Reichskommissariat: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Reichskommisariat''' (RK), formelt ''Reichskommissariat für die besetzten norwegischen Gebiete'' («Rikskommisariatet for de besatte norske områder») var det øverste tyske forvaltningsorgan i Norge under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]]. Det ble gjennom hele krigen ledet av Reichskommissar [[Josef Terboven]]. Kommisariatet skulle ikke styre det, men forvalte landet gjennom å kontrollere det norske embetsverket.
<onlyinclude>'''[[Reichskommisariat]]''' (RK), formelt ''Reichskommissariat für die besetzten norwegischen Gebiete'' («Rikskommisariatet for de besatte norske områder») var det øverste tyske forvaltningsorgan i Norge under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940&ndash;1945]]. Det ble gjennom hele krigen ledet av Reichskommissar [[Josef Terboven]]. Kommisariatet skulle ikke styre det, men forvalte landet gjennom å kontrollere det norske embetsverket.


Reichskommisariat var delt inn i forskjellige avdelinger, som kontrollerte hver sin del av den norske sentraladministrasjonen. Styringen av disse skjedde primært gjennom forordninger utstedt i Reichskommissarens navn. Fra februar [[1942]] var det formelt sett ministerpresidenten, [[Vidkun Quisling]], som hadde den lovgivende myndighet, men han var uansett bundet av en plikt til å følge påbud fra Terboven. Så langt teorien, i praksis grep ofte RK inn som et styrende organ. Dette skjedde i økende grad, og var ofte en konsekvens av motstand mot okkupasonsmakten blant statsansatte.  
Reichskommisariat var delt inn i forskjellige avdelinger, som kontrollerte hver sin del av den norske sentraladministrasjonen. Styringen av disse skjedde primært gjennom forordninger utstedt i Reichskommissarens navn. Fra februar [[1942]] var det formelt sett ministerpresidenten, [[Vidkun Quisling]], som hadde den lovgivende myndighet, men han var uansett bundet av en plikt til å følge påbud fra Terboven. Så langt teorien, i praksis grep ofte RK inn som et styrende organ. Dette skjedde i økende grad, og var ofte en konsekvens av motstand mot okkupasonsmakten blant statsansatte.</onlyinclude>


Sommeren [[1940]], da [[riksrådsforhandlingene]] pågikk, trodde Terboven at han bare ville være i Norge en kort periode, og han opprettet bare to underavdelinger av RK, en i [[Bergen]] ledet av [[Friedrich Schaller]] og en i [[Trondheim]] ledet av [[Paul Wegener]]. Etter innsettelsen av de [[kommissariske statsråder]] den [[25. september]] 1940 ble det opprettet flere lokalkontorer: [[Kristiansand]], [[Stavanger]], [[Bodø]], [[Narvik]], [[Tromsø]], [[Hammerfest]], [[Kirkenes]], [[Kongsberg]] og [[Lillehammer]]. Disse var direkte underlagt RK i [[Oslo]], og var delt inn i saksavdelinger. Økonomiavdelingen var den største ved alle kontoret, og ved enkelte var det den eneste avdelingen som var fast representert.
Sommeren [[1940]], da [[riksrådsforhandlingene]] pågikk, trodde Terboven at han bare ville være i Norge en kort periode, og han opprettet bare to underavdelinger av RK, en i [[Bergen]] ledet av [[Friedrich Schaller]] og en i [[Trondheim]] ledet av [[Paul Wegener]]. Etter innsettelsen av de [[kommissariske statsråder]] den [[25. september]] 1940 ble det opprettet flere lokalkontorer: [[Kristiansand]], [[Stavanger]], [[Bodø]], [[Narvik]], [[Tromsø]], [[Hammerfest]], [[Kirkenes]], [[Kongsberg]] og [[Lillehammer]]. Disse var direkte underlagt RK i [[Oslo]], og var delt inn i saksavdelinger. Økonomiavdelingen var den største ved alle kontoret, og ved enkelte var det den eneste avdelingen som var fast representert.
Linje 31: Linje 31:
[[Kategori:Okkupasjonsmyndighetene]]
[[Kategori:Okkupasjonsmyndighetene]]
[[Kategori:Oslo kommune under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Oslo kommune under andre verdenskrig]]
{{F1}}