Reidar Haaland: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(hbr)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Reidar Haaland]]''' (født [[21. februar]] [[1919]] i [[Stavanger]], død [[17. august]] [[1945]] i [[Oslo]]) var fabrikkarbeider, butikkeier, [[frontkjemper]] og betjent i [[Statspolitiet]]. Han torturerte flere fanger og var den første nordmannen som ble [[Dødsstraff|henrettet]] i [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]].
'''[[Reidar Haaland]]''' (født [[21. februar]] [[1919]] i [[Stavanger]], død [[17. august]] [[1945]] i [[Oslo]]) var fabrikkarbeider, butikkeier, [[frontkjemper]] og betjent i [[Statspolitiet]]. Han torturerte flere fanger og var den første nordmannen som ble [[Dødsstraff|henrettet]] i [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]].


Da krigen kom til Norge arbeidet den 21 år gamle Haaland som frukthandler i Stavanger. Han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] i desember 1940, men meldte seg ut igjen i mai året etter. han meldte seg til [[Den norske legion]] da denne ble opprettet 1. august 1941 og tjenestegjorde to år ved Leningradfronten.  
== Bakgrunn ==
Han vokste opp i et strengt religiøst hjem som den yngste av 13 søsken. Faren var urmaker, men drev egen urmakerforretnig till tross for at han var funksjonshemmet og avhengig av rullestol. Denne virksomheten gikk lenge bra, men familien fikk store problemeer da han gikk konkurs på 1920-tallet.


Da han kom tilbake til Norge ble han av [[Sverre Riisnæs]] tilbudt en stilling soom politibetjent i [[Statspolitiet]]. Han skal i denne posisjonen ha torturert minst ni norske fanger.
Reidar Haaland tok handelskolen, og begynte deretter ved en kassefabrikk i Stavanger. Et arbeidsuhell gjorde at han kappet av seg to fingre og for erstatningen han fikk for denne yrkesskaden kunne ha samamen med en bror åpne Haaland Frukt og Tobakk i Stavanger.


== Krigen ==
Da krigen kom til Norge arbeidet den 21 år gamle Haaland som frukthandler i Stavanger. Han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] i desember 1940, men meldte seg ut igjen i mai året etter. Han gikk inn i [[Hirden]] og meldte seg til [[Den norske legion]] da denne ble opprettet 1. august 1941 og tjenestegjorde to år ved Leningradfronten. Han ga uttrykk for at dette var den beste måten å ivareta norske interesser overfor tyskerne. Han ble imidlertid ikke satt inn i skarp tjeneste, men var sjåfør ved ulike frontavsnitt.
Da han kom tilbake til Norge våren 1943 ble han av justisminister og nestleder av [[Germanske SS Norge]], [[Sverre Riisnæs]] tilbudt en stilling som politibetjent i [[Statspolitiet]]. Etter noen måneder arbeidet han for [[Gestapo]] avdeling IV 1 c under Hans Gumbrecht og som arbeidet overfor motstandsbeveglsen, herunder illegale aviser. Haaland skal i denne posisjonen ha torturert minst ni norske fanger.
== Dom ==
9. august 1945 ble han som første nordmann etter krigen dømt til døden. Han ble dømt etter § 86 i staffeloven «landsvikparagrafen», og ble henrettet ved skyting den 17. august på [[Akershus festning]], den første fullbyrdede dødstraffen siden 1876. Dommen mot ham var en prøve av det juridiske grunnlaget for den provisoriske anordningen regjeringen i London innførte for forbrytelser mot statens sikkerhet i oktober 1941 og for drap i januar 1942. Dommen mot Haaland dannet slik presedens for domsavsigelser i flere senere saker mot norske torturister.
9. august 1945 ble han som første nordmann etter krigen dømt til døden. Han ble dømt etter § 86 i staffeloven «landsvikparagrafen», og ble henrettet ved skyting den 17. august på [[Akershus festning]], den første fullbyrdede dødstraffen siden 1876. Dommen mot ham var en prøve av det juridiske grunnlaget for den provisoriske anordningen regjeringen i London innførte for forbrytelser mot statens sikkerhet i oktober 1941 og for drap i januar 1942. Dommen mot Haaland dannet slik presedens for domsavsigelser i flere senere saker mot norske torturister.


Linje 10: Linje 17:
* ''Norsk krigsleksikon 1940-45'', s. 191. Utg. Cappelen. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010113005006|side=195}}.
* ''Norsk krigsleksikon 1940-45'', s. 191. Utg. Cappelen. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010113005006|side=195}}.
* [https://www.nrk.no/vestland/xl/de-siste-dodsdomte_-gestapo-torturist-reidar-haaland-avretta-under-rettsoppgjeret-etter-2.-verdskrig-1.16309084 Den hemmelege bestefaren], NRK, 7. mars 2023
* [https://www.nrk.no/vestland/xl/de-siste-dodsdomte_-gestapo-torturist-reidar-haaland-avretta-under-rettsoppgjeret-etter-2.-verdskrig-1.16309084 Den hemmelege bestefaren], NRK, 7. mars 2023
* {{Veum Statspolitiet 2012}}'
* {{Veum Statspolitiet 2012}}
* Asbjørn Jaklin: ''De dødsdømte'', Gyldendal 2011, ISBN 9788205410886
* {{Hbr1-1|pf01073935041463|Reidar Haaland}}.
* {{Hbr1-1|pf01073935041463|Reidar Haaland}}.


Linje 17: Linje 25:
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Hirden]]
[[kategori:Frontkjempere]]
[[kategori:Frontkjempere]]
[[Kategori:SS]]
[[Kategori:SS]]
Skribenter
87 027

redigeringer