Reell allmenn stemmerett: Forskjell mellom sideversjoner

==Allmenn stemmerett==

[[Stemmerett]]en kom til Norge med [[Grunnloven]] i 1814. Denne gav likevel bare 7-8% av befolkningen rett til å stemme ved '''[https://snl.no/stortingsvalg Stortingsvalg]'''<ref name=":1" />. '''[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/historisk-dokumentasjon/Formannskapslovene-av-1837/ Formannskapslovene av 1837]'''<ref name=":2">Stortinget, www.stortinget.no</ref> tok det lokale demokratiet et kraftig steg framover, men det skulle likevel gå over 100 år fra 1814 før vi gjennom flere gradvise utvidelser fikk innført allmenn stemmerett for alle innbyggere over 25 år.     

'''[https://no.wikipedia.org/wiki/Stemmerett_for_fattigunderstøttede_i_Norge#Endringer_i_stemmerettsparagrafen_1889 Allmenn stemmerett]''' for menn over 25 år ble innført i 1898, og i 1913 fikk norske kvinner samme rettigheter. Det heftet imidlertid tunge betingelser ved disse rettighetene; stemmeretten gjaldt kun for menn og kvinner som var selvforsørget i den forstand at de ikke mottok hjelp fra det kommunale Fattigvesenet. '''[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn Grunnloven]'''<ref name=":3">Lovdata, www.lovdata.no</ref>s § 52d - en bestemmelse som suspenderte fattigunderstøttede fra å stemme - ble innført samtidig med alminnelig stemmerett for menn i 1898. Hadde du mottatt såkalt fattighelp, ble stemmeretten suspendert. Det finns mange eksempler på hardhendt praktisering av denne paragrafen, som småbeløp for innkjøp av klær, sko eller skolebøker til barna. Fattigstyret kunne yte hjelp i form av tilskudd eller lån til å betale enkelte regninger - som sykehusregninger, utgifter til mat under sykdom, eller for plassering av barn i spesialskoler. '''[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/stemmerettsjubileet-2019/stemmerettens-historie/artikkel-om-stemmerettens-historie/ Stemmerettsbegrensningene]'''<ref name=":2" /> i § 52d rammet naturlig nok de svakeste i samfunnet sterkest; syke, uføre, enslige mødre, enker, arbeidsledige og sesongarbeidere. Ved Stortingsvalget i 1915 var nærmere 50 000 over hele landet, ca 4,5% av de stemmeberettigede, suspendert på dette grunnlaget. 2/3 av disse var kvinner.   

</gallery>

Datidens '''[https://en.wikipedia.org/wiki/Verdal Verdals]'''<ref name=":0" />samfunn var '''[https://no.wikipedia.org/wiki/Nordre_Trondhjems_amt Nordre Trondhjems Amts]'''<ref name=":0" /> største kommune, og en av landets største jord- og skogbrukskommuner med store klasseskiller. En av Norges største skog- og utmarkseiendommer - '''[https://en.wikipedia.org/wiki/Værdalsbruket Værdalsbruket]'''<ref name=":0" /> på 900 km2 - var i privat eie. I tillegg til en betydelig fast ansatt arbeidsstokk var det stor innleie i sesongene, til hogst, tømmerkjøring, tømmerfløting, lensing og sagbruksvirksomhet. Dette dreide seg om flere hundre lokalt bosatte, og var svært risikofylt arbeid med variable inntekter og høy frekvens av yrkesskader. Det var også en betydelig og risikofylt mineralnæring i kommunens øvre deler med blant annet sterkt innslag av svensk arbeidskraft - ofte med radikale politiske ideer.