Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
redigering, eksterne lenker skal ikke stå i den løpende teksten
mIngen redigeringsforklaring |
(redigering, eksterne lenker skal ikke stå i den løpende teksten) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Den [[Reell allmenn stemmerett|reelle allmenne stemmerett]]en i [[Norge]] var et initiativ fra [[Verdal Arbeiderparti]] | |||
[[Stemmerett]]en kom til Norge med [[Grunnloven]] i 1814, men denne gav likevel bare 7-8% av befolkningen rett til å stemme ved '''[https://snl.no/stortingsvalg Stortingsvalg]'''<ref name=":1" />. '''[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/historisk-dokumentasjon/Formannskapslovene-av-1837/ Formannskapslovene av 1837]'''<ref name=":2">Stortinget, www.stortinget.no</ref> tok det lokale demokratiet et kraftig steg framover, men det skulle likevel gå over 100 år fra 1814 før vi gjennom flere gradvise utvidelser fikk innført allmenn stemmerett for alle innbyggere over 25 år. | |||
'''[https://no.wikipedia.org/wiki/Stemmerett_for_fattigunderstøttede_i_Norge#Endringer_i_stemmerettsparagrafen_1889 Allmenn stemmerett]''' for menn over 25 år ble innført i 1898, og i 1913 fikk norske kvinner samme rettigheter. Det heftet imidlertid tunge betingelser ved disse rettighetene; stemmeretten gjaldt kun for menn og kvinner som var selvforsørget i den forstand at de ikke mottok hjelp fra det kommunale Fattigvesenet. '''[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn Grunnloven]'''<ref name=":3">Lovdata, www.lovdata.no</ref>s § 52d - en bestemmelse som suspenderte fattigunderstøttede fra å stemme - ble innført samtidig med alminnelig stemmerett for menn i 1898. Hadde du mottatt såkalt fattighelp, ble stemmeretten suspendert. Det finns mange eksempler på hardhendt praktisering av denne paragrafen, som småbeløp for innkjøp av klær, sko eller skolebøker til barna. Fattigstyret kunne yte hjelp i form av tilskudd eller lån til å betale enkelte regninger - som sykehusregninger, utgifter til mat under sykdom, eller for plassering av barn i spesialskoler. | '''[https://no.wikipedia.org/wiki/Stemmerett_for_fattigunderstøttede_i_Norge#Endringer_i_stemmerettsparagrafen_1889 Allmenn stemmerett]''' for menn over 25 år ble innført i 1898, og i 1913 fikk norske kvinner samme rettigheter. Det heftet imidlertid tunge betingelser ved disse rettighetene; stemmeretten gjaldt kun for menn og kvinner som var selvforsørget i den forstand at de ikke mottok hjelp fra det kommunale Fattigvesenet. '''[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn Grunnloven]'''<ref name=":3">Lovdata, www.lovdata.no</ref>s § 52d - en bestemmelse som suspenderte fattigunderstøttede fra å stemme - ble innført samtidig med alminnelig stemmerett for menn i 1898. Hadde du mottatt såkalt fattighelp, ble stemmeretten suspendert. Det finns mange eksempler på hardhendt praktisering av denne paragrafen, som småbeløp for innkjøp av klær, sko eller skolebøker til barna. Fattigstyret kunne yte hjelp i form av tilskudd eller lån til å betale enkelte regninger - som sykehusregninger, utgifter til mat under sykdom, eller for plassering av barn i spesialskoler. | ||
| Linje 9: | Linje 11: | ||
</gallery> | </gallery> | ||
== Hvorfor initiativ akkurat fra Verdal? == | |||
<ref>Verdal Historielag Årbok 2019, Bjørn Iversen, s. 214-217</ref> | |||
Datidens '''[https://en.wikipedia.org/wiki/Verdal Verdals]'''<ref name=":0" />samfunn var '''[https://no.wikipedia.org/wiki/Nordre_Trondhjems_amt Nordre Trondhjems Amts]'''<ref name=":0" /> største kommune, og en av landets største jord- og skogbrukskommuner med store klasseskiller. En av Norges største skog- og utmarkseiendommer - '''[https://en.wikipedia.org/wiki/Værdalsbruket Værdalsbruket]'''<ref name=":0" /> på 900 km2 - var i privat eie. I tillegg til en betydelig fast ansatt arbeidsstokk var det stor innleie i sesongene, til hogst, tømmerkjøring, tømmerfløting, lensing og sagbruksvirksomhet. Dette dreide seg om flere hundre lokalt bosatte, og var svært risikofylt arbeid med variable inntekter og høy frekvens av yrkesskader. Det var også en betydelig og risikofylt mineralnæring i kommunens øvre deler med blant annet sterkt innslag av svensk arbeidskraft - ofte med radikale politiske ideer. | Datidens '''[https://en.wikipedia.org/wiki/Verdal Verdals]'''<ref name=":0" />samfunn var '''[https://no.wikipedia.org/wiki/Nordre_Trondhjems_amt Nordre Trondhjems Amts]'''<ref name=":0" /> største kommune, og en av landets største jord- og skogbrukskommuner med store klasseskiller. En av Norges største skog- og utmarkseiendommer - '''[https://en.wikipedia.org/wiki/Værdalsbruket Værdalsbruket]'''<ref name=":0" /> på 900 km2 - var i privat eie. I tillegg til en betydelig fast ansatt arbeidsstokk var det stor innleie i sesongene, til hogst, tømmerkjøring, tømmerfløting, lensing og sagbruksvirksomhet. Dette dreide seg om flere hundre lokalt bosatte, og var svært risikofylt arbeid med variable inntekter og høy frekvens av yrkesskader. Det var også en betydelig og risikofylt mineralnæring i kommunens øvre deler med blant annet sterkt innslag av svensk arbeidskraft - ofte med radikale politiske ideer. | ||
| Linje 20: | Linje 24: | ||
Fil:Fattighuset verdal.jpg|Fattighuset "Raustuggu" i Verdal på starten av 1900tallet. Kilde: Verdalsbilder. | Fil:Fattighuset verdal.jpg|Fattighuset "Raustuggu" i Verdal på starten av 1900tallet. Kilde: Verdalsbilder. | ||
</gallery><ref name=":4" /> | </gallery><ref name=":4" /> | ||
== Referanser == | |||
<references /> | <references /> | ||
[[Kategori:Stemmerett]] | |||
[[Kategori:Verdal kommune]] | |||
{{bm}} | |||