Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Raufoss stasjonsbygning.jpeg|Raufoss stasjonsbygning. Postkort.|Ukjent/Origo - Norske jernbanestasjoner}} | {{thumb|Raufoss stasjonsbygning.jpeg|Raufoss stasjonsbygning. Postkort.|Ukjent/Origo - Norske jernbanestasjoner}} | ||
'''[[Raufoss stasjon|Raufoss stasjon]]''' ligger i [[Vestre Toten kommune]] i [[Oppland fylke|Oppland]], 111,70 km fra [[Oslo S]], ca. 12 km fra [[Gjøvik]] og 317 moh. Stasjonen åpnet i [[1901]] som ''stoppested'', og midlertidig endestasjon på [[Gjøvikbanen]], som ble ført helt frem til [[Gjøvik]] året etter. Stasjonsbygningen er ifølge boken «Gjøvikbanen» (Baneforlaget, 2009) tegnet av [[Paul Armin Due]] og har tydelige likhetstrekk med andre av hans jugendbygninger (skjønt mye eldre jernbanelitteratur gir faren [[Paul Due]] æren). Den antas å ha stått klar til banens åpning i [[1902]], oppført av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Først i [[1910]] fikk Raufoss formell status som stasjon. | '''[[Raufoss stasjon|Raufoss stasjon]]''' ligger i [[Vestre Toten kommune]] i [[Oppland fylke|Oppland]], 111,70 km fra [[Oslo S]], ca. 12 km fra [[Gjøvik stasjon|Gjøvik]] og 317 moh. Stasjonen åpnet i [[1901]] som ''stoppested'', og midlertidig endestasjon på [[Gjøvikbanen]], som ble ført helt frem til [[Gjøvik]] året etter. Stasjonsbygningen er ifølge boken «Gjøvikbanen» (Baneforlaget, 2009) tegnet av [[Paul Armin Due]] og har tydelige likhetstrekk med andre av hans jugendbygninger (skjønt mye eldre jernbanelitteratur gir faren [[Paul Due]] æren). Den antas å ha stått klar til banens åpning i [[1902]], oppført av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Først i [[1910]] fikk Raufoss formell status som stasjon. | ||
Sør for stasjonsbygningen finner vi et uthus av samme type som på [[Reinsvoll stasjon|Reinsvoll]], og ved sørenden av plattformen ligger det som kan ha vært et reléhus. Tidligere var det også et privet her. Et vanntårn som sto her antas å ha blitt revet kort tid etter at linjen ble elektrifisert i [[1963]]. Tårnet hadde 15 kubikkmeters tank, i likhet med tårnet på [[Stryken stasjon|Stryken]] og andre steder langs banen. | Sør for stasjonsbygningen finner vi et uthus av samme type som på [[Reinsvoll stasjon|Reinsvoll]], og ved sørenden av plattformen ligger det som kan ha vært et reléhus. Tidligere var det også et privet her. Et vanntårn som sto her antas å ha blitt revet kort tid etter at linjen ble elektrifisert i [[1963]]. Tårnet hadde 15 kubikkmeters tank, i likhet med tårnet på [[Stryken stasjon|Stryken]] og andre steder langs banen. | ||