291 440
redigeringer
Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig (vis kilde)
Sideversjonen fra 6. sep. 2017 kl. 15:00
, 6. sep. 2017→Henrettelsen av Vidkun Quisling
| Linje 1 415: | Linje 1 415: | ||
En av de få beretningene vi har om gjennomføring av en henrettelse kommer fra [[Arvid Austad]], som var med i eksekusjonstroppen som henrettet Quisling på Akershus festning den 24. oktober 1945. Sammen med andre opplysninger vi kjenner, er det mulig å få et noe klarere bilde av hvordan det foregikk i praksis.<ref>Se Vaale, 2004 s. 83 f. og «Her skjøt jeg Quisling».</ref> | En av de få beretningene vi har om gjennomføring av en henrettelse kommer fra [[Arvid Austad]], som var med i eksekusjonstroppen som henrettet Quisling på Akershus festning den 24. oktober 1945. Sammen med andre opplysninger vi kjenner, er det mulig å få et noe klarere bilde av hvordan det foregikk i praksis.<ref>Se Vaale, 2004 s. 83 f. og «Her skjøt jeg Quisling».</ref> | ||
Den 23. oktober 1945 avslo Kongen i statsråd, i et ekstraordinært møte, enstemmig benådingssøknaden fra Quisling. Klokka 19.00 samme dag ble dette meddelt Quisling på hans celle på [[Møllergata 19]] av pastor [[Carl Traaen]]. Dommen skulle fullbyrdes allerede samme kveld, fem minutter over midnatt. En politimann kom omkring en time senere og forkynte det samme for Quisling. I løpet av tiden mellom meddelelsen og midnatt skrev Quisling sitt siste brev til sin kone [[Maria Quisling|Maria]]. | Den 23. oktober 1945 avslo Kongen i statsråd, i et ekstraordinært møte, enstemmig benådingssøknaden fra Quisling. Klokka 19.00 samme dag ble dette meddelt Quisling på hans celle på [[Møllergata 19]] av pastor [[Carl Andreas Egeberg Traaen|Carl Traaen]]. Dommen skulle fullbyrdes allerede samme kveld, fem minutter over midnatt. En politimann kom omkring en time senere og forkynte det samme for Quisling. I løpet av tiden mellom meddelelsen og midnatt skrev Quisling sitt siste brev til sin kone [[Maria Quisling|Maria]]. | ||
En eksekusjonspelotong hadde blitt tatt ut fra 6. kompani av [[Politistyrkene]], som var forlagt i gardekasernen på [[Majorstua (strøk)|Majorstua]]. Elleve mann hadde fått beskjed om å møte på kontoret, og fikk der vite av løytnant [[Kåre Holtan]] at de var tatt ut til å skyte Quisling. Det var her altså ikke snakk om å be om frivillige. Det ble gitt klar beskjed om at de ikke kunne forlate kasernen før det ble hentet til Akershus festning. 25 år gamle Arvid Austad fra [[Inderøy kommune|Inderøy]] var altså en av de som ble tatt ut. Da han fortalte sin historie i 1999 var det bare to av de elleve som fortsatt var i live, men Austad oppga ikke fullt navn på noen av de andre. Det eneste han røpte var at befalingsmannen i troppen var sersjant Hansen. Ingen av de andre har brutt tausheten. Dels var de underlagt formell taushetsplikt om dette, men minst like viktig var nok den plikten man følte overfor kameratene i kompaniet. | En eksekusjonspelotong hadde blitt tatt ut fra 6. kompani av [[Politistyrkene]], som var forlagt i gardekasernen på [[Majorstua (strøk)|Majorstua]]. Elleve mann hadde fått beskjed om å møte på kontoret, og fikk der vite av løytnant [[Kåre Holtan]] at de var tatt ut til å skyte Quisling. Det var her altså ikke snakk om å be om frivillige. Det ble gitt klar beskjed om at de ikke kunne forlate kasernen før det ble hentet til Akershus festning. 25 år gamle Arvid Austad fra [[Inderøy kommune|Inderøy]] var altså en av de som ble tatt ut. Da han fortalte sin historie i 1999 var det bare to av de elleve som fortsatt var i live, men Austad oppga ikke fullt navn på noen av de andre. Det eneste han røpte var at befalingsmannen i troppen var sersjant Hansen. Ingen av de andre har brutt tausheten. Dels var de underlagt formell taushetsplikt om dette, men minst like viktig var nok den plikten man følte overfor kameratene i kompaniet. | ||