Skribenter
87 027
redigeringer
→Film
(→Film) |
(→Film) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
I 1921 fulgte melodramaene ''[[Jomfru Trofast]]'' og ''[[Felix (film)|Felix]]'', produsert av Kommunenes Filmcentral, og året etter la Breistein ut på turne med ''Fante-Anne'', som han ofte viste på steder som ikke hadde fast kino, med tilhørende foredrag og spill på hardingfele. Han reiste også til norske emigrantmiljøer i USA, hvor Kristofer Janson var et viktig kontaktpunkt gjennom den [[Unitarisme|unitarmenigheten]] han hadde stiftet i [[Minnesota]]. Både ved denne og senere turneer ble Breistein et viktig bindeledd mellom norske innvandrere i USA og gamlelandet. | I 1921 fulgte melodramaene ''[[Jomfru Trofast]]'' og ''[[Felix (film)|Felix]]'', produsert av Kommunenes Filmcentral, og året etter la Breistein ut på turne med ''Fante-Anne'', som han ofte viste på steder som ikke hadde fast kino, med tilhørende foredrag og spill på hardingfele. Han reiste også til norske emigrantmiljøer i USA, hvor Kristofer Janson var et viktig kontaktpunkt gjennom den [[Unitarisme|unitarmenigheten]] han hadde stiftet i [[Minnesota]]. Både ved denne og senere turneer ble Breistein et viktig bindeledd mellom norske innvandrere i USA og gamlelandet. | ||
{{thumb|Ungen 1938.jpg|Stillbilde fra ''[[Ungen (film 1938)|Ungen]]'', hovedrolleinnehaver [[Eva Sletto]] med ungen.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1938}} | {{thumb|Ungen 1938.jpg|Stillbilde fra ''[[Ungen (film 1938)|Ungen]]'', hovedrolleinnehaver [[Eva Sletto]] med ungen.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1938}} | ||
Breistein fortsatte med skildringer fra bygde-Norge med stumfilmene ''[[Brudeferden i Hardanger (film)|Brudeferden i Hardanger]]'' fra 1926, ''[[Kristine Valdresdatter]]'' fra 1930, og lydfilmen ''[[Liv (film)|Liv]]'' fra 1934, den første og siste av disse etter fortellinger av Janson. Deretter kom en for han en litt utypisk film, ''[[Ungen (film 1938)|Ungen]]'' fra 1938, basert på [[Oskar Braaten]]s skuespill fra 1911. Braaten bistod også med innstudering av replikkene og dialektbruken. Denne filmen skiller seg fra de øvrige ved at handlingen er lagt til et arbeidermiljø i hovedstaden, og Braatens realisme vktlegges på bekostning av det melodramatiske. Breisteins sterke posisjon i norsk film ble tydelig da Oslo kinematografer valgte denne filmen som åpningsfilm da deres nye storstue [[Klingenberg kino]] skulle åpnes. | Breistein fortsatte med skildringer fra bygde-Norge med stumfilmene ''[[Brudeferden i Hardanger (film)|Brudeferden i Hardanger]]'' fra 1926, ''[[Kristine Valdresdatter]]'' fra 1930, som ble Norges siste stumfilm, og lydfilmen ''[[Liv (film)|Liv]]'' fra 1934, den første og siste av disse etter fortellinger av Janson, ''Kristine Valdresdatter'' etter en roman av [[Hans Andersen Foss]]. | ||
Deretter kom en for han en litt utypisk film, ''[[Ungen (film 1938)|Ungen]]'' fra 1938, basert på [[Oskar Braaten]]s skuespill fra 1911. Braaten bistod også med innstudering av replikkene og dialektbruken. Denne filmen skiller seg fra de øvrige ved at handlingen er lagt til et arbeidermiljø i hovedstaden, og Braatens realisme vktlegges på bekostning av det melodramatiske. Breisteins sterke posisjon i norsk film ble tydelig da Oslo kinematografer valgte denne filmen som åpningsfilm da deres nye storstue [[Klingenberg kino]] skulle åpnes. | |||
Breistein ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for norsk film. Nesten 86 år gammel døde han i Hollywood under sitt tjuende USA-opphold. Urnen er satt ned på [[Bryn kirkegård (Bærum)|Bryn kirkegård]] ved [[Bryn kirke]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. | Breistein ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for norsk film. Nesten 86 år gammel døde han i Hollywood under sitt tjuende USA-opphold. Urnen er satt ned på [[Bryn kirkegård (Bærum)|Bryn kirkegård]] ved [[Bryn kirke]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. | ||