Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Reidar Hirsti var eldst av seks søsken, og vokste opp i [[Tana kommune|Tana]] i Finnmark i brytningen mellom norsk, samisk og finsk kultur, med samisk som morsmål. Han tok realskolen på Borkenes i Troms og examen artium som privatist i Tromsø 1947. Han begynte å studere statsvitenskap i 1950, men avsluttet i 1953 uten å ta avsluttende eksamen. Han var deretter i USA i ett år som Fulbright-student. | Reidar Hirsti var eldst av seks søsken, og vokste opp i [[Tana kommune|Tana]] i Finnmark i brytningen mellom norsk, samisk og finsk kultur, med samisk som morsmål. Han tok realskolen på Borkenes i Troms og examen artium som privatist i Tromsø 1947. Han begynte å studere statsvitenskap i 1950, men avsluttet i 1953 uten å ta avsluttende eksamen. Han var deretter i USA i ett år som Fulbright-student. | ||
1955-1958 var Reidar Hirsti formann i [[AUF]], og var samtidig frilansjournalist i Sameradioen. Han ble deretter leder av politisk avdeling i [[Arbeiderbladet]], [[Arbeiderpartiet]]s hovedorgan. I 1963 ble han sjefredaktør i avisen etter [[Olav Larssen ( | 1955-1958 var Reidar Hirsti formann i [[AUF]], og var samtidig frilansjournalist i Sameradioen. Han ble deretter leder av politisk avdeling i [[Arbeiderbladet]], [[Arbeiderpartiet]]s hovedorgan. I 1963 ble han sjefredaktør i avisen etter [[Olav Larssen (1894–1981)|Olav Larssen]], valgt av partiets landsmøte, og samtidig medlem av partiets sentralstyre. Hirsti gikk som redaktør for Arbeiderbladet i en noe annen retning enn den dogmatiske partilinjen, blant annet med nyheter og reportasjer som ikke var bestemt av partitaktikk. I 1974 ble han fjernet fra stillingen av Arbeiderpartiets sentralstyre i en omdiskutert prosess, offisielt på grunn av synkende opplagstall og sviktende økonomi i avisen. Man gikk bort fra ordningen med landsmøtevalgte sjefredaktører i Arbeiderbladet etter Hirstis avgang. | ||
Etter avgangen i Arbeiderbladet var Hirsti statssekretær i Industridepartementet 1974-1975, og ble deretter ansatt i [[NRK]]. Fram til 1980 var han sjef for NRKs | Etter avgangen i Arbeiderbladet var Hirsti statssekretær i Industridepartementet 1974-1975, og ble deretter ansatt i [[NRK]], som han tidvis hadde arbeidet for tidligere. Fram til 1980 var han sjef for NRKs distriktskontorer, deretter var han programredaktør og leder for radioens programredaksjon fram til 1987. Da ble han programredaktør med spesialkontrakt, en posisjon han hadde til han gikk av med pensjon i 1995. | ||
Hirsti ga ut en rekke bøker, blant annet om samiske spørsmål og om norsk politikk . Hans første bok var ''En samisk utfordring'' fra 1967, i 1974 ga han ut ''Suenjel-folket'', om et lite folk av skoltesamer ved Enaresjøen, og i 1994 ga han ut ''Sameopprøret'', hvor han tok for seg begivenhetene i Kautokeino i 1852. Han skrev også biografier om [[Johan Nygardsvold]], [[Gro Harlem Brundtland]] og [[Yngve Hågensen]]. Hirsti var også en mye benyttet kåsør, og deltok i en rekke programmer på radio og i fjernsynet. | Hirsti ga ut en rekke bøker, blant annet om samiske spørsmål og om norsk politikk . Hans første bok var ''En samisk utfordring'' fra 1967, i 1974 ga han ut ''Suenjel-folket'', om et lite folk av skoltesamer ved Enaresjøen, og i 1994 ga han ut ''Sameopprøret'', hvor han tok for seg begivenhetene i Kautokeino i 1852. Han skrev også biografier om [[Johan Nygardsvold]], [[Gro Harlem Brundtland]] og [[Yngve Hågensen]]. Hirsti var også en mye benyttet kåsør, og deltok i en rekke programmer på radio og i fjernsynet. | ||
Reidar Hirsti var æresmedlem av Oslo sameforening, som han var med og stiftet i 1948. Han var formann i Norsk Redaktørforening 1970-1974 og styremedlem i Norsk Kulturråd 1976-1980. Han var mottaker av Hirschfeldprisen sitt bidrag til forståelsen mellom folkegrupper, og i 2000 fikk han utmerkelsen Fritt Ords honnør. | Reidar Hirsti var æresmedlem av Oslo sameforening, som han var med og stiftet i 1948. Han var formann i [[Norsk Redaktørforening]] 1970-1974 og styremedlem i Norsk Kulturråd 1976-1980. Han var mottaker av Hirschfeldprisen sitt bidrag til forståelsen mellom folkegrupper, og i 2000 fikk han utmerkelsen Fritt Ords honnør. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Aftenposten 9. mai 2001: nekrolog over Reidar Hirsti av Heny Valen. | *Aftenposten 9. mai 2001: nekrolog over Reidar Hirsti av Heny Valen. | ||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0241.html Hvem er Hvem 1973 om Reidar Hirsti] | |||
*[https://nbl.snl.no/Reidar_Hirsti Ivan Kristoffersen om Reidar Hirsti i Norsk biografisk leksikon] | *[https://nbl.snl.no/Reidar_Hirsti Ivan Kristoffersen om Reidar Hirsti i Norsk biografisk leksikon] | ||
| Linje 40: | Linje 41: | ||
[[Kategori:NRK]] | [[Kategori:NRK]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
{{bm}} | |||