Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Reidar Mollgard''' (født ''Reidar Dehn Monsen'' [[4. juni]] [[1900]] i [[Biri]], død ca. [[1980]] i [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]]) var pressemann og lokalhistoriker. Mollgard var ansatt i forskjellige borgerlige aviser i Gjøvik samt i [[Østlendingen]] i [[Elverum]]. Hans mest kjente bok er Gjøviks byhistorie, ''På fedres gamle veier'', som kom ut til 100-årsjubileet i 1961. | '''Reidar Mollgard''' (født ''Reidar Dehn Monsen'' [[4. juni]] [[1900]] i [[Biri]], død ca. [[1980]] i [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]]) var pressemann og lokalhistoriker. Mollgard var ansatt i forskjellige borgerlige aviser i Gjøvik samt i [[Østlendingen]] i [[Elverum]]. Hans mest kjente bok er Gjøviks byhistorie, ''På fedres gamle veier'', som kom ut til 100-årsjubileet i 1961. | ||
Mollgard var redaksjonssekretær i Gjøvik-avisa [[Vestopland]] fra 1924 til 1940. Under krigen hadde han samme stilling i den nazifiserte [[Østlendingen]]. Hans opptreden under okkupasjonen var sikkert en viktig årsak til at han ca. 1946 bytta etternavn til Mollgard. Men han fikk alt i 1946 ny pressejobb, da som redaktør i Bondeparti-organet [[Samhold]]. Da avisa fire år seinere fusjonerte med Venstre-bladet [[Velgeren]], fikk Mollgard stilling som nyhetsredaktør. | Mollgard var redaksjonssekretær i Gjøvik-avisa [[Vestopland]] fra 1924 til 1940. Under krigen hadde han samme stilling i den nazifiserte [[Østlendingen]]. Hans opptreden under okkupasjonen var sikkert en viktig årsak til at han ca. 1946 bytta etternavn til Mollgard. Men han fikk alt i 1946 ny pressejobb, da som redaktør i Bondeparti-organet [[Samhold (avis)|Samhold]]. Da avisa fire år seinere fusjonerte med Venstre-bladet [[Velgeren]], fikk Mollgard stilling som nyhetsredaktør. | ||
Ved siden av arbeidet som journalist jobba Mollgard med lokalhistorie fra Gjøvik. I 1952 ga Gjøviks bystyre ham i oppdrag å skrive jubileumsbok, et verk som fikk hederlig omtale i tidsskriftet [[Heimen]] da det kom ut. Anmelderen, historikeren Joh. L. Tønnessen, ga Mollgard særlig ros for «fremstillingsmåten og språkbruken, som faghistorikerne nok kunne ha et og annet å lære av». Samtidig var Tønnessen kritisk til at verket mangla kildehenvisninger og at forfatteren noen ganger nærma seg romanen, i betydningen fri diktning. | Ved siden av arbeidet som journalist jobba Mollgard med lokalhistorie fra Gjøvik. I 1952 ga Gjøviks bystyre ham i oppdrag å skrive jubileumsbok, et verk som fikk hederlig omtale i tidsskriftet [[Heimen]] da det kom ut. Anmelderen, historikeren Joh. L. Tønnessen, ga Mollgard særlig ros for «fremstillingsmåten og språkbruken, som faghistorikerne nok kunne ha et og annet å lære av». Samtidig var Tønnessen kritisk til at verket mangla kildehenvisninger og at forfatteren noen ganger nærma seg romanen, i betydningen fri diktning. | ||