Reidar Andersen (1911–1991): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Reidar Andersen under OL i 1936.jpg|Reidar Andersen under OL i 1936|Ukjent/Norsk Bergverksmuseum/Digitalt Museum. | {{thumb høyre|Reidar Andersen under OL i 1936.jpg|Reidar Andersen under OL i 1936|Ukjent/Norsk Bergverksmuseum/Digitalt Museum. }} | ||
'''[[Reidar Andersen ( | '''[[Reidar Andersen (1911–1991)|Reidar Andersen]]''' (født 20. april 1911 på [[Norderhov]] i dagens [[Ringerike kommune]], død 15. desember 1991 i [[Oslo]]) var skihopper, senere trener og selvstendig næringsdrivende. Han var blant landets fremste hoppere på 1930-tallet, kjent som stilhopper, selv om han internasjonalt kom noe i skyggen av [[Kongsberg]]-hopperne. I tillegg til tre norgesmesterskap og tre seiere i Holmenkollen på rad mellom 1936 og 1938 satte han verdensrekord i 1935 i Planica, og ble nr. 2 i VM i 1930, 1935 og 1937, og tok bronse i OL i 1936. | ||
==Familie == | ==Familie == | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Reidar Andersen var sammen med Birger Ruud den kanskje fremste norske skihopperen på 1930-tallet, kjent som stilhopper. Hans vant hopprennet i | Reidar Andersen var sammen med Birger Ruud den kanskje fremste norske skihopperen på 1930-tallet, kjent som stilhopper. Hans vant hopprennet i [[Holmenkollbakken|Holmenkollen]] tre år på rad (1936, 1937 og 1938), og spesielt ble han husket for vinnerhoppet i 1937, da han fikk 19,5–20–20 som tellende stilkarakterer. Parallelt med seirene i Holmenkollen ble han dessuten norgesmester tre år på rad. I 1938 ble han tildelt Holmenkollmedaljen. | ||
Hans bakkerekord i Holmenkollen fra 1930 (52 meter), sto i åtte år. I 1935 satte han verdensrekord i Planica med 99,5 meter. | Hans bakkerekord i Holmenkollen fra 1930 (52 meter), sto i åtte år. I 1935 satte han verdensrekord i Planica med 99,5 meter. | ||
Andersen kom noe i skyggen av Kongsberg-hopperne med Birger Ruud i spissen når det gjaldt internasjonale | Andersen kom noe i skyggen av Kongsberg-hopperne med [[Birger Ruud]] i spissen når det gjaldt internasjonale renn, men oppnådde likevel gode resultater. Han fikk sølvmedalje i verdensmesterskapene i 1930, 1935 og 1937, og tok bronse under OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936. | ||
Reidar Andersen ble også polsk mester i hopp, langrenn, slalåm og utfor i 1935. Vinteren 1939 var han på en Amerika-turné hvor han ble amerikansk mester i hopp og i trekombinasjonen hopp, slalåm og utfor. I USA ble han dessuten innvalgt i National Ski Hall of Fame. Han var også aktiv innen andre idrettsgrener som fotball og friidrett, | Reidar Andersen ble også polsk mester i hopp, langrenn, slalåm og utfor i 1935. Vinteren 1939 var han på en Amerika-turné hvor han ble amerikansk mester i hopp og i trekombinasjonen hopp, slalåm og utfor. I USA ble han dessuten innvalgt i ''National Ski Hall of Fame''. Han var også aktiv innen andre idrettsgrener som fotball og friidrett, | ||
Reidar Andersen medlem av klubbene Liv/Fossekallen (Hønefoss), Freidig (Trondheim) og Ready (Oslo). Karrieren fikk en slutt ved krigsutbruddet i 1940, men han kom tilbake etter krigen som trener og lagleder, blant annet for det norske hopplaget til OL i St. Moritz i 1948. I Oslo etablerte han eget firma, som drev med produksjon av sportsartikler. Det var Reidar Andersen som designet og produserte den første fjellanorakken med “kengurulomme” på brystet. | Reidar Andersen medlem av klubbene Liv/Fossekallen (Hønefoss), Freidig (Trondheim) og Ready (Oslo). Karrieren fikk en slutt ved krigsutbruddet i 1940, men han kom tilbake etter krigen som trener og lagleder, blant annet for det norske hopplaget til OL i St. Moritz i 1948. I Oslo etablerte han eget firma, som drev med produksjon av sportsartikler. Det var Reidar Andersen som designet og produserte den første fjellanorakken med “kengurulomme” på brystet. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
{{thumb høyre|Reidar Andersen gravminne Ris.JPG|Reidar Andersen er gravlagt på [[Ris kirkegård (Oslo)|Ris kirkegård]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | {{thumb høyre|Reidar Andersen gravminne Ris.JPG|Reidar Andersen er gravlagt på [[Ris kirkegård (Oslo)|Ris kirkegård]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
I en artikkel i Aftenposten 20. april 1991 i forbindelse med hans 80-årsdag, ble Reidar Andersen beskrevet slik av Leif Husebye (utdrag): | I en artikkel i ''[[Aftenposten]]'' 20. april 1991 i forbindelse med hans 80-årsdag, ble Reidar Andersen beskrevet slik av Leif Husebye (utdrag): | ||
{sitat|Bedre enn noen annen mestret han verdens mest berømte bakke, der han som 18-åring satte bakkerekord (52 m), og hvor han på 10 starter tok fem første- og fire annenplasser, med Holmenkollmedaljen som kronen på verket for hoppsportens stilkonge. ... Reidar Andersen var på toppen i norsk hoppsports kanskje sterkeste periode. Den gang var det Kongsberg-knekken og Reidar, eller omvendt, Birger Ruud & co. internasjonalt, og Reidar nasjonalt.}} | {{sitat|Bedre enn noen annen mestret han verdens mest berømte bakke, der han som 18-åring satte bakkerekord (52 m), og hvor han på 10 starter tok fem første- og fire annenplasser, med Holmenkollmedaljen som kronen på verket for hoppsportens stilkonge. ... Reidar Andersen var på toppen i norsk hoppsports kanskje sterkeste periode. Den gang var det Kongsberg-knekken og Reidar, eller omvendt, Birger Ruud & co. internasjonalt, og Reidar nasjonalt.}} | ||
Reidar Andersen er gravlagt på [[Ris kirkegård (Oslo)|Ris kirkegård]] i Oslo. | Reidar Andersen er gravlagt på [[Ris kirkegård (Oslo)|Ris kirkegård]] i Oslo. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Aftenposten 20. april 1991: Omtale av Reidar Andersen i forbindelse med hans 80-årsdag, skrevet av Leif Husebye | *''Aftenposten'', 20. april 1991: Omtale av Reidar Andersen i forbindelse med hans 80-årsdag, skrevet av Leif Husebye. | ||
*[https://nbl.snl.no/Reidar_Andersen Espen Andersen om Reidar Andersen i Norsk biografisk leksikon] | *[https://nbl.snl.no/Reidar_Andersen Espen Andersen om Reidar Andersen i Norsk biografisk leksikon] | ||
* {{hbr1-1|pc00000002571047|Reidar Andersen}} | |||
{{DEFAULTSORT:Andersen,Reidar (1911-1991)}} | {{DEFAULTSORT:Andersen,Reidar (1911-1991)}} | ||
| Linje 40: | Linje 41: | ||
[[Kategori:Skihopping]] | [[Kategori:Skihopping]] | ||
[[Kategori:Vinteridrettsutøvere]] | [[Kategori:Vinteridrettsutøvere]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 15. jun. 2023 kl. 10:29
Reidar Andersen (født 20. april 1911 på Norderhov i dagens Ringerike kommune, død 15. desember 1991 i Oslo) var skihopper, senere trener og selvstendig næringsdrivende. Han var blant landets fremste hoppere på 1930-tallet, kjent som stilhopper, selv om han internasjonalt kom noe i skyggen av Kongsberg-hopperne. I tillegg til tre norgesmesterskap og tre seiere i Holmenkollen på rad mellom 1936 og 1938 satte han verdensrekord i 1935 i Planica, og ble nr. 2 i VM i 1930, 1935 og 1937, og tok bronse i OL i 1936.
Familie
Reidar Andersen var sønn av fabrikkarbeider Oskar Andersen (f. 1890) og Anna Jensine Johansdatter (f. 1892).
Liv og virke
Reidar Andersen var sammen med Birger Ruud den kanskje fremste norske skihopperen på 1930-tallet, kjent som stilhopper. Hans vant hopprennet i Holmenkollen tre år på rad (1936, 1937 og 1938), og spesielt ble han husket for vinnerhoppet i 1937, da han fikk 19,5–20–20 som tellende stilkarakterer. Parallelt med seirene i Holmenkollen ble han dessuten norgesmester tre år på rad. I 1938 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.
Hans bakkerekord i Holmenkollen fra 1930 (52 meter), sto i åtte år. I 1935 satte han verdensrekord i Planica med 99,5 meter.
Andersen kom noe i skyggen av Kongsberg-hopperne med Birger Ruud i spissen når det gjaldt internasjonale renn, men oppnådde likevel gode resultater. Han fikk sølvmedalje i verdensmesterskapene i 1930, 1935 og 1937, og tok bronse under OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936.
Reidar Andersen ble også polsk mester i hopp, langrenn, slalåm og utfor i 1935. Vinteren 1939 var han på en Amerika-turné hvor han ble amerikansk mester i hopp og i trekombinasjonen hopp, slalåm og utfor. I USA ble han dessuten innvalgt i National Ski Hall of Fame. Han var også aktiv innen andre idrettsgrener som fotball og friidrett,
Reidar Andersen medlem av klubbene Liv/Fossekallen (Hønefoss), Freidig (Trondheim) og Ready (Oslo). Karrieren fikk en slutt ved krigsutbruddet i 1940, men han kom tilbake etter krigen som trener og lagleder, blant annet for det norske hopplaget til OL i St. Moritz i 1948. I Oslo etablerte han eget firma, som drev med produksjon av sportsartikler. Det var Reidar Andersen som designet og produserte den første fjellanorakken med “kengurulomme” på brystet.
Fra 1954 bodde Reidar Andersen i Vettaliveien 15 i dagens Bydel Vestre Aker i Oslo.
Ettermæle
I en artikkel i Aftenposten 20. april 1991 i forbindelse med hans 80-årsdag, ble Reidar Andersen beskrevet slik av Leif Husebye (utdrag):
| Bedre enn noen annen mestret han verdens mest berømte bakke, der han som 18-åring satte bakkerekord (52 m), og hvor han på 10 starter tok fem første- og fire annenplasser, med Holmenkollmedaljen som kronen på verket for hoppsportens stilkonge. ... Reidar Andersen var på toppen i norsk hoppsports kanskje sterkeste periode. Den gang var det Kongsberg-knekken og Reidar, eller omvendt, Birger Ruud & co. internasjonalt, og Reidar nasjonalt. | ||
Reidar Andersen er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo.
Kilder
- Aftenposten, 20. april 1991: Omtale av Reidar Andersen i forbindelse med hans 80-årsdag, skrevet av Leif Husebye.
- Espen Andersen om Reidar Andersen i Norsk biografisk leksikon
- Reidar Andersen i Historisk befolkningsregister