lokalhistoriewiki.no

Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig (vis kilde)

Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:05

25 990 byte lagt til ,  19. apr. 2023
m
Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»)
 
(73 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
<onlyinclude>{{thumb|Quisling i arrest.jpg|Vidkun Quisling i arrest på [[Akershus festning]], sammen med en av soldatene som sto for vaktholdet.|Ukjent / Riksarkivet}}
<onlyinclude>{{thumb|Quisling i arrest.jpg|Vidkun Quisling i arrest på Akershus festning, sammen med en av soldatene som sto for vaktholdet.|Ukjent / Riksarkivet}}
'''[[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|Rettsoppgjøret]]''' etter [[andre verdenskrig]] var sakene som ble ført mot nordmenn som hadde samarbeidet med tyske okkupasjonsmyndigheter og mot tyske krigsforbrytere. Oppgjøret begynte med arrestasjoner dagen etter den tyske kapitulasjonen, [[9. mai]] [[1945]]. Det kalles også ''landssvikoppgjøret'', ettersom langt de fleste sakene gjaldt nordmenn som var tiltalt for forskjellige former for landssvik. De siste sakene ble avsluttet i [[1951]].
'''[[Rettsoppgjøret]]''' etter [[andre verdenskrig]] var sakene som ble ført mot nordmenn som hadde samarbeidet med tyske okkupasjonsmyndigheter og mot tyske krigsforbrytere. Oppgjøret begynte med arrestasjoner dagen etter den tyske kapitulasjonen, [[9. mai]] [[1945]]. Det kalles også ''landsvikoppgjøret'', ettersom langt de fleste sakene gjaldt nordmenn som var tiltalt for forskjellige former for landssvik. De siste sakene ble avsluttet i [[1951]].
</onlyinclude>
</onlyinclude>


==Antall==
==Antall==
{{thumb|Finn K Kaas.jpg|[[Sipo]]-mannen [[Finn Knutinge Kaas]] mens han etter [[Frigjøringen 1945|frigjøringen]] peker ut tidligere kolleger for norske og britiske myndigheter.|Militærhistorisk samling - Gausdal|1945}}
{{thumb|Henry Rinnan framstilling.png|Framstilling av [[Henry Rinnan]] for [[Frostating lagmannsrett]]|Schrøder/[[Justismuseet]]|1945}}
<onlyinclude>
<onlyinclude>
I løpet av oppgjøret ble 28&nbsp;750 personer arrestert. Det høyeste antallet fanger hadde man [[1. juli]] 1945, da omkring 14&nbsp;400 personer var i varetekt. Disse var fordelt på omkring 200 fangeleire, blant annet [[Grini fangeleir|Grini]]. Arrestsjonene ble foretatt blant annet på grunnlag av lister som [[hjemmefronten]] og norske eksilmyndigheter hadde satt opp. Et betydelig antall av de det ble reist tiltale mot ble ikke pågrepet, men i stedet innkalt til rettsforhandlinger underveis i oppgjøret.  
I løpet av oppgjøret ble 28&nbsp;750 personer arrestert. Det høyeste antallet fanger hadde man [[1. juli]] 1945, da omkring 14&nbsp;400 personer var i varetekt. Disse var fordelt på omkring 200 fangeleire, blant annet [[Grini fangeleir|Grini]] som a hadde endret navanet til [[Ilebu fengsel]]. Arrestasjonene ble foretatt blant annet på grunnlag av lister som [[hjemmefronten]] og norske eksilmyndigheter hadde satt opp. Et betydelig antall av de det ble reist tiltale mot ble ikke pågrepet, men i stedet innkalt til rettsforhandlinger underveis i oppgjøret.  


Det ble behandlet 92&nbsp;805 saker mot nordmenn og norske bedrifter, og 347 saker mot tyskere.</onlyinclude> En betydelig andel slapp unna dom på grunn av bevisets stilling. Blant nordmennene kunne dette være en blandet velsignelse, da lokalsamfunnet kjente til forholdene. I forhold til hvordan det var i andre land som hadde blitt okkupert av tyskerne var det lite selvtekt i Norge, men særlig «tyskertøsene» kunne bli utsatt for både psykisk og fysisk vold i lokalsamfunnet.  
Det var store utfordringer knyttet til etterforskningen, både det store antallet saker i seg selv på kort tid, men også ved at dette kom samtidig med en total omorganisering av politiet, hvor mange politifolk, særlig i ledende posisjoner var avsatt eller selv under etterforskning. Videre skulle både handlinger før frigjøringen etterforskes, men også mulige hevnaksjoner, attentater og andre aksjoner i samtiden og videre framover for å stille rettsoppgjøret i vanry måtte etterforskes. Dels ble dette søkt løst ved midlertidige ansettelser etter korte introduksjonskurser i etterforskning, men gjorde nok likevel noe med kvaliteten i en del av arbeidet som ble lagt ned. Den store bruken av den tidligere [[frontkjemper]]en og [[Sipo]]-mannen [[Bernt Gustav Somdalen]] i 1945/1946 ble i ettertid skarpt kritisert.
 
Det ble behandlet 92&nbsp;805 saker mot nordmenn og norske bedrifter, og 347 saker mot tyskere.</onlyinclude> En betydelig andel slapp unna dom på grunn av bevisets stilling. Blant nordmennene kunne dette være en blandet velsignelse, da lokalsamfunnet kjente til forholdene. I forhold til hvordan det var i andre land som hadde blitt okkupert av tyskerne var det lite selvtekt i Norge, men særlig «[[Tyskertøser|tyskertøsene]]» kunne bli utsatt for både psykisk og fysisk vold i lokalsamfunnet.  


Utfallet av sakene var som følger:
Utfallet av sakene var som følger:


;Nordmenn:
;Nordmenn:
* 37&nbsp;150 henlagt på grunn av bevisets stilling
* 37&nbsp;150 henlagt på grunn av bevisets stilling.
* 5500 påtaleunnlatelser (straffbart forhold kunne bevises, men tiltalen ble frafalt)
* 5500 påtaleunnlatelser (straffbart forhold kunne bevises, men tiltalen ble frafalt).
* ca. 20 000 idømt fengselsstraff, herav 75 menn og to kvinner på livstid
* ca. 20&nbsp;000 idømt fengselsstraff, herav 75 menn og to kvinner på livstid.
* 30 dømt til døden, hvorav 25 fullbyrdet
* 50 dømt til døden, hvorav 25 fullbyrdet.
* 1375 frifunnet
* 1375 frifunnet.


;Tyskere:
;Tyskere:
* 261 påtaleunnlatelser
* 261 påtaleunnlatelser.
* 66 idømt fengselsstraff, herav atten på livstid
* 66 idømt fengselsstraff, herav atten på livstid.
* 15 dømt til døden, hvorav tolv fullbyrdet
* 22 dømt til døden, hvorav tolv fullbyrdet.


De resterende ble idømt bøtestraffer.
De resterende ble idømt bøtestraffer.
==Rettslig grunnlag==
Dommene under rettsoppgjøret ble felt under eksisterende bestemmelser i [[straffeloven av 1902]], men med en forståelse hjemla i ''[[Landsvikanordningen]]'' av 15. desember 1944. Denne anordningen ble vedtatt for å kunne domfelle medlemmer av Nasjonal Samling, men ble også brukt i de andre sakene. Professor [[Jon Skeie (jurist)|Jon Skeie]] påpekte i 1945 at det var flere betenkelige sider ved anordningen. Det ene var at den ble sidestilt med loven. Regjeringa kan gi [[provisorisk anordning|provisoriske anordninger]], og gjør det jevnlig, men disse er å regne som forskrifter, ikke lover. De kan altså tolke loven og spesifisere det som loven overlater til Kongen i statsråd å bestemme, men ikke endre loven. Om anordningen holdt seg innafor regelverket her er diskutabelt. Enda mer betenkelig var det at den ble gitt tilbakevirkende kraft til 9. april 1940. Grunnlaget for å akseptere det i rettssystemet var at anordningen i hovedsak tolka en eksisterende lov; landssvik var allerede forbudt 9. april 1940, og anordningen presiserte at dette også gjaldt NS-medlemsskap. All den tid NS var et lovlig parti ved krigsutbruddet er dette i ettertid å oppfatte som tvilsom jus.
Et annet viktig spørsmål, spesielt for frontkjemperne, var om Norge var i krig etter 10. juni 1940. Den dagen kapitulerte de norske stridskreftene. Det som anføres er at det i avtalens §1 står at «Alle norske stridskrefter legger våpnene ned og vil, så lenge den nåværende krigen varer, ikke gripe til våpen mot det tyske rike eller dets allierte». Betyr så dette at Tyskland og Norge ikke lenger var i krig? Spørsmålet er svært viktig, for dersom Norge og Tyskland ikke lenger var i krig etter 10. juni 1940 betyr det at frontkjemperne ikke gikk i fiendtlig tjeneste.  Harry A. Ellingsen konkluderer i sin gjennomgang med at dette betyr at alle norske stridskrefter kapitulerte, ikke bare de som sto i Norge, og at det derfor «ikke [kan] være særlig tvil om at det var grunnlag for å mene at Norge faktisk kapitulerte den 10. juni 1940».<ref>Ellingsen, 2011 s. 186, jf. ss. 182-183.</ref> Denne konklusjonen deler han med flere andre. Den åpenbare svakheten i den er at paragrafen som siteres sier «så lenge den nåværende krigen varer». Avtalen skulle tre i kraft umiddelbart. Dersom avtalen betydde at Tyskland og Norge ikke lenger var i krig fra det øyeblikk den ble undertegna, er hele bestemmelsen om å ikke gripe til våpen igjen meningsløs - da ville jo «den nåværende krigen» være over i samme øyeblikk. Det som må menes er fram til en fredsslutning inngås mellom Norge og Tyskland. Og den kom ikke før i 1945; Nasjonal Samling gjorde flere framstøt for å få en fredsslutning, men lyktes ikke med det. Quisling holdt en tale 12. januar 1941, i opptakten til edsavleggelsen fra de første frontkjemperne, der han snakka nettopp om at SS-mennene skulle bli grunnstammen i en ny norsk hær når krigen en gang var over.<ref>Veum / Brenden 2010, s. 28</ref>Talen ble også formidla gjennom alle større aviser, så det bør ha vært rimelig godt kjent i NS- og frontkjempermiljøet at man ikke bare i London, men også fra tysk side og i NS anså at det formelt var krigstilstand mellom Norge og Tyskland også etter 10. juni 1940. Spørsmålet om effekten av den norske kapitulasjonen har dermed ingen innvirkning på rettsoppgjøret, det er et spørsmål om hvorvidt norske myndigheter brøt denne avtalen når de forsatte den væpna kampen etter juni 1940.
Dødsdommen mot [[Reidar Haaland]] 9. august 1945 var den første nordmann etter krigen dømt til døden. Han ble dømt etter § 86 i staffeloven «landsvikparagrafen», og ble henrettet ved skyting den 17. august på [[Akershus festning]], den første fullbyrdede dødstraffen siden 1876. Dommen mot ham var en prøve av det juridiske grunnlaget for den provisoriske anordningen regjeringen i London innførte for forbrytelser mot statens sikkerhet i oktober 1941 og for drap i januar 1942.<ref>''Norsk krigsleksikon 1940-45'', s. 191. Utg. Cappelen. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010113005006|side=195}}.</ref>


==Gjennomføring av straff==
==Gjennomføring av straff==
{{thumb|Rettsoppgjøret.jpg|Landsviktiltalte i varetekt som er satt inn i liktransporten fra [[Trandumskogen]] i juni 1945. Fra venstre: [[Orvar Sæther]], [[Thorstein Fretheim]], [[Gulbrand Bergsjø]], [[Egil Reichborn-Kjennerud]], [[Ørger Marius Solbjør]] og [[Sverre Riisnæs]].|''[[Arbeiderbladet]]''/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1945}}
Samtlige av de som ble idømt fengselsstraff slapp ut før endt soningstid. Den siste av nordmennene som slapp ut fra fengsel var [[Axel Stang]], som ble løslatt [[25. oktober]] [[1957]]. Gjennomganger av oppgjøret har vist at de hardeste straffene ble idømt i den første tiden etter krigen, og at de senere ble mildere. Det er uklart om dette bare skyldes en mildere holdning fra retten, eller om det også er et resultat av at mange av de mest graverende sakene ble ført tidlig mens saker med dårlige bevisførsel og mindre alvorlige forhold måtte vente.


Samtlige av de som ble idømt fengselsstraff slapp ut før endt soningstid. Den siste av nordmennene som slapp ut fra fengsel var [[Axel Stang]], som ble løslatt [[25. oktober]] [[1957]]. Gjennomganger av oppgjøret har vist at de hardeste straffene ble idømt i den første tiden etter krigen, og at de senere ble mildere. Det er uklart om dette bare skyldes en mildere holdning fra retten, eller om det også er et resultat av at mange av de mest graverende sakene ble ført tidlig mens saker med dårlige bevisførsel og mindre alvorlige forhold måtte vente.  
Bøter som ikke var betalt ble etterhvert ettergitt, og inndragninger ble omgjort i en del tilfeller. Erstatningskrav ble også delvis ettergitt i noen tilfeller. De fleste fikk også tilbake sine borgerlige rettigheter etter noen år.


Bøter som ikke var betalt ble etterhvert ettergitt, og inndragninger ble omgjort i en del tilfeller. Erstatningskrav ble også delvis ettergitt i noen tilfeller. De fleste fikk også tilbake sine borgerlige rettigheter etter noen år.  
[[Direktoratet for fiendtlig eiendom]] eksisterte i årene 1945 til 1953. Oppgaven var å forvalte all inndratt fiendtlig eiendom, herunder fast eiendom, løsøre, aksjer, fordringer, patentrettigheter, kontraktsrettigheter samt verdipapirer og betalingsmidler i Norge etter krigen. Dette var både tysk etterlatt eiendom, og inndratt norsk eiendom som var ervervet på en ulovelig måte under okkupasjonen.


==Dødsdommer==
==Dødsdommer==
{{thumb|Gamle Logen Grev Wedels plass 2 Oslo.jpg|Rettssaken mot Quisling ble ført i [[Gamle Logen (Oslo)|Gamle Logen]] i Oslo, og her ble han dømt til døden 10. september 1945. Hans anke til Høyesterett ble avslått den 13. oktober samme år, og han ble henrettet på Akershus 24. oktober.}}
{{thumb|Gamle Logen Grev Wedels plass 2 Oslo.jpg|Rettssaken mot Quisling ble ført i [[Gamle Logen (Oslo)|Gamle Logen]] i Oslo, og her ble han dømt til døden 10. september 1945. Hans anke til Høyesterett ble avslått den 13. oktober samme år, og han ble henrettet på Akershus 24. oktober.}}
Saker hvor det kunne bli ilagt dødsstraff ble ført for lagmannsretten i første instans. De aller fleste sakene der det ble avsagt dødsdom ble så anka til Høyesterett. Selv der saken ikke ble anka ble det automatisk behandlet en benådingssøknad av Kongen i statsråd. Dersom dødsdommen ikke ble omgjort til [[tvangsarbeid]] av Høyesterett, eventuelt av lagmannsretten i fornyet behandling, ble fullbyrdelse bestemt ved [[kongelig resolusjon]].
Noen saker fraviker fra dette mønsteret, ved at lagmannsretten ila tvangsarbeidsstraff, som så ble skjerpet til dødsstraff av Høyesterett. Noen slike saker ble da gjenstand for fornyet behandling i lagmannsretten, med påfølgende andre gangs anke til Høyesterett, mens andre gikk direkte fra Høyesteretts ankebehandling til Kongen i statsråd.


Noen forklaringer til tabellen:
Noen forklaringer til tabellen:
* Tabellen er i utgangspunktet sortert etter navn. Klikk i øverste rad på den kolonnen du vil sortere etter dersom du vil ha den arrangert etter andre kriterier. Ved å holde shift-tasten nede mens du klikker kan du sortere etter flere kolonner i kombinasjon.
* Tabellen er i utgangspunktet sortert etter navn. Klikk i øverste rad på den kolonnen du vil sortere etter dersom du vil ha den arrangert etter andre kriterier. Ved å holde shift-tasten nede mens du klikker kan du sortere etter flere kolonner i kombinasjon.
* I tabellen nedenfor er alle som ble idømt dødsstraff tatt med, også de som fikk straffen omgjort. Disse har ingen dato for henrettelse, men i stedet en dato for benåding. Med benåding menes her nedsettelse av straff; de som fikk nedsatt straffen ble senere fullt benådet og løslatt. Hvilken straff de endte med er anført i merknadskolonnen. Ved å sortere etter et av disse feltene skiller man lett gruppene fra hverandre.  
* I tabellen nedenfor er alle som ble idømt dødsstraff tatt med, også de som fikk straffen omgjort. Disse har ingen dato for henrettelse, men i stedet en dato for benåding. Med benåding menes her nedsettelse av straff; de som fikk nedsatt straffen ble senere fullt benådet og løslatt. Hvilken straff de endte med er anført i merknadskolonnen. Ved å sortere etter et av disse feltene skiller man lett gruppene fra hverandre.  
* Fødested er, for normennenes del, oppgitt på formen fylke, kommune (2015-kommune) og eventuelt sted innafor kommunen.
* Fødested er, for nordmennenes del, oppgitt på formen fylke, kommune (2015-kommune) og eventuelt sted innafor kommunen.
* Sakstype angir om det gjelder landssvik (LS) eller krigsforbrytelse (KF). Noen av de som ble dømt for landssvik hadde tysk eller østerriksk bakgrunn, og et par hadde østerriksk eller tysk statsborgerskap, men hadde bodd så lenge i Norge at det kvalifiserte som landssvik. Flere av de som ble dømt for landssvik hadde også begått krigsforbrytelser, men ble allikevel primært dømt som landsforrædere.
* Sakstype angir om det gjelder landssvik (LS) eller krigsforbrytelse (KF). Noen av de som ble dømt for landssvik hadde tysk eller østerriksk bakgrunn, og et par hadde østerriksk eller tysk statsborgerskap, men hadde bodd så lenge i Norge at det kvalifiserte som landssvik. Flere av de som ble dømt for landssvik hadde også begått krigsforbrytelser, men ble allikevel primært dømt som landsforrædere.
* ''Hovedårsaken'' som er oppgitt er det retten trakk fram som begrunnelse for dødsstraffen. I mange tilfeller kan dommen også gjelde andre forhold. Når hovedårsaken er drap kan dette være for eksempel deltagelse ved henrettelser eller likvideringer. I tabellen skilles det ikke mellom drap og medvirkning til drap; i praksis er forskjellen gjerne bare om det var én eller flere som sto bak handlingen.  
* ''Hovedårsaken'' som er oppgitt er det retten trakk fram som begrunnelse for dødsstraffen. I mange tilfeller kan dommen også gjelde andre forhold. Når hovedårsaken er drap kan dette være for eksempel deltagelse ved henrettelser eller likvideringer. I tabellen skilles det ikke mellom drap og medvirkning til drap; i praksis er forskjellen gjerne bare om det var én eller flere som sto bak handlingen.  
Linje 60: Linje 77:
|-
|-
|[[Aud Maggi Andersen|Andersen, Aud Maggi]]
|[[Aud Maggi Andersen|Andersen, Aud Maggi]]
|1920-11-29
|1920-11-22
|[[Akershus]], [[Aurskog-Høland kommune|Aurskog-Høland]], [[Aurskog]]
|[[Akershus]], [[Aurskog-Høland kommune|Aurskog-Høland]], [[Aurskog]]
|Norsk
|Norsk
Linje 71: Linje 88:
|
|
|
|
|Tvangsarbeid på livstid, løslatt 21. desember 1951.
|Tvangsarbeid på livstid, løslatt fra [[Bredtveit fengsel]] 21. desember 1951.
|-
|-
|[[Johan Arndt|Arndt, Johan]]
|[[Johan Arndt|Arndt, Johan]]
Linje 101: Linje 118:
|
|
|-
|-
||[[Per Fredrik Bergéen|Bergéen, Per Fredrik]]
||[[Per Fredrik Bergeen|Bergeen, Per Fredrik]]
|1919-09-17
|1919-09-17
|[[Oslo]]
|[[Oslo]]
Linje 171: Linje 188:
|Tvangsarbeid på livstid, løslatt 1. desember 1954.
|Tvangsarbeid på livstid, løslatt 1. desember 1954.
|-
|-
|[[Godtfred Olaf Claffy|Claffy, Godtfred Olav]]
|[[Gottfred Olaf Claffy|Claffy, Gottfred Olav]]
|1913-07-11
|1913-07-11
|[[Oslo]]
|[[Oslo]]
Linje 179: Linje 196:
|Tortur
|Tortur
|[[Sipo]]
|[[Sipo]]
|1947-06-27
|1947-06-27  
|1949-04-02
|1954-04-02
|
|
|
|
|Tvangsarbeid på livstid, løslatt 2. april 1949.
|Tvangsarbeid på livstid, ny dom ved Eidsivating lagmannsrett 26. mars 1949. Sont i [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] fra 18. mai 1949 til 2. april 1954, død 12. mai 1977
|-
|-
|[[Emil Clemens|Clemens, Emil]]
|[[Emil Clemens|Clemens, Emil]]
Linje 211: Linje 228:
|
|
|
|
|Tvangsarbeid på livstid, løslatt 19. november 1954.
|Tvangsarbeid på livstid, løslatt fra Innherred tvangsarbeidsleir]] 19. november 1954.
|-
|-
|[[Franz Dirrank|Dirrank, Franz]]
|[[Franz Dirrank|Dirrank, Franz]]
Linje 225: Linje 242:
|
|
|
|
|Tvangsarbeid på livstid, løslatt 29. januar 1954 og utvist.
|Tvangsarbeid på livstid, løslatt fra [[Espeland tvangsarbeidsleir]] 29. januar 1954 og utvist.
|-
|-
|[[Hermann Eduard Franz Dragass|Dragass, Hermann Eduard Franz]]
|[[Hermann Eduard Franz Dragass|Dragass, Hermann Eduard Franz]]
Linje 263: Linje 280:
|Tortur
|Tortur
|[[Rinnanbanden]]
|[[Rinnanbanden]]
|1945-08-15
|1945-09-20
|
|
|1945-10-04
|1945-10-04
Linje 323: Linje 340:
|
|
|
|
|Tvangsarbeid i 20 år, løslatt 4. august 1950 og utvist.
|Tvangsarbeid i 20 år, løslatt fra [[Espeland tvangsarbeidsleir]] 4. august 1950 og utvist.
|-
|-
|[[Harald Grøtte|Grøtte, Harald]]
|[[Harald Grøtte|Grøtte, Harald]]
Linje 354: Linje 371:
|-
|-
|[[Albert Viljam Hagelin|Hagelin, Albert Viljam]]
|[[Albert Viljam Hagelin|Hagelin, Albert Viljam]]
|1882-04-24
|1881-04-24
|[[Hordaland]], [[Bergen kommune|Bergen]]
|[[Hordaland]], [[Bergen kommune|Bergen]]
|Norsk
|Norsk
Linje 365: Linje 382:
|1946-05-24
|1946-05-24
|[[Akershus festning]]
|[[Akershus festning]]
|Merknader
|
|-
|-
|[[Olaus Salberg Peter Hamrum|Hamrum, Olaus Salberg Peter]]
|[[Olaus Salberg Peter Hamrum|Hamrum, Olaus Salberg Peter]]
Linje 421: Linje 438:
|
|
|
|
|Tvangsarbeid på livstid, løslatt 31. oktober 1953 og utvist.
|Tvangsarbeid på livstid, løslatt fra [[Espeland tvangsarbeidsleir]] 31. oktober 1953 og utvist.
|-
|-
|[[Nils Peter Bernhard Hjelmberg|Hjelmberg, Nils Peter Bernhard]]
|[[Nils Peter Bernhard Hjelmberg|Hjelmberg, Nils Peter Bernhard]]
Linje 466: Linje 483:
|-
|-
|[[Haakon Adelsten Høst|Høst, Håkon Adelsten]]
|[[Haakon Adelsten Høst|Høst, Håkon Adelsten]]
|19058-03-06
|1905-03-06
|[[Oslo]]
|[[Oslo]]
|Norsk
|Norsk
Linje 525: Linje 542:
|[[Oslo]]
|[[Oslo]]
|Tysk
|Tysk
|Kjønn
|Mann
|LS
|LS
|Angiveri og tortur
|Angiveri og tortur
Linje 547: Linje 564:
|
|
|
|
|Tvangsarbeid på livstid, løslatt 31. oktober 1953 og utvist.
|Tvangsarbeid på livstid, løslatt fra [[Espeland tvangsarbeidsleir]] 31. oktober 1953 og utvist.
|-
|-
|[[Willi August Kesting|Kesting, Willy August]]
|[[Willi August Kesting|Kesting, Willy August]]
Linje 631: Linje 648:
|
|
|
|
|Tvangsarbeid på livstid, løslatt 22. juli 1952 pga. mental sykdom og utvist.
|Tvangsarbeid på livstid, løslatt fra [[Espeland tvangsarbeidsleir]] 22. juli 1952 pga. mental sykdom og utvist.
|-
|-
|[[Aksel Julius Mære|Mære, Aksel Julius]]
|[[Aksel Julius Mære|Mære, Aksel Julius]]
|1897-11-26
|[[Nord-Trøndelag]], [[Inderøy kommune|Inderøy]], [[Røra]]
|[[Nord-Trøndelag]], [[Inderøy kommune|Inderøy]], [[Røra]]
|1897-11-26
|Norsk
|Norsk
|Mann
|Mann
Linje 649: Linje 666:
|[[Julius Hans Christian Nielson|Nielson, Julius Hans Christian]]
|[[Julius Hans Christian Nielson|Nielson, Julius Hans Christian]]
|1898-10-26
|1898-10-26
|[[Tyskland]], [[Schleswig-Holstein]]
|[[Tyskland]], [[Schleswig]]-[[Holstein]]
|Tysk
|Tysk
|Mann
|Mann
Linje 771: Linje 788:
|
|
|
|
|Tvangsarbeid på livstid
|Tvangsarbeid på livstid, løslatt 4. desember 1953.
|-
|-
|[[Henry Oliver Rinnan|Rinnan, Henry Oliver]]
|[[Henry Oliver Rinnan|Rinnan, Henry Oliver]]
Linje 787: Linje 804:
|
|
|-
|-
|[[Sigurd Riverud|Riverud, Sigurd]]
|[[Sigurd Rivrud|Rivrud, Sigurd]]
|1921-06-02
|1921-06-02
|[[Telemark]], [[Tinn kommune|Tinn]]
|[[Telemark]], [[Tinn kommune|Tinn]]
Linje 799: Linje 816:
|
|
|
|
|Tvangsarbeid på livstid, løslatt 23. januar 1953.
|Tvangsarbeid på livstid, løslatt fra [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] 23. januar 1953.
|-
|-
|[[Max Emil Gustav Rook|Rook, Max Emil Gustav]]
|[[Max Emil Gustav Rook|Rook, Max Emil Gustav]]
Linje 812: Linje 829:
|
|
|1946-06-05
|1946-06-05
|[[Sverresborg festning|Sverresborg]]
|[[Sverresborg festning]]
|
|
|-
|-
Linje 827: Linje 844:
|1946-07-06
|1946-07-06
|[[Sverresborg festning]]
|[[Sverresborg festning]]
|
|Var arbeidsinnsatsleder i [[Espeland fangeleir]] fra januar 1945
|-
|-
|[[Harry Aleksander Rønning|Rønning, Harry Aleksander]]
|[[Harry Aleksander Rønning|Rønning, Harry Aleksander]]
Linje 889: Linje 906:
|[[Nordland]], [[Bodø kommune|Bodø]]
|[[Nordland]], [[Bodø kommune|Bodø]]
|Norsk
|Norsk
|Man
|Mann
|LS
|LS
|Angiveri
|Angiveri
Linje 897: Linje 914:
|
|
|
|
|Tvangsarbeid på livstid, løslatt 7. desember 1956.
|Tvangsarbeid på livstid, løslatt fra [[Botsfengselet]] 14. desember 1956.
|-
|-
|[[Martin Luther Stordahl|Stordahl, Martin Luther]]
|[[0Martin Luther Stordahl|Stordahl, Martin Luther]]
|1912-07-17
|1912-07-17
|[[Østfold]], [[Borge (Østfold)|Borge]]
|[[Østfold]], [[Borge (Østfold)|Borge]]
Linje 997: Linje 1 014:
|
|
|-
|-
|[[Arthur Konstantin Wagner|Wagner, Wilhelm Arthur Konstantin]]
|[[Wilhelm Wagner|Wagner, Wilhelm Arthur Konstantin]]
|1909-12-26
|1909-12-26
|[[Tyskland]], Altenkirchen
|[[Tyskland]], Altenkirchen
Linje 1 009: Linje 1 026:
|
|
|
|
|Tvangsarbeid på livstid, løslatt 18. januar 1952 og utvist.
|Tvangsarbeid på livstid, sonet i [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]], og fra 1948 i [[Espeland fangeleir|Espeland tvangsarbeidsleir]], løslatt 18. januar 1952 og utvist.
|-
|-
|[[Ole Wehus|Wehus, Ole]]
|[[Ole Wehus|Wehus, Ole]]
Linje 1 065: Linje 1 082:
|
|
|
|
|Tvangsarbeid på livstid, løslatt 23. april 1954.
|Tvangsarbeid på livstid, sonet i [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] 3. august 1947 til 23. april 1954  
|}
 
===Noen observasjoner om de dømte===
 
Ut fra tabellen over kan man hente ut en del interessante data, og noen av dem sammenfattes her:
 
* '''Alder''': Dommene falt over en periode på flere år, så alder ved domfellelse eller henrettelse er lite hensiktsmessig å jobbe ut fra. Hvis vi i stedet forholder oss til alder i 1945, da tiltale ble tatt ut, ser vi at den eldste var 64 år (f. 1881) og de yngste, seks personer, var 22 år gamle (f. 1923). Vi kan sette opp nedenstående tabell over alder i 1945. Tabellen tar ikke hensyn til når på året personen var født, bare hva personen fylte det året. På 40-åringene og 37-åringene er det avvik mellom totalttall og deltall; en person født i 1905 døde før dødsdom kunne fullbyrdes, og man vet ikke om personen ville blitt henrettet eller benådet, og en person født i 1908 begikk selvmord etter endelig dom. Sistnevntes dødsdom ville trolig blitt fullbyrdet om han ikke hadde tatt sitt eget liv, men så lenge det ikke skjedde er han utelatt i deltallet.
 
{{thumb|Albert Viljam Hagelin.jpg|Albert Viljam Hagelin var født i 1882, og var den eldste av de som ble dømt til døden i rettsoppgjøret.|Reichskommissariat}}
{|class="sortable wikitable"
!Alder 1945
!Antall totalt
!Fyllbyrdet<br/>dødsdøm
!Benådet til<br/>tvangsarbeid
|-
|64
|1
|1
|0
|-
|58
|1
|1
|0
|-
|57
|1
|1
|0
|-
|55
|1
|1
|0
|-
|48
|2
|2
|0
|-
|47
|2
|1
|1
|-
|46
|1
|0
|1
|-
|45
|2
|1
|1
|-
|44
|1
|0
|1
|-
|43
|1
|1
|0
|-
|42
|1
|0
|1
|-
|40
|2
|0
|1
|-
|39
|1
|0
|1
|-
|38
|2
|2
|0
|-
|37
|4
|3
|0
|-
|36
|5
|3
|2
|-
|35
|3
|1
|2
|-
|34
|3
|2
|1
|-
|33
|4
|2
|2
|-
|32
|2
|0
|2
|-
|31
|2
|0
|2
|-
|30
|3
|2
|1
|-
|28
|2
|0
|2
|-
|26
|7
|4
|3
|-
|25
|4
|1
|3
|-
|24
|4
|2
|2
|-
|23
|3
|1
|2
|-
|22
|6
|4
|2
|}
 
Som vi kan se av dette var 26-åringene, født 1919, det største årskullet med sju personer, mens 22-åringene, født 1923 var nest størst med seks personer. Hovedtyngden av de dømte hadde en alder mellom 40 og 22 år.
 
* '''Kjønn''': Bare én kvinne var blant de 72 som mottok dødsdom. Hun ble benådet til tvangsarbeid på livstid. For en stor del henger dette sammen med at det var flest menn som var involvert i aktiviteter som kunne føre til dødsstraff, men en kan anta at det også var motvilje mot å dømme kvinner til døden.
 
* '''Fødested''': Fødestedet sier ikke alltid så mye om hvor personen har fått sin påvirkning fra, men særlig i en lokalhistorisk sammenheng er det allikvel av interesse å se nærmere på det. Med unntak av Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim er det ingen andre kommuner som har mer enn én person på lista, og det virker derfor mest hensiktsmessig å se på en fylkesmessig inndeling. Personer født i utlandet er ikke tatt med i denne oversikten, men kommer lenger ned. Lista er satt opp etter vanlig geografisk ordning for fylkesliste, men kan sorteres alfabetisk om man ønsker. For Oslo er det et avvik i deltallene, fordi en person døde før dommen eventuelt kunne fullbyrdes.
 
{|class="sortable wikitable"
!Fylke
!Antall totalt
!Fyllbyrdet<br/>dødsdøm
!Benådet til<br/>tvangsarbeid
|-
|[[Østfold]]
|3
|0
|3
|-
|[[Akershus]]
|2
|1
|1
|-
|[[Oslo]]
|10
|4
|5
|-
|[[Hedmark]]
|3
|1
|2
|-
|[[Oppland]]
|1
|0
|1
|-
|[[Buskerud]]
|2
|1
|1
|-
|[[Vestfold]]
|2
|0
|2
|-
|[[Telemark]]
|2
|1
|1
|-
|[[Aust-Agder]]
|2
|0
|2
|-
|[[Vest-Agder]]
|1
|1
|0
|-
|[[Rogaland]]
|3
|3
|0
|-
|[[Hordaland]]
|3
|3
|0
|-
|[[Sogn og Fjordane]]
|0
|0
|0
|-
|[[Møre og Romsdal]]
|0
|0
|0
|-
|[[Sør-Trøndelag]]
|5
|2
|3
|-
|[[Nord-Trøndelag]]
|5
|5
|0
|-
|[[Nordland]]
|2
|1
|1
|-
|[[Troms]]
|0
|0
|0
|-
|[[Finnmark]]
|0
|0
|0
|}
|}
At de største byene gjør en del utslag for deres hjemfylkers del er ikke unaturlig; dels gjør folketallet sitt, og dels var det nok lettere å bli rekruttert inn i denne type aktivitet hvis man bodde i en større by hvor [[Sipo]] hadde kontorer. Et fylke som skiller seg ut er Nord-Trøndelag. Forklaringen her er at [[Rinnanbanden]] hadde sitt rekrutteringsområde i [[Trøndelag]], og alle de fem dødsdømte tilhørte den gruppa. Sør-Trøndelag påvirkes også av dette, da tre av fem dødsdømte derfra tilhørte Rinnanbanden, men her er noe av forklaringen på antallet også Trondheims folketall.
Hvis vi ser på fødeland får vi nedenstående oversikt. For Norge og Tysklands del er det avvik i deltallene, fordi en person født i Norge døde etter en operasjon før eventuell fullbyrdelse av dødsdom, mens en tyskfødt person begikk selvmord.
{|class="sortable wikitable"
!Land
!Antall totalt
!Fyllbyrdet<br/>dødsdøm
!Benådet til<br/>tvangsarbeid
|-
|Danmark
|1
|1
|0
|-
|Latvia
|1
|1
|0
|-
|Norge
|48
|23
|25
|-
|Tyskland
|23
|12
|11
|-
|Østerrike
|1
|0
|1
|}
===Fullbyrding av dødsstraff===
{{thumb|Kristiansten festning Trondheim 2005-08-14.jpg|Kristiansten festning i Trondheim var et av retterstedene som ble brukt.}}
Fullbyrding av dødsstraff ble gjennomført i henhold til kongelig resolusjon av 27. juli 1945. I 10 punkter angir den hvordan straffen skulle fullbyrdes.<ref>Vaale 2004: 200. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060108105|side=211}}.</ref>
Det skulle innredes rettersteder i [[Oslo]], [[Bergen]], [[Trondheim]] eller [[Tromsø]], og de domfelte som ikke allerede var i en av disse byene skulle overføres så snart som mulig. Det ble ikke gjennomført noen henrettelser i Tromsø. En henrettelse ble gjennomført i [[Bodø]], etter at de nødvendige tillatelser var gitt til å fravike resolusjonen.
* Bergen: [[Kvarven fort]], 1 henrettelse.
* Bergen: [[Sverresborg festning]], 7 henrettelser.
* Bodø: [[Bremnes fort]], 1 henrettelse.
* Oslo: [[Akershus festning]], 14 henrettelser.
* Trondheim: [[Kristiansten festning]], 14 henrettelser.
Det var politimesteren i distriktet saken hørte til som skulle forestå fullbyrdelsen, men han kunne sende en annen pollitiembetsmann i sitt sted. Hvis det oppsto tvil om hvem som skulle forestå fullbyrdelsen skulle Riksadvokaten avgjøre spørsmålet.
Eksekusjonspelotongen skulle bestå av en polititropp på én befalingsmann og ti menige, beordret av politimesteren. De måtte være trente skyttere og minst 25 år gamle. Hvis politimesteren ikke hadde nok egne mannskaper som oppfylte kravene skulle Rikspolitisjefen ta ut en tropp. Ordet «beordret» er brukt; i slike tilfeller er det ofte vanlig å be om frivillige, og man kan anta at det har skjedd i noen tilfeller, men man vet også at personer rett og slett ble beordret (se nedenfor). I dette punktet (3) nevnes for øvrig skyting for første gang; først lenger ned blir det spesifisert klarere at det henrettelse ved skyting som skal finne sted.
Henrettelsene skulle finne sted så tidlig som mulig morgenen etter at domfelte fikk beskjed om at straffen skulle fullbyrdes. Denne meddelelsen kunne gis gjennom fengselspresten, om politimesteren ønsket det slik.
Selve skytingen er beskrevet i punkt 5. Den domfelte skulle bindes til en pel eller vegg, og få bind for øynene. Troppen skulle stå fem meter unna, og skyte med gevær eller karabin. Befalingsmannen skulle lade våpnene på forhånd og dele dem ut, og to av de ti våpnene kunne være ladd med løs patron. Dette har vært en vanlig ordning ved henrettelser ved skyting, og tanken er at den enkelte skytter skal kunne si til seg selv at det nok var han som hadde et av våpnene med løsskudd. I realiteten har dette lite effekt for trente skyttere, som normalt vil kunne kjenne på våpenets rekyl om det var et løst eller skarpt skudd. Hvis domfelte etter skytingen viste tegn til liv, skulle befalingsmannen gi dødsskudd. Dette kalles også ofte nådeskudd. I resolusjonen er det ikke spesifisert hvordan og med hva slags våpen det skal skje, men en må anta at det var underforstått at det skulle skje med pistol på kloss hold, slik det har vært vanlig ved militære eksekusjoner.
Det er ikke angitt verken i punkt 5 eller andre steder i resolusjonen om samme tropp skal utføre flere henrettelser etter hverandre dersom det ble aktuelt. Vi ser av tabellen at det den 12. juli 1947 ble gjennomført hele åtte henrettelser på Kristiansten festning. Det å være del av en eksekusjonspelotong er en enorm påkjenning, også for mennesker som melder seg frivillig og som mener å være godt motivert for oppgaven. Selv soldater med mye kamperfaring opplevde at den kliniske, seremonielle avlivningen av et menneske var langt tyngre enn å ta liv i kampsituasjoner hvor ens eget og kameraters liv var i fare. Dersom en person gjennomfører flere henrettelser på rad blir påkjenningen naturlig nok enda større, og dette kunne føre til at de enten skjøt forbi målet eller at de traff feil sted på kroppen, med påfølgende unødige lidelser for den dødsdømte. Noe av dette problemet ble løst ved at det skulle være tropper fra det enkelte sted, men flere av de som ble henrettet den nevnte dagen var fra samme rettsområde. Fordi vi ikke kjenner navnene på deltagerne i troppene er det uklart om noen måtte gjennomføre flere skytinger. Det eneste resolusjonen sier om flere etterfølgende henrettelser er at alle spor etter skytingen måtte fjernes før neste domfelte ble brakt til stedet (punkt 9).
Det skulle være en eller to leger til stede, som skulle bekrefte at døden hadde inntruffet. Som nevnt ovenfor skull befalingsmannen gi dødsskudd hvis det var tegn til liv; var det ikke åpenbare tegn til liv kunne legen gå rett bort og gjøre sine undersøkelser.
Politimesteren kunne også tillate at representanter for offentlige myndigheter kunne være til stede. I tillegg hadde forsvarer og presten som hadde forberedt dem dødsdømte alltid adgang til å være til stede. Alle vitner hadde taushetsplikt, og det var ikke tillatt å fotografere.
Etter at legen hadde bekreftet at døden hadde inntrådt skulle liket snarest mulig [[kremasjon|kremeres]]. Aske kunne utleveres til pårørende for bisettelse dersom de forlangte det. Dersom ingen pårørende ba om asken, var det politimesterens oppgave å sørge for bisettelse. Bisettelsen skulle i ethvert tilfelle skje «i sikkerhet». Dette er en nokså uklar formulering, som gjerne tolkes dithen at det skulle skje diskret. For eksempel ble Quislings urne nedsatt på [[Gjerpen kirkegård]], men det var ikke før enken [[Maria Quisling]]s død i 1980 at dette ble allment kjent.
De pårørende og pressen skulle ikke få beskjed om at benåding var endelig avslått eller at dommen skulle fullbyrdes før etter at henrettelsen hadde funnet sted. De pårørende skulle få dødsbudskapet så snart som mulig etter henrettelsen, og når de hadde fått beskjed skulle Justisdepartementet orienteres og sende ut en kort meddelelse til pressen om fullbyrdelsen av dommen.
Til slutt skulle den som forsto henrettelsen føre protokoll med dato, klokkeslett og sted, liste over tilstedeværende og legens erklæring. Det er presisert i punkt 10 at eksekusjonstroppens medlemmer ikke skulle nevnes ved navn. Dette har ført til at vi vet lite om hvem det var som utførte henrettelsene; de var som alle andre tilstedeværende ilagt taushetsplikt, og få av dem har valgt å snakke offentlig om det senere. Protokollen skulle signeres av politimesteren eller hans stedfortreder, og av ansvarlig lege. En bevitnelse om kremasjonen skulle senere tilføyes protokollen.
===Henrettelsen av Vidkun Quisling===
{{thumb|Skarpenords kruttaarn Akershus.jpg|Henrettelsen av Quisling fant sted ved Skarpenords kruttårn. Det provisoriske treskuret sto langs veggen til venstre, ut mot den lille plassen.|Mahlum|2007}}
En av de få beretningene vi har om gjennomføring av en henrettelse kommer fra [[Arvid Austad (1919–2008)|Arvid Austad]] (1919–2008), som var med i eksekusjonstroppen som henrettet Quisling på Akershus festning den 24. oktober 1945. Sammen med andre opplysninger vi kjenner, er det mulig å få et noe klarere bilde av hvordan det foregikk i praksis.<ref>Se Vaale, 2004 s. 83 f. og «Her skjøt jeg Quisling».</ref>
Den 23. oktober 1945 avslo Kongen i statsråd, i et ekstraordinært møte, enstemmig benådingssøknaden fra Quisling. Klokka 19.00 samme dag ble dette meddelt Quisling på hans celle på [[Møllergata 19]] av pastor [[Carl Andreas Egeberg Traaen|Carl Traaen]]. Dommen skulle fullbyrdes allerede samme kveld, fem minutter over midnatt. En politimann kom omkring en time senere og forkynte det samme for Quisling. I løpet av tiden mellom meddelelsen og midnatt skrev Quisling sitt siste brev til sin kone [[Maria Quisling|Maria]].
En eksekusjonspelotong hadde blitt tatt ut fra 6. kompani av [[Politistyrkene]], som var forlagt i gardekasernen på [[Majorstua (strøk)|Majorstua]]. Elleve mann hadde fått beskjed om å møte på kontoret, og fikk der vite av løytnant [[Kåre Holtan]] at de var tatt ut til å skyte Quisling. Det var her altså ikke snakk om å be om frivillige. Det ble gitt klar beskjed om at de ikke kunne forlate kasernen før det ble hentet til Akershus festning. 25 år gamle Arvid Austad fra [[Inderøy kommune|Inderøy]] var altså en av de som ble tatt ut. Da han fortalte sin historie i 1999 var det bare to av de elleve som fortsatt var i live, men Austad oppga ikke fullt navn på noen av de andre. Det eneste han røpte var at befalingsmannen i troppen var sersjant Hansen. Ingen av de andre har brutt tausheten. Dels var de underlagt formell taushetsplikt om dette, men minst like viktig var nok den plikten man følte overfor kameratene i kompaniet.
Austad forteller at en av de som ble tatt ut fikk problemer med nervene, og ble erstattet i siste liten. De elleve ble hentet av en lastebil, og dro av sted i full uniform. Kompanisjef [[Harry Haldorsen]] var med, selv om han ikke var en del av eksekusjonstroppen. Han hadde ansvaret for våpen og ammunisjon, og utleverte fem skudd til hver i troppen. Her ser det ut til at de fravek instruksen noe, for egentlig skulle våpnene være ferdig ladd når de ble utlevert. Dette var vanlig å gjøre, for å forhindre at soldatene byttet ut ammunisjon med løsskudd. Det tyder også på at ingen i pelotongen fikk løsskudd, selv om man kunne gi det til to personer; det fungerer bare hvis man ikke vet om det (se ovenfor).
Nede på festningen måtte troppen vente. Klokkeslettet 00.05 kom og gikk, og de fikk ikke vite hvorfor ingenting skjedde. Senere kom fra fram at man ventet på den danske politikommandanten Aage Seidenfaden, som hadde bedt om å få være til stede som vitne. Han ville høste erfaringer med tanke på det danske rettsoppgjøret. Tåke ved [[Færder]] førte til at flyet han kom med måtte lande på [[Kjevik lufthavn]], og han ble derfor to timer forsinket.
Klokken 02.20 fikk vaktstyrken beskjed om å hente Quisling på cella. Han ble ført ut derfra klokken 02.28, og satt i baksetet i den midterste av tre biler, sammen med pastor Traaen og to politimenn. Turen tok omkring fem minutter, og endte nær bygningen hvor [[Norges Hjemmefrontmuseum]] nå holder til. Fire politimenn førte ham derfra til retterstedet, som var på den øverste vollen - altså nær retterstedet tyskerne brukte, men ikke på samme sted. To lyskastere var satt opp på retterstedet.
Protokollen forteller at de som var til stede, utenom eksekusjonstroppen, var:
* [[Kristian Welhaven]], politimester i Oslo med ansvar for å forestå fullbyrdelsen av dommen.
* [[Sten Florenius]], ansvarlig lege.
* [[Frants Kaltenborn]], politiinspektør.
* [[Asbjørn Bryhn]], politiinspektør.
* [[Lars Hansen (lege)|Lars Hansen]], politilege.
* [[Johnny Gløer-Johansen]], fengselsdirektør.
* [[Arne Harlem]], major.
* [[Conrad Strukstad]], kaptein.
* [[Arne Breilid]], kaptein.
* Buttingsrud, politifullmektig.
* [[Carl Traaen]], fengselsprest.
* [[Peder Olsen (prest)|Peder Olsen]], fengselsprest.
* [[Henrik Bergh]], Quislings forsvarer.
* [[Kjell Juell]], vaktkommanderende på festningen.
* Aage Seidenfaden, dansk politikommandant.
Quisling ble festet til veggen på et provisorisk treskur foran [[Skarpenords kruttårn]]. Skuret var lagd av grov plank og fylt med sandsekker for å hindre rikosjetter. Quisling hadde forøvrig tidligere sittet på ei celle i [[Kronprinsens kruttårn]] på festningen. Dette ble gjort med en stropp over midjen og en over brystet. Hendene ble bundet på skrå nedover, og anklene ble bundet sammen. Han fikk bind for øynene, og en av legene festet et hvitt merke over hjertet hans. Klokken 02.40 stilte pelotongen seg opp seks meter unna (ifølge reglene skulle det vært fem meter) og tok sikte. Befalingsmannen ga ordren «ild», og alle de ti avfyrte geværene. Befalingsmannen gikk så fram og skjøt nådeskuddet med pistol gjennom tinningen. Pistolen var en Colt kaliber 45, et svært kraftig håndvåpen. Legen foretok så den formelle undersøkelsen og konstaterte av Quisling var død. Harry Haldorsen skal ha konstatert av alle ti skudd traff det hvite merket; legen skal ha sagt at åtte skudd ramte hjertet. Han samlet inn de ubrukte skuddene og tompatronene; Austad fortalte at han beholdt sin som et minne og ikke møtte protester på det.


==Rettsgrunnlaget==
==Rettsgrunnlaget==
Linje 1 075: Linje 1 457:


Landsvikanordningen innførte også «solidarisk erstatningsansvar» for alle som hadde vært medlem av NS. Dette var en økonomisk straff som kom på toppen av bøter og inndragninger.  
Landsvikanordningen innførte også «solidarisk erstatningsansvar» for alle som hadde vært medlem av NS. Dette var en økonomisk straff som kom på toppen av bøter og inndragninger.  
== Åpnet arkiv ==
Riksarkivaren vedtok i 2014 at opplysninger om straffbare forhold under landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig ikke lenger skulle være underlagt taushetsplikt. Dette innebærer at de aller fleste sakene i dette arkivet er fritt tilgjengelige for bruk på [[Riksarkivet]]s lesesal. Hvem som helst kan be om å få se på landssviksaker. For å få tilgang til landssviksaker må man fylle ut søknadsskjema.  <ref>https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/andre-verdenskrig/landssvikarkivet-hvordan-fa-tilgang</ref>
==Referanser==
<references/>


==Litteratur==
==Litteratur==


* {{NK-artikkel|http://mediabase1.uib.no/krigslex/r/r2.html#rettsoppgjoret|Rettsoppgjøret}}
* {{NK-artikkel|http://mediabase1.uib.no/krigslex/r/r2.html#rettsoppgjoret|Rettsoppgjøret}}.
* {{WP-lenke|Det norske landssvikoppgjøret|nb}}
* {{WP-lenke|Det norske landssvikoppgjøret|nb}}.
* {{Vaale 2004}}
* [http://www.dagbladet.no/nyheter/1999/10/11/179844.html «Her skjøt jeg Quisling»] i ''Dagbladet'', publ. 1999-11-10, lest 2015-04-17.
 
* {{Ellingsen 2011}}
* {{Veum / Brenden 2010}}
* Vaale, Lars-Erik: ''Dommen til døden : dødsstraffen i Norge 1945-50''. Utg. Pax. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060108105}}.
* [http://da3.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=rundskriv Riksadvokatens rundskriv i forbindelse med landssvikoppgjøret etter 1945] på Digitalarkivet.
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1950&paid=2&wid=c&psid=DIVL1190&s=False St. Meld. nr. 64 - 1950: ''Angrepene på rettsoppgjøret med landssvikerne'']
{{Portal|andre verdenskrig}}
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Rettsvesen]]
[[Kategori:Justisvesen]]
{{F1}}
{{F2}}
{{bm}}
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/671928...1861689»