291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «») |
||
| (18 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
''' | <onlyinclude>{{thumb|Stortingsbygningen Reichskommissariat.jpg|Reichskommissariat holdt til i Stortingsbygningen, som her har et propagandabanner på fasaden.|Ukjent / Oslo museum}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Location Max Manus, Stortinget.jpg|Her er Stortingsbygningen «sminket» under innspilling av filmen ''Max Manus''.|John Erling Blad}} | |||
<onlyinclude>'''[[Reichskommissariat]]''' (RK), formelt ''Reichskommissariat für die besetzten norwegischen Gebiete'' («Rikskommisariatet for de besatte norske områder») var det øverste tyske forvaltningsorgan i Norge under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]]. Det ble gjennom hele krigen ledet av Reichskommissar [[Josef Terboven]]. Kommisariatet skulle ikke styre det, men forvalte landet gjennom å kontrollere det norske embetsverket. | |||
Reichskommisariat var delt inn i forskjellige avdelinger, som kontrollerte hver sin del av den norske sentraladministrasjonen. Styringen av disse skjedde primært gjennom forordninger utstedt i Reichskommissarens navn. Fra februar [[1942]] var det formelt sett ministerpresidenten, [[Vidkun Quisling]], som hadde den lovgivende myndighet, men han var uansett bundet av en plikt til å følge påbud fra Terboven. Så langt teorien, i praksis grep ofte RK inn som et styrende organ. Dette skjedde i økende grad, og var ofte en konsekvens av motstand mot okkupasonsmakten blant statsansatte. | Reichskommisariat var delt inn i forskjellige avdelinger, som kontrollerte hver sin del av den norske sentraladministrasjonen. Styringen av disse skjedde primært gjennom forordninger utstedt i Reichskommissarens navn. Fra februar [[1942]] var det formelt sett ministerpresidenten, [[Vidkun Quisling]], som hadde den lovgivende myndighet, men han var uansett bundet av en plikt til å følge påbud fra Terboven. Så langt teorien, i praksis grep ofte RK inn som et styrende organ. Dette skjedde i økende grad, og var ofte en konsekvens av motstand mot okkupasonsmakten blant statsansatte.</onlyinclude> | ||
Sommeren [[1940]], da [[riksrådsforhandlingene]] pågikk, trodde Terboven at han bare ville være i Norge en kort periode, og han opprettet bare to underavdelinger av RK, en i [[Bergen]] ledet av [[Friedrich Schaller]] og en i [[Trondheim]] ledet av [[Paul Wegener]]. Etter innsettelsen av de [[kommissariske statsråder]] den [[25. september]] 1940 ble det opprettet flere lokalkontorer: [[Kristiansand]], [[Stavanger]], [[Bodø]], [[Narvik]], [[Tromsø]], [[Hammerfest]], [[Kirkenes]], [[Kongsberg]] og [[Lillehammer]]. Disse var direkte underlagt RK i [[Oslo]], og var delt inn i saksavdelinger. Økonomiavdelingen var den største ved alle kontoret, og ved enkelte var det den eneste avdelingen som var fast representert. | Sommeren [[1940]], da [[riksrådsforhandlingene]] pågikk, trodde Terboven at han bare ville være i Norge en kort periode, og han opprettet bare to underavdelinger av RK, en i [[Bergen]] ledet av [[Friedrich Schaller]] og en i [[Trondheim]] ledet av [[Paul Wegener]]. Etter innsettelsen av de [[kommissariske statsråder]] den [[25. september]] 1940 ble det opprettet flere lokalkontorer: [[Kristiansand]], [[Stavanger]], [[Bodø]], [[Narvik]], [[Tromsø]], [[Hammerfest]], [[Kirkenes]], [[Kongsberg]] og [[Lillehammer]]. Disse var direkte underlagt RK i [[Oslo]], og var delt inn i saksavdelinger. Økonomiavdelingen var den største ved alle kontoret, og ved enkelte var det den eneste avdelingen som var fast representert. | ||
Reichskommissariat tok over [[Stortingsbygningen]], og hadde sine kontorer der gjennom det meste av krigen, samt kontorer i [[Stortingsgata]] 22. Stortingssalen ble i liten grad endret. Lagtingssalen fikk senket tak, mahognypanel på veggene og moderne funkisinspirert interiør. Terboven innredet sitt private kontor på Eidsvoldsgalleriet. Bildene av [[Eidsvollsmann|Eidsvollsmennene]] ble tatt ned, og tyske landskapsmalerier ble hengt opp i stedet. Maleriene ble bevart, og kunne henges opp igjen etter krigen. Den [[1. februar]] [[1945]] flyttet Reichskommissariat til [[Oslo Handelsgymnasium]]. | |||
==Hovedavdelinger== | |||
Hovedavdelingene og deres ledere i kronologisk orden var: | |||
* Forvaltning: Ledet av Hans Delbrügge til høsten 1940, deretter av [[Hans-Reinhard Koch]] | |||
* Økonomi: Ledet av [[Carlo Otte]] | |||
* Trafikk og teknikk: Utskilt i august [[1942]], ledet av [[Willi Henne]] som også ledet [[Organisation Todt]] | |||
* Propaganda og folkeopplysning: SS-Oberführer [[Georg Wilhelm Müller]] | |||
I tillegg hadde [[Wilhelm Rediess]], som var sjef for politiet og [[SS]], en posisjon som tilsvarte hovedavdelingsledernes. | |||
Lederne for underavdelinger var både høyere tjenestemenn fra riksministeriet i Tyskland og partifunksjonærer. Ved å kombinere posisjonene slik ville Terboven realisere den sammensmeltningen av parti og stat som nazistene ønsket, men som de ikke lyktes like godt med i Tyskland. | |||
==Arkiv== | |||
Arkivene fra flere institusjoner tilknyttet Reichskommissariat oppbevares i [[Riksarkivet]] (katalog 1420/10). | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/r/r1.html#reichskommissariat|Reichskommissariat}} | * {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/r/r1.html#reichskommissariat|Reichskommissariat}} | ||
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/okkupasjon/reichtil.html «Institusjoner tilknyttet Reichskommissariat»], Riksarkivet | |||
* [http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Stortingsbygningen-fra-1866-til-i-dag/ «Stortingsbygningen fra 1866 til i dag»] på Stortingets hjemmeside | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{arkivportalen|aktør=no-a1450-01000000268306|Reichskommissariat}} | |||
[[Kategori:Okkupasjonsmakta]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
{{F1}} | |||
{{artikkelkoord|59.91301|N|10.74005|Ø}} | |||