Reidar Haaland

Reidar Haaland (født 21. februar 1919 i Stavanger, død 17. august 1945 i Oslo) var fabrikkarbeider, butikkeier, frontkjemper og betjent i Statspolitiet. Han torturerte flere fanger og var den første nordmannen som ble henrettet i rettsoppgjøret etter andre verdenskrig.

Da krigen kom til Norge arbeidet den 21 år gamle Haaland som frukthandler i Stavanger. Han meldte seg inn i Nasjonal Samling i desember 1940, men meldte seg ut igjen i mai året etter. han meldte seg til Den norske legion da denne ble opprettet 1. august 1941 og tjenestegjorde to år ved Leningradfronten.

Da han kom tilbake til Norge ble han av Sverre Riisnæs tilbudt en stilling soom politibetjent i Statspolitiet. Han skal i denne posisjonen ha torturert minst ni norske fanger.

9. august 1945 ble han som første nordmann etter krigen dømt til døden. Han ble dømt etter § 86 i staffeloven «landsvikparagrafen», og ble henrettet ved skyting den 17. august på Akershus festning, den første fullbyrdede dødstraffen siden 1876. Dommen mot ham var en prøve av det juridiske grunnlaget for den provisoriske anordningen regjeringen i London innførte mot forbrytelser mot statens sikkerhet i oktober 1941 og for drap i januar 1942. Dommen mot Haaland dannet slik presedens for domsavsigelser i flere senere saker mot norske torturister.

Kilder

• Norsk krigsleksikon 1940-45, s. 191. Utg. Cappelen. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Den hemmelege bestefaren, NRK, 7. mars 2023
• Veum, Eirik: Nådeløse nordmenn: Statspolitiet. Utg. Kagge. Oslo. 2012.