Rebekka Goldenheim: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
'''[[Rebekka Goldenheim]]''' (født [[24. august]] [[1883]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Aushcwitz]]) var musikklærer i Kristiania/Oslo. Under [[andre verdenskrig]] ble hun som [[jødedom|jøde]] deportert og drept i gasskammeret i Auschwitz.
'''[[Rebekka Goldenheim]]''' (født [[24. august]] [[1883]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Aushcwitz]]) var musikklærer i Kristiania/Oslo. Under [[andre verdenskrig]] ble hun som [[jødedom|jøde]] deportert og drept i gasskammeret i Auschwitz.


Hun var datter av skraphandler [[Moritz Goldenheim]] (f. 1851) og [[Sophie Goldenheim]] (f. 1854).
Hun var datter av skraphandler [[Moritz Selvig Goldenheim]] (1851–1910) og [[Sophie Goldenheim]] (1854–1908).


I [[folketellinga 1900]] er hun oppført sammen med foreldrene og tre søsken i [[Norbygata (Oslo)|Norbygata]] 7. Den eldste av søskene, [[Helga Goldenheim]] (f. 1878) var født i Liverpool, mens [[Amalie Goldenheim|Amalie]] (f. 1880) og [[Josef Goldenheim|Josef]] (f. 1887) var født i Kristiania.<ref>{{folketelling|pf01037045115386|Rebekka Goldenheim|1900|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Begge foreldre har oppgitt Mariompol i [[Russland]] som fødested, og vi kan ut fra barnas fødested og -år anta at de kom til Norge mellom 1878 og 1880. I 1910 bodde Rebekka Goldenheim sammen med sine to eldre søstre i [[Waldemar Thranes gate]] 61, og hun var da oppført som pianolærer.<ref>{{folketelling|pf01036392139370|Rebekka Goldenheim|1910|Kristiania kjøpstad}}.</ref>
I [[folketellinga 1900]] er hun oppført sammen med foreldrene og tre søsken i [[Norbygata (Oslo)|Norbygata]] 7. Den eldste av søskene, [[Helga Goldenheim]] (f. 1878) var født i Liverpool, mens [[Amalie Goldenheim|Amalie]] (1880–1920) og [[Josef Goldenheim|Josef]] (f. 1887) var født i Kristiania.<ref>{{folketelling|pf01037045115386|Rebekka Goldenheim|1900|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Begge foreldre har oppgitt Mariompol i [[Russland]] som fødested, og vi kan ut fra barnas fødested og -år anta at de kom til Norge mellom 1878 og 1880.  
 
I 1910 bodde Rebekka Goldenheim sammen med sine to eldre søstre i [[Waldemar Thranes gate]] 61, og hun var da oppført som pianolærer.<ref>{{folketelling|pf01036392139370|Rebekka Goldenheim|1910|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Året etter, den  11. april 1911, finner vi en notis i ''Norsk Kundgjørelesestidende'' om at hennes eldste søster Helga, som i 1910 var oppført med «intet erhverv», var satt under vergemål og for tida bodde hos gårdbruker Gangnes i Sanddalen. I og med at hun da var omkring 23 år gammel tyder det på at hun har hatt ett eller annet helseproblem, uten at det kommer fram i 1910-tellinga.<ref>«Umyndiggjørelser» i ''Norsk Kundgjørelsestidende'' 1911-04-11. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19110411_29_98_1}}.</ref> Mora hadde gått bort i 1908,<ref>«Døde i Norge» i ''Nordisk Tidende'' 1908-12-17. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19081217_18_51_1}}.</ref> og faren i 1910.<ref>«Dødsfald» i ''Nordisk Tidende'' 1910-01-13. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19100113_20_2_1}}.</ref>


I 1916 finner vi henne i adresseboka for Kristiania, bosatt i [[Huitfeldts gate (Oslo)|Huitfeldts gate]] 36, 3. etasje med yrke «musiklærerinde».. Broren Josef er oppført på deres gamle adresse i Norbygata 7, mens Amalie bodde i [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 29, 5. etasje.<ref>{{digitalarkivet-skann|db10061111166639|RA, Kristiania adressebok (publikasjon)*, 1916, s. 488}}.</ref>. Hun ser ut til å være fraværende fra adresseboka i flere år, men i 1939 er hun oppført som Rhea Goldenheim, musikklærerinne, i [[Odins gate (Oslo)]] 3, 4. etasje.<ref>{{digitalarkivet-skann|db10061110138152|RA, Oslo adressebok (publikasjon)*, 1939, s. 516}}.</ref> I en annonse hun hadde i ''Aftenposten'' i 1920 kalte hun seg også Rhea, så hun hadde nok gått under dette kallenavnet, som vel er en forkortelse for Rebekka, i en del år.  
I 1916 finner vi henne i adresseboka for Kristiania, bosatt i [[Huitfeldts gate (Oslo)|Huitfeldts gate]] 36, 3. etasje med yrke «musiklærerinde».. Broren Josef er oppført på deres gamle adresse i Norbygata 7, mens Amalie bodde i [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 29, 5. etasje.<ref>{{digitalarkivet-skann|db10061111166639|RA, Kristiania adressebok (publikasjon)*, 1916, s. 488}}.</ref>. Hun ser ut til å være fraværende fra adresseboka i flere år, men i 1939 er hun oppført som Rhea Goldenheim, musikklærerinne, i [[Odins gate (Oslo)]] 3, 4. etasje.<ref>{{digitalarkivet-skann|db10061110138152|RA, Oslo adressebok (publikasjon)*, 1939, s. 516}}.</ref> I en annonse hun hadde i ''Aftenposten'' i 1920 kalte hun seg også Rhea, så hun hadde nok gått under dette kallenavnet, som vel er en forkortelse for Rebekka, i en del år.  
Linje 11: Linje 13:
Hun er så i adresseboka for Oslo 1940 oppført som frøken R. Goldenheim, musikklærerinne, Observatoriegata 9, 3. etasje.<ref>{{digitalarkivet-skann|db10061103336324|RA, Oslo adressebok (publikasjon)*, 1940, s. 510}}.</ref> Dette skulle bli hennes siste adresse i Oslo. Dette er rett over veien fra [[Oslo Handelsgymnasium]], der hun hadde vært elev – hun er oppført på minneplata over elever som falt under krigen. Skolen ble under krigen et av tyskerne hovedkvarter i Oslo.  
Hun er så i adresseboka for Oslo 1940 oppført som frøken R. Goldenheim, musikklærerinne, Observatoriegata 9, 3. etasje.<ref>{{digitalarkivet-skann|db10061103336324|RA, Oslo adressebok (publikasjon)*, 1940, s. 510}}.</ref> Dette skulle bli hennes siste adresse i Oslo. Dette er rett over veien fra [[Oslo Handelsgymnasium]], der hun hadde vært elev – hun er oppført på minneplata over elever som falt under krigen. Skolen ble under krigen et av tyskerne hovedkvarter i Oslo.  


I februar 1942 måtte hun som jøde levere inn registreringsskjema. Hun skrev der at hun hadde forlatt [[Det mosaiske trossamfunn]], og ikke bekjente seg til noen religion. Om det var sant eller ikke er ikke lett å vite; det kan ha vært et forsøk på å slippe unna. For nazistene spilte det liten rolle. Den 26. november 1942, da [[Deportasjonen av jødene|jødeaksjonen]] begynte for fullt, ble hun pågrepet der. Hun ble sendt med [[D/S «Donau»]], og ble drept ved ankomst til konsentrasjonsleiren.
I februar 1942 måtte hun som jøde levere inn registreringsskjema. Hun skrev der at hun hadde forlatt [[Det mosaiske trossamfunn]], og ikke bekjente seg til noen religion. Om det var sant eller ikke er ikke lett å vite; det kan ha vært et forsøk på å slippe unna. For nazistene spilte det liten rolle. Den 26. november 1942, da [[Deportasjonen av jødene|jødeaksjonen]] begynte for fullt, ble hun pågrepet der. Hun ble sendt med [[D/S «Donau»]], og ble drept ved ankomst til konsentrasjonsleiren. I januar 1943 finner vi henne i en liste over avdøde personer, alle av jødisk herkomst, med oppfordring om å komme med eventuelle krav mot boet.<ref>«Proklama» i ''Fritt Folk'' 1943-01-11. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19430111_9_8_1}}.</ref>
 
Søstera Amalie var død da krigen begynte, hun gikk bort 39 år gammel i 1920.<ref>«Anmeldte dødsfald» i ''Social-Demokraten'' 1920-12-23. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19201223_37_298_1}}.</ref> Broren Josef og Hans kone kom seg ut av landet; de står i april 1943 på ei liste over personer som er frakjent norsk statsborgerskap.<ref>«Frakjenning av norsk statsborgerrett» i ''Fritt Folk'' 1943-04-14. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19430414_8_88_1}}</ref>


I august 2017 ble det lagt ned en [[snublesteiner|snublestein]] til minne om henne ved [[Observatoriegata (Oslo)|Observatoriegata]] 9 i Oslo.  
I august 2017 ble det lagt ned en [[snublesteiner|snublestein]] til minne om henne ved [[Observatoriegata (Oslo)|Observatoriegata]] 9 i Oslo.