Reidar Andersen (1911–1991)

Reidar Andersen (født 20. april 1911 på Norderhov i dagens Ringerike kommune, død 15. desember 1991 i Oslo) var skihopper, senere trener og selvstendig næringsdrivende. Han var blant landets fremste hoppere på 1930-tallet, kjent som stilhopper, selv om han internasjonalt kom noe i skyggen av Kongsberg-hopperne. I tillegg til tre norgesmesterskap og tre seiere i Holmenkollen på rad mellom 1936 og 1938 satte han verdensrekord i 1935 i Planica, og ble nr. 2 i VM i 1930, 1935 og 1937, og tok bronse i OL i 1936.

Reidar Andersen under OL i 1936
Foto: Ukjent/Norsk Bergverksmuseum/Digitalt Museum.

Familie

Reidar Andersen var sønn av fabrikkarbeider Oskar Andersen (f. 1890) og Anna Jensine Johansdatter (f. 1892).

Liv og virke

Reidar Andersen var sammen med Birger Ruud den kanskje fremste norske skihopperen på 1930-tallet, kjent som stilhopper. Hans vant hopprennet i Holmenkollen tre år på rad (1936, 1937 og 1938), og spesielt ble han husket for vinnerhoppet i 1937, da han fikk 19,5–20–20 som tellende stilkarakterer. Parallelt med seirene i Holmenkollen ble han dessuten norgesmester tre år på rad. I 1938 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.

Hans bakkerekord i Holmenkollen fra 1930 (52 meter), sto i åtte år. I 1935 satte han verdensrekord i Planica med 99,5 meter.

Andersen kom noe i skyggen av Kongsberg-hopperne med Birger Ruud i spissen når det gjaldt internasjonale renn, men oppnådde likevel gode resultater. Han fikk sølvmedalje i verdensmesterskapene i 1930, 1935 og 1937, og tok bronse under OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936.

Reidar Andersen ble også polsk mester i hopp, langrenn, slalåm og utfor i 1935. Vinteren 1939 var han på en Amerika-turné hvor han ble amerikansk mester i hopp og i trekombinasjonen hopp, slalåm og utfor. I USA ble han dessuten innvalgt i National Ski Hall of Fame. Han var også aktiv innen andre idrettsgrener som fotball og friidrett,

Reidar Andersen medlem av klubbene Liv/Fossekallen (Hønefoss), Freidig (Trondheim) og Ready (Oslo). Karrieren fikk en slutt ved krigsutbruddet i 1940, men han kom tilbake etter krigen som trener og lagleder, blant annet for det norske hopplaget til OL i St. Moritz i 1948. I Oslo etablerte han eget firma, som drev med produksjon av sportsartikler. Det var Reidar Andersen som designet og produserte den første fjellanorakken med “kengurulomme” på brystet.

Fra 1954 bodde Reidar Andersen i Vettaliveien 15 i dagens Bydel Vestre Aker i Oslo.

Ettermæle

 
Reidar Andersen er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I en artikkel i Aftenposten 20. april 1991 i forbindelse med hans 80-årsdag, ble Reidar Andersen beskrevet slik av Leif Husebye (utdrag):

Bedre enn noen annen mestret han verdens mest berømte bakke, der han som 18-åring satte bakkerekord (52 m), og hvor han på 10 starter tok fem første- og fire annenplasser, med Holmenkollmedaljen som kronen på verket for hoppsportens stilkonge. ... Reidar Andersen var på toppen i norsk hoppsports kanskje sterkeste periode. Den gang var det Kongsberg-knekken og Reidar, eller omvendt, Birger Ruud & co. internasjonalt, og Reidar nasjonalt.

Reidar Andersen er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo.

Kilder