38
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
[https://no.wikipedia.org/wiki/Verdalsraset '''Verdalsraset''']<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Verdalsraset Wikipedia, Verdalsraset]</ref> tok i 1893 livet av 116 mennesker da 55mill m3 leire raste ut. Det medførte store anleggsarbeider over en lang tidsperiode på slutten av 1800 - og begynnelsen av 1900tallet. Telegraf- og telefonutbygging, elektrisitet, jernbanen som kom i 1904, og deretter en betydelig veiutbygging. Dette førte til stor tilflytning av arbeidskraft, ikke minst av omstreifende rallere som ofte bar med seg politiske impulser fra den store verden. I sum var drivkreftene mange for et mer rettferdig samfunn, også for de mindre privilegerte, og dermed et bedre liv i fellesskap for alle. | [https://no.wikipedia.org/wiki/Verdalsraset '''Verdalsraset''']<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Verdalsraset Wikipedia, Verdalsraset]</ref> tok i 1893 livet av 116 mennesker da 55mill m3 leire raste ut. Det medførte store anleggsarbeider over en lang tidsperiode på slutten av 1800 - og begynnelsen av 1900tallet. Telegraf- og telefonutbygging, elektrisitet, jernbanen som kom i 1904, og deretter en betydelig veiutbygging. Dette førte til stor tilflytning av arbeidskraft, ikke minst av omstreifende rallere som ofte bar med seg politiske impulser fra den store verden. I sum var drivkreftene mange for et mer rettferdig samfunn, også for de mindre privilegerte, og dermed et bedre liv i fellesskap for alle. | ||
I Verdal var det altså sterk grobunn<ref>Verdal | I Verdal var det altså sterk grobunn<ref>Verdal Historielags skrifter 58 Årbok 2019, Demokrati i 100!, av tidligere ordfører Bjørn Iversen, s.214-218</ref> for en aktiv '''[https://no.wikipedia.org/wiki/Arbeiderbevegelsen Arbeiderbevegelse]'''<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Arbeiderbevegelsen Wikipedia, Arbeiderbevegelsen]</ref>. Det er solid dokumentasjon<ref>Indst. Stortingstidene nr 279, indstilling fra konstitusionskomiteen i anledning grundlovsforslag 7c i dok nr. 157 for 1917, om ophævelse av grundlovens §52d - suspension av stemmeretten paa grund av fattighjælp</ref> på at det var dette utpregede lokal-demokratiske initiativet til Stortinget som i sin tur ble videresendt til Regjeringen, som var den utløsende faktoren bak Grunnlovsendringen. Endringen kom, men ikke uten dramatikk. '''[https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/sok-i-regjeringer-siden-1814/historiske-regjeringer/regjeringsliste-1905-1945/gunnar-knudsens-andre-regjering/id507308/ Gunnar Knudsens Venstre-regjering]'''<ref>[https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/sok-i-regjeringer-siden-1814/historiske-regjeringer/regjeringsliste-1905-1945/gunnar-knudsens-andre-regjering/id507308/ Regjeringen, Gunnar Knudsens andre regjering]</ref> var innstilt på endringer, men ble nedstemt i Stortinget i 1916 etter en lang og opphetet debatt. Bestemmelsen ble imidlertid lempet på i betydelig grad. I juni 1919 ble § 52d avskaffet - og det av et enstemmig Storting. Stemmerettsbegrensningene etter Grunnlovens §52d falt dermed bort. | ||
<gallery> | <gallery> | ||