Rein kloster: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(galleri)
Ingen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 3: Linje 3:
'''[[Rein kloster]]''' i [[Indre Fosen kommune]] ble etablert omkring 1226, og var et nonnekloster via til St. Andreas. Trolig var det augustinernonner som holdt til der. Det opphørte som kloster i 1531/1532, da [[fru Inger til Austrått]] fikk seg selv valgt som forstanderinne. Klosterruinen ligger ved gårdstunet på [[Rein (gård i Indre Fosen)|Rein]] i tidligere [[Rissa kommune]].   
'''[[Rein kloster]]''' i [[Indre Fosen kommune]] ble etablert omkring 1226, og var et nonnekloster via til St. Andreas. Trolig var det augustinernonner som holdt til der. Det opphørte som kloster i 1531/1532, da [[fru Inger til Austrått]] fikk seg selv valgt som forstanderinne. Klosterruinen ligger ved gårdstunet på [[Rein (gård i Indre Fosen)|Rein]] i tidligere [[Rissa kommune]].   


Rein kloster ble grunnlagt av hertug [[Skule Bårdsson]], og hans søster [[Sigrid Bårdsdotter]] var første [[abbedisse]]. Hertugens slekt hadde noen generasjoner tidligere fått gården Rein som gave fra [[Olav Kyrre]]. Ordenstilhørigheten er ikke sikkert dokumentert, men flere ting peker mot at det var en augustinerstiftelse, spesielt retta mot fornemme kvinner. Hertugens datter, [[Margrete Skulesdotter]], tilbrakte sin siste tid der, og døde i klosteret i 1270.  
Rein kloster ble grunnlagt av hertug [[Skule Bårdsson]], og hans søster [[Sigrid Bårdsdotter]] var sannsynligvis første [[abbedisse]]. Hertugens slekt hadde noen generasjoner tidligere fått gården Rein som gave fra [[Olav Kyrre]]. Ordenstilhørigheten er ikke sikkert dokumentert, men flere ting peker mot at det var en augustinerstiftelse, spesielt retta mot fornemme kvinner. Hertugens datter, [[Margrete Skulesdotter]], tilbrakte sin siste tid der, og døde i klosteret i 1270.  


I 1317 ble klosteret skadd av brann, men det ble restaurert nokså raskt.   
I 1317 ble klosteret skadd av brann, men det ble restaurert nokså raskt.   


Ingerd Ottisdotter, bedre kjent som fru Inger til Austrått, sørga i 1531 for å bli valgt som forstanderinne. Dette betydde i praksis sekularisering av klosteret. Som motytelse skulle hun sørge for den avgåtte abbedissa og søstrene. Fru Inger hadde klosterlenet til sin død i 1555, og deretter ble det et verdslig godslen. I 1541 er det nevnt 202 gårder som tilhørte godset. Koblinga mellom Rein kloster og [[Austrått]] går lenger tilbake enn til fru Inger. Gården gikk ved grunnleggelsen inn i klosterets gods, da den fulgte enka Sigrid Bårdsdatter. Men hennes svigersønn mente at Austrått var en del av farsarven til hans kone Baugeid. Saken ble avgjort med forlik, slik at Austrått gikk tilbake til familien, mens klosteret fikk en annen eiendom.  
Ingerd Ottisdotter, bedre kjent som fru Inger til Austrått, sørga i 1531 for å bli valgt som forstanderinne. Dette betydde i praksis sekularisering av klosteret. Som motytelse skulle hun sørge for den avgåtte abbedissa og søstrene. Fru Inger hadde klosterlenet til sin død i 1555, og deretter ble det et verdslig godslen. I 1541 er det nevnt 202 gårder som tilhørte godset. Koblinga mellom Rein kloster og [[Austrått]] går lenger tilbake enn til fru Inger. Gården gikk ved grunnleggelsen inn i klosterets gods, da den fulgte enka Sigrid Bårdsdatter som mente den var hennes [[morgengave]]. Men hennes svigersønn [[Åsulv Jarlsfrende]] mente at Austrått var en del av farsarven til hans kone [[Baugeid Jonsdotter]] – datter av [[Jon på Austråt]]. Han var gift med Sigrid Bårdsdatter, og døde flere år før klosteret ble oppretta; trolig var det ikke hans kone Sigrid Bårdsdotter som var Baugeids mor. Saken ble avgjort med forlik, slik at Austrått gikk tilbake til familien, mens klosteret fikk en annen eiendom.


Deler av klosterkirka er bevart, og er bygd sammen med hovedbygningen på gården. Bare deler av kirkeveggene er bevart. De andre klosterbygningene er det ikke synlige rester av, men det er trolig bevart murer under hovedbygningen fra 1866. Steinhoggermerker på kirkemurene viser en tilknytning til arbeidene ved [[Nidarosdomen]].   
Deler av klosterkirka er bevart, og er bygd sammen med hovedbygningen på gården. Bare deler av kirkeveggene er bevart. De andre klosterbygningene er det ikke synlige rester av, men det er trolig bevart murer under hovedbygningen fra 1866. Steinhoggermerker på kirkemurene viser en tilknytning til arbeidene ved [[Nidarosdomen]].   
Linje 18: Linje 18:
Fil:Rein kloster, Reinskloster, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T354 01 0066.jpg|Portal i kirkemuren. {{Byline|Otto Krefting}}
Fil:Rein kloster, Reinskloster, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T354 01 0066.jpg|Portal i kirkemuren. {{Byline|Otto Krefting}}
Fil:Rein kloster, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T354 01 0097.jpg|Restene av kirka er sammenføyd med hovedbygningen fra 1866. {{Byline|Johan Meyer|1928}}
Fil:Rein kloster, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T354 01 0097.jpg|Restene av kirka er sammenføyd med hovedbygningen fra 1866. {{Byline|Johan Meyer|1928}}
Fil:Rein kloster, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T354 01 0098.jpg| Rester av kirkemuren.
Fil:Rein kloster, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T354 01 0098.jpg|Rester av kirkemuren. {{Byline|Johan Meyer|1928}}
{{Byline|Johan Meyer|1928}}
</gallery>
</gallery>


== Litteratur og kilder ==
== Litteratur og kilder ==


* Dybdahl, Audun: ''Reins kloster - kirkelig godskompleks og verdslig len''. 1970. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011121908090}}.
* Lunde, Øivind: «Norges klostre i middelalderen» i ''Årbok''. Utg. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. xx#. 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014110381012_001}}.
* Lunde, Øivind: «Norges klostre i middelalderen» i ''Årbok''. Utg. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. xx#. 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014110381012_001}}.
* Aasen, Elisabeth: ''Driftige damer''. Utg. Pax. xx. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007112001008}}.
* Aasen, Elisabeth: ''Driftige damer''. Utg. Pax. xx. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007112001008}}.