turne med ''Fante-Anne'', ofte vist på steder som ikke hadde fast kino, samt til norske emigrantmiljøer i USA, hvor Kristofer Janson var et viktig kontaktpunkt gjennom den [[Unitarisme|unitarmenigheten]] han hadde stiftet i Minnesota. Bede ved denne, og senere turneer ble Bristein et viktig bindeledd mellom norske innvandrere i USA og gamlelandet.


Breistein fortsatte med skildringer fra bygde-Norge med stumfilmnene ''[[Brudeferden i Hardanger (film)|Brudeferden i Hardanger]]'' fra 1926, ''[[Kristine Valdresdatter]]'' fra 1930, og lydfilmen ''[[Liv (film)|Liv]] fra 1934, den første og siste av disse etter fortellinger av Janson. Deretter kom en for han utypisk film, ''[[Ungen (film 1938)|Ungen]]'' da handlingen er lagt til et arbeidermiljø i hovedstaden, og er en filmatisering av [[Oskar Braaten]]s skuespill. Braaten bistod også med instuderingen av repplikkene oig dialektbruken. I denne filmen vektlegges også mer av Braatens realisme på bekostning av melodramatikken. Breisteins sterke posisjon i norsk film ble tydelig da Oslo kinematografer valgte denne filmen som åpningsfilm da deres nye storstue [[Klingenberg kino]] skulle åpnes.
Breistein fortsatte med skildringer fra bygde-Norge med stumfilmnene ''[[Brudeferden i Hardanger (film)|Brudeferden i Hardanger]]'' fra 1926, ''[[Kristine Valdresdatter]]'' fra 1930, og lydfilmen ''[[Liv (film)|Liv]]'' fra 1934, den første og siste av disse etter fortellinger av Janson. Deretter kom en for han litt utypisk film, ''[[Ungen (film 1938)|Ungen]]'' da handlingen er lagt til et arbeidermiljø i hovedstaden, og er en filmatisering av [[Oskar Braaten]]s skuespill. Braaten bistod også med innstudering av replikkene og dialektbruken. I denne filmen vektlegges også mer av Braatens realisme på bekostning av melodramatikken. Breisteins sterke posisjon i norsk film ble tydelig da Oslo kinematografer valgte denne filmen som åpningsfilm da deres nye storstue [[Klingenberg kino]] skulle åpnes.


Breistein ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for norsk film. Nesten 86 år gammel døde han i Hollywood under sitt tjuende USA-opphold. Urnen er satt ned på [[Bryn kirkegård (Bærum)|Bryn kirkegård]] ved [[Bryn kirke]] i [[Bærum kommune|Bærum]].
Breistein ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for norsk film. Nesten 86 år gammel døde han i Hollywood under sitt tjuende USA-opphold. Urnen er satt ned på [[Bryn kirkegård (Bærum)|Bryn kirkegård]] ved [[Bryn kirke]] i [[Bærum kommune|Bærum]].
Skribenter
87 027

redigeringer