Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Realskole''' var fra 1935 til 1970 en treårig skoleløp mellom folkeskole og gymnas. Den erstatta middelskolen, som var et seksårig løp etter treårig allmueskole....) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Realskole]]''' var fra 1935 til 1970 en treårig skoleløp mellom [[folkeskole]] og [[gymnas]]. Den erstatta middelskolen, som var et seksårig løp etter treårig [[allmueskole]]. Realskolene ble en del steder kalt allmennskoler eller andre navn. | '''[[Realskole]]''' var fra 1935 til 1970 en treårig skoleløp mellom [[folkeskole]] og [[gymnas]]. Den erstatta middelskolen, som var et seksårig løp etter treårig [[allmueskole]]. Realskolene ble en del steder kalt allmennskoler eller andre navn. | ||
Betegnelsen ''realskole'' hadde også fram til 1869 blitt benyttet på andre gymnasforberedende skoler, og ble sammmen med [[borgerskole]]ne erstattet av [[middelskole]]ne i ''lov om høyere allmennskoler av 1869''. Dette var en seksårig skolegang, som kunne følge den treårig [[allmueskole]]n. | |||
Da realskolen ble innført var folkeskolen sjuårig, med mulighet for ettårig [[framhaldsskole]] på toppen noen steder. For å kvalifisere til gymnasutdanning måtte man altså legge på tre år på dette. Eksamensresultatene ble brukt som grunnlag for opptak på gymnas, [[handelsskole]] og andre skoletyper med samme krav til grunnopplæring. Skoleordninga kunne variere noe fra sted til sted, men generelt var det slik at fagene ble vekta ulikt, med vekttall 1 eller 2. For eksempel ga karakteren i norsk dobbelt uttelling på vitnemålet i forhold til karakteren i fysikk. Det var eksamen i tjue forskjellige fag eller delfag, noe muntlig og noe skriftlig, fordelt over de to siste åra. Det var undervisning seks dager i uka, med 35 timers skoleuke og mye lekser. | Da realskolen ble innført var folkeskolen sjuårig, med mulighet for ettårig [[framhaldsskole]] på toppen noen steder. For å kvalifisere til gymnasutdanning måtte man altså legge på tre år på dette. Eksamensresultatene ble brukt som grunnlag for opptak på gymnas, [[handelsskole]] og andre skoletyper med samme krav til grunnopplæring. Skoleordninga kunne variere noe fra sted til sted, men generelt var det slik at fagene ble vekta ulikt, med vekttall 1 eller 2. For eksempel ga karakteren i norsk dobbelt uttelling på vitnemålet i forhold til karakteren i fysikk. Det var eksamen i tjue forskjellige fag eller delfag, noe muntlig og noe skriftlig, fordelt over de to siste åra. Det var undervisning seks dager i uka, med 35 timers skoleuke og mye lekser. | ||
| Linje 12: | Linje 14: | ||
[[Kategori:Utdanning]] | [[Kategori:Utdanning]] | ||
[[kategori:Middel- og realskole]] | [[kategori:Middel- og realskole| ]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1935]] | [[Kategori:Etableringer i 1935]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1970]] | [[Kategori:Opphør i 1970]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||