291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Headwaters of the Garbh Uisge. - geograph.org.uk - 50951.jpg|Rein ved Beinn Mac Duibh | <onlyinclude>{{thumb|Headwaters of the Garbh Uisge. - geograph.org.uk - 50951.jpg|Rein ved Beinn Mac Duibh [[engelsk]] ''Ben Macdui'') i Am Monadh Ruadh, engelsk ''The Cairngorms'').|Richard Webb}} | ||
'''[[Reindrift i Skottland|Reindrifta i Skottland]]''' vart igangsett i [[1952]] av [[samar|reinsamen]] Mikel Utsi (òg skrive ''Mikkel Utsi''; d. [[1979]]) frå [[Jokkmokks kommun|Jokkmokk]] og kona hans, den [[USA]]-fødde [[antropologi|antropologen]] Ethel John Lindgren (d. [[23. mars]] [[1988]]). Dei to var på [[bryllaupsreise]] til [[Aviemore]] våren [[1947]], og Mikel la merke til at landskapet minte om reinbeita i [[Lappland (Sverige)|Lappland]]. I [[1949]] etablerte Mikel og Ethel rådgjevings- og forskingsrådet the [[Reindeer Council of the United Kingdom]], og ei stund etter etablerte dei the [[Reindeer Company Limited]] — begge med adresse i [[Cambridge]]. I [[1952]] fikk dei importert dei første reinane — alle kom frå flokken hans Mikel i Jokkmokk, og dei fikk i første omgang eit 300 [[acres]] (ca 1200 [[mål]]) inngjerda område til beite. </onlyinclude> I løpet av dei neste åra importerte dei nokre sørnorske reinar, og dei har òg teke inn av den noko større russiske reinen. Beitet vart utvida med 70 acres (ca 280 mål) barskog i 1953, og i [[1954]] vart ytterligare 5900 acres (ca 23 600 mål) lagt til; no utan krav til full inngjerding. Inn på [[2000-talet]] har flokken vore regulert til kring 150 dyr. | '''[[Reindrift i Skottland|Reindrifta i Skottland]]''' vart igangsett i [[1952]] av [[samar|reinsamen]] Mikel Utsi (òg skrive ''Mikkel Utsi''; d. [[1979]]) frå [[Jokkmokks kommun|Jokkmokk]] og kona hans, den [[USA]]-fødde [[antropologi|antropologen]] Ethel John Lindgren (d. [[23. mars]] [[1988]]). Dei to var på [[bryllaupsreise]] til [[Aviemore]] våren [[1947]], og Mikel la merke til at landskapet minte om reinbeita i [[Lappland (Sverige)|Lappland]]. I [[1949]] etablerte Mikel og Ethel rådgjevings- og forskingsrådet the [[Reindeer Council of the United Kingdom]], og ei stund etter etablerte dei the [[Reindeer Company Limited]] — begge med adresse i [[Cambridge]]. I [[1952]] fikk dei importert dei første reinane — alle kom frå flokken hans Mikel i Jokkmokk, og dei fikk i første omgang eit 300 [[acres]] (ca 1200 [[mål]]) inngjerda område til beite. </onlyinclude> I løpet av dei neste åra importerte dei nokre sørnorske reinar, og dei har òg teke inn av den noko større russiske reinen. Beitet vart utvida med 70 acres (ca 280 mål) barskog i 1953, og i [[1954]] vart ytterligare 5900 acres (ca 23 600 mål) lagt til; no utan krav til full inngjerding. Inn på [[2000-talet]] har flokken vore regulert til kring 150 dyr. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
=== Mellomalderen? === | === Mellomalderen? === | ||
Etter steinalderen finst det berre eitt eksplisitt indisium på rein i Skottland føre nyare tid. I [[Orkneyinga saga]] står det om tida kring midten av [[1100-talet]]: ''“þat var siðr jarla nær hvert sumar at fara yfir á [[Caithness|Katanes]] ok þar upp á merkr at veiða rauðdýri eða hreina.”''<ref>Flateyjarbók II, 508; sitert via [http://www.edd.uio.no/perl/ordbok/ordboksviser.prl?b=f&o=rau%26eth%3Bbr%26uacute%3Bnn&k=% J. Fritzners Ordbok]</ref> Ordlyden her kan takast til inntekt for at dei jakta på både [[hjort]] og rein — og ''har'' vore teke til inntekt for at det skulle ha vore rein i Skottland samanhengande fram til [[høgmellomalderen]]; men i og med den totale mangelen på arkeologiske bevis nyare enn det nemnte funnet frå kring 6350 fvt. er det rimeligare å tru at ''rauðdýri eða hreina'' er å forstå som ei vag formulering av ein forfattar som ikkje var sikker på kva for slags hjortar dei jakta på der. | Etter steinalderen finst det berre eitt eksplisitt indisium på rein i Skottland føre nyare tid. I ''[[Orkneyinga saga]]'' står det om tida kring midten av [[1100-talet]]: ''“þat var siðr jarla nær hvert sumar at fara yfir á [[Caithness|Katanes]] ok þar upp á merkr at veiða rauðdýri eða hreina.”''<ref>Flateyjarbók II, 508; sitert via [http://www.edd.uio.no/perl/ordbok/ordboksviser.prl?b=f&o=rau%26eth%3Bbr%26uacute%3Bnn&k=% J. Fritzners Ordbok]</ref> Ordlyden her kan takast til inntekt for at dei jakta på både [[hjort]] og rein — og ''har'' vore teke til inntekt for at det skulle ha vore rein i Skottland samanhengande fram til [[høgmellomalderen]]; men i og med den totale mangelen på arkeologiske bevis nyare enn det nemnte funnet frå kring 6350 fvt. er det rimeligare å tru at ''rauðdýri eða hreina'' er å forstå som ei vag formulering av ein forfattar som ikkje var sikker på kva for slags hjortar dei jakta på der. | ||
== Tamrein == | == Tamrein == | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
== Kjelder == | == Kjelder == | ||
* [http://www.cairngormreindeer.co.uk/History/history_1.htm «History»] på | * [http://www.cairngormreindeer.co.uk/History/history_1.htm «History»] på nettsidene til ''[http://www.cairngormreindeer.co.uk/ The Cairngorm Reindeer Herd]'' | ||
== Lenkjer == | == Lenkjer == | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
[[kategori:Skottland]] | [[kategori:Skottland]] | ||
[[kategori:reindrift]] | [[kategori:rein og reindrift]] | ||
[[ | [[Kategori:Norrbottens län]] | ||
[[kategori:etableringer i 1952]] | [[kategori:etableringer i 1952]] | ||
{{f1}} | {{f1}} | ||
{{nn}} | |||