Reell allmenn stemmerett: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
      
      
===Stemmerett for alle===
===Stemmerett for alle===
'''[https://no.wikipedia.org/wiki/Stemmerett_for_fattigunderstøttede_i_Norge#Endringer_i_stemmerettsparagrafen_1889 Allmenn stemmerett]'''<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Stemmerett_for_fattigunderstøttede_i_Norge#Endringer_i_stemmerettsparagrafen_1889 Wikipedia, Stemmerett for fattigunderstøttede]</ref> for menn over 25 år ble innført i 1898, og i 1913 fikk norske kvinner samme rettigheter. Det heftet imidlertid tunge betingelser ved disse rettighetene; stemmeretten gjaldt kun for menn og kvinner som var selvforsørget i den forstand at de ikke mottok hjelp fra det kommunale Fattigvesenet. '''[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn Grunnloven]'''<ref name=":3">[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn Grunnloven]</ref>s § 52d - en bestemmelse som suspenderte fattigunderstøttede fra å stemme - ble innført samtidig med alminnelig stemmerett for menn i 1898. Hadde du mottatt såkalt fattighelp, ble stemmeretten suspendert. Det finns mange eksempler på hardhendt praktisering av denne paragrafen, som småbeløp for innkjøp av klær, sko eller skolebøker til barna. Fattigstyret kunne yte hjelp i form av tilskudd eller lån til å betale enkelte regninger - som sykehusregninger, utgifter til mat under sykdom, eller for plassering av barn i spesialskoler. '''[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/stemmerettsjubileet-2019/stemmerettens-historie/artikkel-om-stemmerettens-historie/ Stemmerettsbegrensningene]'''<ref name=":2">Paragraf 52d - suspensjon av fattige</ref> i § 52d rammet naturlig nok de svakeste i samfunnet sterkest; syke, uføre, enslige mødre, enker, arbeidsledige og sesongarbeidere. Ved Stortingsvalget i 1915 var nærmere 50 000 over hele landet, ca 4,5% av de stemmeberettigede, suspendert på dette grunnlaget. 2/3 av disse var kvinner.   
'''[https://no.wikipedia.org/wiki/Stemmerett_for_fattigunderstøttede_i_Norge#Endringer_i_stemmerettsparagrafen_1889 Allmenn stemmerett]'''<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Stemmerett_for_fattigunderstøttede_i_Norge#Endringer_i_stemmerettsparagrafen_1889 Wikipedia, Stemmerett for fattigunderstøttede]</ref> for menn over 25 år ble innført i 1898, og i 1913 fikk norske kvinner samme rettigheter. Det heftet imidlertid tunge betingelser ved disse rettighetene; stemmeretten gjaldt kun for menn og kvinner som var selvforsørget i den forstand at de ikke mottok hjelp fra det kommunale Fattigvesenet. '''[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn Grunnloven]'''<ref name=":3">[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn Grunnloven]</ref>s § 52d - en bestemmelse som suspenderte fattigunderstøttede fra å stemme - ble innført samtidig med alminnelig stemmerett for menn i 1898. Hadde du mottatt såkalt fattighelp, ble stemmeretten suspendert. Det finns mange eksempler på hardhendt praktisering av denne paragrafen, som småbeløp for innkjøp av klær, sko eller skolebøker til barna. Fattigstyret kunne yte hjelp i form av tilskudd eller lån til å betale enkelte regninger - som sykehusregninger, utgifter til mat under sykdom, eller for plassering av barn i spesialskoler. '''[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/stemmerettsjubileet-2019/stemmerettens-historie/artikkel-om-stemmerettens-historie/ Stemmerettsbegrensningene]'''<ref name=":2">[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/stemmerettsjubileet-2019/stemmerettens-historie/artikkel-om-stemmerettens-historie/ Grunnlovens Paragraf 52d - suspensjon av fattige]</ref> i § 52d rammet naturlig nok de svakeste i samfunnet sterkest; syke, uføre, enslige mødre, enker, arbeidsledige og sesongarbeidere. Ved Stortingsvalget i 1915 var nærmere 50 000 over hele landet, ca 4,5% av de stemmeberettigede, suspendert på dette grunnlaget. 2/3 av disse var kvinner.   


Motstanden mot ordningen vokste på tidlig 1900-tall. Forståelsen av demokratibegrepet var i utvikling, og Arbeiderpartiet var i sterk vekst. Behovet og interessen for å utveksle erfaringer for økt samordning og sterkere koordinering over kommunegrensene hadde gjennom noe tid utviklet seg, og ledet til de såkalte kommunalmøtene<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19140411_31_84_1 Socialdemokraten], 11.april.1914, s.8</ref> i Arbeiderpartiet. Gjennom et bredt partipolitisk samarbeid over mange kommunegrenser tok man mål av seg for å påvirke nasjonal politikk, i dette tilfellet selve '''[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn Grunnloven]'''<ref name=":3" />. På initiativ fra '''[https://no.wikipedia.org/wiki/Verdal_arbeiderparti Verdal Arbeiderparti]'''<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Verdal_arbeiderparti Wikipedia, Verdal Arbeiderparti]</ref> ble et slikt kommunalmøte med '''[https://no.wikipedia.org/wiki/Arbeiderpartiet Arbeiderparti]'''<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Arbeiderpartiet Wikipedia, Arbeiderpartiet]</ref>-representanter fra hele 19 trøndelagskommuner avholdt i Verdal 9. og 10. april 1914. Møtet sendte en godt begrunnet uttalelse[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1914&paid=8&wid=a&psid=DIVL244&pgid=a_0054&vt=a&did=DIVL286]<ref name=":2" /> med oppfordring til Stortinget om å oppheve den stigmatiserende bestemmelsen om fattigfolks tap av stemmeretten som Grunnlovens § 52d innebar.     
Motstanden mot ordningen vokste på tidlig 1900-tall. Forståelsen av demokratibegrepet var i utvikling, og Arbeiderpartiet var i sterk vekst. Behovet og interessen for å utveksle erfaringer for økt samordning og sterkere koordinering over kommunegrensene hadde gjennom noe tid utviklet seg, og ledet til de såkalte kommunalmøtene<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19140411_31_84_1 Socialdemokraten], 11.april.1914, s.8</ref> i Arbeiderpartiet. Gjennom et bredt partipolitisk samarbeid over mange kommunegrenser tok man mål av seg for å påvirke nasjonal politikk, i dette tilfellet selve '''[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn Grunnloven]'''<ref name=":3" />. På initiativ fra '''[https://no.wikipedia.org/wiki/Verdal_arbeiderparti Verdal Arbeiderparti]'''<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Verdal_arbeiderparti Wikipedia, Verdal Arbeiderparti]</ref> ble et slikt kommunalmøte med '''[https://no.wikipedia.org/wiki/Arbeiderpartiet Arbeiderparti]'''<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Arbeiderpartiet Wikipedia, Arbeiderpartiet]</ref>-representanter fra hele 19 trøndelagskommuner avholdt i Verdal 9. og 10. april 1914. Møtet sendte en godt begrunnet uttalelse[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1914&paid=8&wid=a&psid=DIVL244&pgid=a_0054&vt=a&did=DIVL286]<ref name=":2" /> med oppfordring til Stortinget om å oppheve den stigmatiserende bestemmelsen om fattigfolks tap av stemmeretten som Grunnlovens § 52d innebar.