Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner

Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig (vis kilde)

Sideversjonen fra 17. apr. 2015 kl. 13:19

4 708 byte lagt til , 17. apr. 2015

→‎Henrettelsen av Vidkun Quisling

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

291 440

redigeringer

@@ Linje 1 406: / Linje 1 406: @@
 En av de få beretningene vi har om gjennomføring av en henrettelse kommer fra [[Arvid Austad]], som var med i eksekusjonstroppen som henrettet Quisling på Akershus festning den 24. oktober 1945. Sammen med andre opplysninger vi kjenner, er det mulig å få et noe klarere bilde av hvordan det foregikk i praksis.<ref>Se Vaale, 2004 s. 83 f. og «Her skjøt jeg Quisling».</ref>
-Den 23. oktober 1945 avslo Kongen i statsråd, i et ekstraordinært møte, enstemmig benådingssøknaden fra Quisling. Klokka 19.00 samme dag ble dette meddelt Quisling av pastor [[Carl Traaen]]
+Den 23. oktober 1945 avslo Kongen i statsråd, i et ekstraordinært møte, enstemmig benådingssøknaden fra Quisling. Klokka 19.00 samme dag ble dette meddelt Quisling på hans celle på [[Møllergata 19]] av pastor [[Carl Traaen]]. Dommen skulle fullbyrdes allerede samme kveld, fem minutter over midnatt. En politimann kom omkring en time senere og forkynte det samme for Quisling. I løpet av tiden mellom meddelelsen og midnatt skrev Quisling sitt siste brev til sin kone [[Maria Quisling|Maria]].
+En eksekusjonspelotong hadde blitt tatt ut fra 6. kompani av [[Politistyrkene]], som var forlagt i gardekasernen på [[Majorstua (strøk)|Majorstua]]. Elleve mann hadde fått beskjed om å møte på kontoret, og fikk der vite av løytnant [[Kåre Holtan]] at de var tatt ut til å skyte Quisling. Det var her altså ikke snakk om å be om frivillige. Det ble gitt klar beskjed om at de ikke kunne forlate kasernen før det ble hentet til Akershus festning. 25 år gamle Arvid Austad fra [[Inderøy kommune|Inderøy]] var altså en av de som ble tatt ut. Da han fortalte sin historie i 1999 var det bare to av de elleve som fortsatt var i live, men Austad oppga ikke fullt navn på noen av de andre. Det eneste han røpte var at befalingsmannen i troppen var sersjant Hansen. Ingen av de andre har brutt tausheten. Dels var de underlagt formell taushetsplikt om dette, men minst like viktig var nok den plikten man følte overfor kameratene i kompaniet.
+Austad forteller at en av de som ble tatt ut fikk problemer med nervene, og ble erstattet i siste liten. De elleve ble hentet av en lastebil, og dro av sted i full uniform. Kompanisjef [[Harry Haldorsen]] var med, selv om han ikke var en del av eksekusjonstroppen. Han hadde ansvaret for våpen og ammunisjon, og utleverte fem skudd til hver i troppen. Her ser det ut til at de fravek instruksen noe, for egentlig skulle våpnene være ferdig ladd når de ble utlevert. Dette var vanlig å gjøre, for å forhindre at soldatene byttet ut ammunisjon med løsskudd. Det tyder også på at ingen i pelotongen fikk løsskudd, selv om man kunne gi det til to personer; det fungerer bare hvis man ikke vet om det (se ovenfor).
+Nede på festningen måtte troppen vente. Klokkeslettet 00.05 kom og gikk, og de fikk ikke vite hvorfor ingenting skjedde. Senere kom fra fram at man ventet på den danske politikommandanten Aage Seidenfaden, som hadde bedt om å få være til stede som vitne. Han ville høste erfaringer med tanke på det danske rettsoppgjøret. Tåke ved [[Færder]] førte til at flyet han kom med måtte lande på [[Kjevik lufthavn]], og han ble derfor to timer forsinket.
+Klokken 02.20 fikk vaktstyrken beskjed om å hente Quisling på cella. Han ble ført ut derfra klokken 02.28, og satt i baksetet i den midterste av tre biler, sammen med pastor Traaen og to politimenn. Turen tok omkring fem minutter, og endte nær bygningen hvor [[Norges Hjemmefrontmuseum]] nå holder til. Fire politimenn førte ham derfra til retterstedet, som var på den øverste vollen - altså nær retterstedet tyskerne brukte, men ikke på samme sted. To lyskastere var satt opp på retterstedet.
+Protokollen forteller at de som var til stede, utenom eksekusjonstroppen, var:
+* [[Kristian Welhaven]], politimester i Oslo med ansvar for å forestå fullbyrdelsen av dommen.
+* [[Sten Florenius]], ansvarlig lege.
+* [[Frants Kaltenborn]], politiinspektør.
+* [[Asbjørn Bryhn]], politiinspektør.
+* [[Lars Hansen (lege)|Lars Hansen]], politilege.
+* [[Johnny Gløer-Johansen]], fengselsdirektør.
+* [[Arne Harlem]], major.
+* [[Conrad Strukstad]], kaptein.
+* [[Arne Breilid]], kaptein.
+* Buttingsrud, politifullmektig.
+* [[Carl Traaen]], fengselsprest.
+* [[Peder Olsen (prest)|Peder Olsen]], fengselsprest.
+* [[Henrik Bergh]], Quislings forsvarer.
+* [[Kjell Juell]], vaktkommanderende på festningen.
+* Aage Seidenfaden, dansk politikommandant.
+Quisling ble festet til veggen på et provisorisk treskur foran [[Kronprinsens kruttårn]], hvor Quisling hadde hatt sin celle i det meste av tiden siden frigjøringen. Dette ble gjort med en stropp over midjen og en over brystet. Hendene ble bundet på skrå nedover, og anklene ble bundet sammen. Han fikk bind for øynene, og en av legene festet et hvitt merke over hjertet hans. Klokken 02.40 stilte pelotongen seg opp seks meter unna (ifølge reglene skulle det vært fem meter) og tok sikte. Befalingsmannen ga ordren «ild», og alle de ti avfyrte geværene. Befalingsmannen gikk så fram og skjøt nådeskuddet med pistol gjennom tinningen. Pistolen var en Colt kaliber 45, et svært kraftig håndvåpen. Legen foretok så den formelle undersøkelsen og konstaterte av Quisling var død. Harry Haldorsen skal ha konstatert av alle ti skudd traff det hvite merket. Han samlet inn de ubrukte skuddene og tompatronene; Austad fortalte at han beholdt sin som et minne og ikke møtte protester på det.
 ==Rettsgrunnlaget==