Reidar Sveaas: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 6: Linje 6:


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Reidar Sveaas tok examen artium ved [[Ragna Nielsens skole]] i Kristiania i 1916 og ble utdannet arkitekt fra [[Norges Tekniske Høgskole]] i 1920. Han arbeidet ved ulike arkitektkontorer i Kristiania 1920-1922, før han dro til USA, hvor han oppholdt seg til 1925. I USA arbeidet han blant annet som  filmarkitekt hos Metro-Goldwyn-Meyer i Hollywood, Los Angeles.  
{{thumb|Blindemisjonens hvilehjem Ullevålsveien 34 Oslo.JPG|[[Ullevålsveien]] 34 i Oslo; funkisbygning oppført i 1934 som Blindemisjonens hvilehjem, arkitekt Reidar Sveaas.|Stig Rune Pedersen (2023)}}
Reidar Sveaas tok examen artium ved [[Ragna Nielsens skole]] i Kristiania i 1916 og ble utdannet arkitekt fra [[Norges Tekniske Høgskole]] i 1920. Han arbeidet ved ulike arkitektkontorer i Kristiania 1920-1922, før han dro til USA, hvor han oppholdt seg til 1925. I USA arbeidet han blant annet som  filmarkitekt hos Metro-Goldwyn-Meyer i Hollywood, Los Angeles. Da han kom hjem, sto han bak dekorasjonene til [[stumfilm]]en ''[[Baldevins bryllup : folkekomedie i 8 akter|Baldevins bryllup]]'' (1926).


Sveaas drev egen arkitektforretning i Oslo fra 1925 og karrièren ut. Han var blant annet arkitekt for Blindemisjonens hvilehjem ([[Ullevålsveien]] 34), innviet i 1934, filmatelieret på Jar - dagens [[Filmparken]] - innviet i 1935,  Tyinholmen høyfjellshotell, innviet i 1960, samt en rekke industrianlegg og boligbygg.  Fram til rundt 1940 var han også filmarkitekt ved flere norske filmer, som [[Einar Sissener (1897-1968)|Einar Sissener]]s ''Syndere i sommersol'' (1934) og [[Tancred Ibsen]]s ''Tørres Snørtevold'' (1940).
Sveaas drev egen arkitektforretning i Oslo fra 1925 og karrièren ut. Han hadde en del leiegårdsprosjekter sammen med [[Eindride Slaatto]] fram til 1930, blant annet leiegårder i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 82 B og D, Oslo (1928), leiegård i [[Stensgata (Oslo)|Stensgata]] 36 B, Oslo (1930) og leiegård i [[Sigurds gate (Oslo)|Sigurds gate]] 16, Oslo (1930).
 
Han var deretter blant annet arkitekt for Blindemisjonens hvilehjem ([[Ullevålsveien]] 34), innviet i 1934, filmatelieret på Jar - dagens [[Filmparken]] - innviet i 1935,  Tyinholmen høyfjellshotell, innviet i 1960, samt en rekke industrianlegg og boligbygg.   
 
Fram til rundt 1940 var han også filmarkitekt ved flere norske filmer, som [[Einar Sissener (1897-1968)|Einar Sissener]]s ''[[Syndere i sommersol (film)|Syndere i sommersol]]'' (1934) og [[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]]s ''Tørres Snørtevold'' (1940).


Sveaas hadde flere verv, blant annet var han styremedlem i Norske Arkitekters Landsforbund.
Sveaas hadde flere verv, blant annet var han styremedlem i Norske Arkitekters Landsforbund.


== Enkelte bosteder ==
== Enkelte bosteder ==
I adresseboka for Oslo for 1927 er Reida Sveaas oppført som arkitekt med praksis i [[ Hansteens gate (Oslo)|Hansteens gate]] 2, med bosted [[Heggeli (strøk)|Heggeli]] i [[Aker herred|Aker]]. I adresseboka samme sted for 1939 er han oppført med praksis i [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] 7, fortsatt med bosted på Heggeli (nå spesifisert til [[Klosterveien (Oslo)|Klosterveien]] 12). I adresseboka for Oslo for 1975/76 er Sveaas fortsatt oppført med Wergelandsveien 7 som praksissted, men bostedsadressen er nå Konventveien 12a (dette er samme vei som Klostereveien, navneskifte ble foretatt i 1954).
I adresseboka for Oslo for 1927 er Reidar Sveaas oppført som arkitekt med praksis i [[ Hansteens gate (Oslo)|Hansteens gate]] 2, med bosted [[Heggeli (strøk)|Heggeli]] i [[Aker herred|Aker]]. I adresseboka samme sted for 1939 er han oppført med praksis i [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] 7, fortsatt med bosted på Heggeli (nå spesifisert til [[Klosterveien (Oslo)|Klosterveien]] 12). I adresseboka for Oslo for 1975/76 er Sveaas fortsatt oppført med Wergelandsveien 7 som praksissted, men bostedsadressen er nå Konventveien 12a (dette er samme vei som Klostereveien, navneskifte ble foretatt i 1954).


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
Linje 28: Linje 33:
*Studentene fra 1916 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1966. Oslo : (Erling Christophersen, Utenriksdep.), 1966. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013043005062}}
*Studentene fra 1916 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1966. Oslo : (Erling Christophersen, Utenriksdep.), 1966. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013043005062}}
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0547.html Hvem er Hvem 1973]
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0547.html Hvem er Hvem 1973]
*Det Norske filminstituttet. Filmen i Norge : norske kinofilmer gjennom 100 år. Oslo : I samarbeid med Det norske filminstituttet, 1995. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010020103034}}
*Det Norske filminstituttet. Filmen i Norge : norske kinofilmer gjennom 100 år. Oslo : I samarbeid med Det norske filminstituttet, 1995. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010020103034}}.
*{{Hbr1-1|pc00000003785658|Reidar Sveaas}}


{{DEFAULTSORT:Sveaas,Reidar}}
{{DEFAULTSORT:Sveås, Reidar}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Sørum kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Sørum]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Fødsler i 1898]]
[[Kategori:Fødsler i 1898]]
[[Kategori:Dødsfall i 1982]]
[[Kategori:Dødsfall i 1982]]