Administratorer, Skribenter
40 854
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (→Unge år) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (47 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Forlagssekretær Richard Herrmann ble gift i Oslo 6. juli 1948 med sykepleier Torlaug Lea (1916–2007).<ref>{{kilde www |url=https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002485697 |tittel=Person: Torlaug Herrmann |verk=Døde 1951–2014 |utgiver=Digitalarkivet}}</ref> Hun ble født i [[Stavanger]].<ref>{{kilde www |url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073935032095 |tittel=Thorlaug [sic!] Lea |verk=Folketelling 1920 for 1103 Stavanger kjøpstad |utgiver=Digitalarkivet}}</ref> Sammen fikk de to døtre.<ref name="sl"/> | Forlagssekretær Richard Herrmann ble gift i Oslo 6. juli 1948 med sykepleier Torlaug Lea (1916–2007).<ref>{{kilde www |url=https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002485697 |tittel=Person: Torlaug Herrmann |verk=Døde 1951–2014 |utgiver=Digitalarkivet}}</ref> Hun ble født i [[Stavanger]].<ref>{{kilde www |url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073935032095 |tittel=Thorlaug [sic!] Lea |verk=Folketelling 1920 for 1103 Stavanger kjøpstad |utgiver=Digitalarkivet}}</ref> Sammen fikk de to døtre.<ref name="sl"/> | ||
Herrmann hadde hytte på [[Rakke]] i [[Brunlanes kommune]].<ref name="rh">{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/62d2471a2e7f9fae873ce8316edf78df?page=3&searchText=%22Richard%20Herrmann%22 |tittel=''Richard Herrmann fyller 70 år'' |etternavn=Nord |fornavn=Einar |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=9. september 1989}}</ref> | |||
== Unge år og den andre verdenskrig == | == Unge år og den andre verdenskrig == | ||
Herrmann avla examen artium ved [[Larviks kommunale høiere almenskole]] i 1939 og studerte filologi ved Universitetet i Oslo 1939–1942. Han ble tiltrukket av journalistikken. Høsten 1941 fikk Herrmann tilbud om ansettelse i Norsk Telegrambyrå (NTB) under den betingelsen at han samtidig meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]]. Herrmann fant motvillig å måtte bøye seg for dette kravet på samme måte som andre medarbeidere.<ref name="nbl"/> | |||
I enighet med NTBs ledelse tok medarbeiderne det de betraktet som et proforma medlemskap, slik at landets sentrale nyhetsinstitusjon ble holdt unna virkelig NS-innflytelse. Dette viste seg like fullt å være effektivt, fordi NTB gjennom okkupasjonsårene ble basis for atskillig illegal informasjons- og etterretningsvirksomhet, som også Herrmann deltok i. Ved oppgjøret etter krigen så man imidlertid strengt på slike tilfeller. Selv om de fleste NTB-medarbeiderne unngikk å bli strafferettslig forfulgt, bestemte Norsk Presseforbund gjennom sin æresrett at Herrmann og andre skulle utelukkes som medlemmer for en bestemt tidsperiode. Dette ble i 1966 brukt mot Herrmann, da han fikk stillingen som leder av NRKs utenriksavdeling.<ref name="nbl"/> | |||
== Reuters == | |||
Herrmann ble i 1949 tildelt et ettårs arbeidsstipend fra NTB for å virke ved det britiske nyhetsbyrået Reuters Europa-redaksjon i [[London]]. Han ble senere trainee der. Herrmann var NTBs utsendte medarbeider ved [[FN]]s hovedforsamling i [[Paris]] høsten 1951 og senere leder for NTBs spesielle Olympia-redaksjon. Han overtok i september 1952 stillingen som stedfortredende Europa-redaktør ved Reuters hovedredaksjon i London.<ref name="rt">{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/0d95079b287a4254d19f2b0654973543?page=1&searchText=%22Richard%20Herrmann%22 |tittel=''Fritz Herrmann Europa-redaktør ved Reuter |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=8. september 1952}}</ref> Han ble forfremmet til Europa-redaktør i 1955 og Storbritannia-redaktør i 1961.<ref name="rh"/><ref name="nbl"/> | |||
== NRKs korrespondent i London == | |||
NRK hadde fram til 1964 ingen egne faste korrespondenter og brukte ofte en person som var fast basert i en annen stilling i utlandet, slik som Herrmann. Han ble særdeles flittig benyttet som frilanskorrespondent. London ble ansett som verdensbyen framfor noen. Fram til 1950 var det faste innslag derfra hver lørdag i programposten ''Aktuelt''. Da det ble inngått en regulær avtale med Herrmann i 1951, leverte han ikke bare hyppige bidrag til ''Aktuelt'', men var også fast med annen hver fredag i programposten ''Den vide verden''.<ref name="oo">{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/97354d7d435580cc532b24a2ec5201f6?page=231&searchText=Herrmann%22 |tittel=''Over til Oslo · NRK som monopol 1945–1981'' |etternavn=Dahl, Hans Fredrik og Bastiansen, Henrik G. |utgiver=J.W. Cappelens Forlag a·s |utgivelsesdato=1999}}</ref> | |||
Det var Toralv Øksnevad som hadde tatt initiativet til at Herrmann skulle bidra med kronikker fra London til NRK. De ble spilt inn på store lydbånd, som ble sendt hjem til Norge via den norske ambassaden. Lengden på kronikkene kunne ofte være på hele 15 minutter, og Herrmann sammenliknet dem i ettertid med omstendelige artikler i ''Samtiden''. Herrmann sendte etter hvert kronikkene til Norge én gang i uka. Opprinnelig ble de sendt som egne programposter, ikke som en del av nyhetssendingene.<ref name="mn">{{kilde www |url=https://core.ac.uk/download/pdf/30859331.pdf |tittel=''En studie av NRKs utenrikskorrespondentnett 1964-2004'' |etternavn=Nakken |fornavn=Maria |utgiver=Institutt for medier og kommunikasjon/UiO |utgivelsesår=2007}}</ref> | |||
Herrmann | |||
Herrmann var | Det var først under Suez-krisen i 1956 at NRK ba Herrmann om å rapportere direkte i nyhetssendingene. Han var praktisk talt i nyhetene med egne innslag hver dag i to, tre uker. Dette var en helt annen form for rapportering enn det han hittil hadde gjort for statskanalen. Det var etter Suez-krisen at NRK oppdaget at det var mer verdifullt med en egen korrespondent i London enn å sende Herrmanns ukentlige kronikker. Han ble derfor tilbudt stadig flere oppgaver. Herrmann følte etter hvert at han allerede arbeidet halvt som korrespondent, uten fast kontrakt. Han fikk kun stykkbetaling for hver enkelt innslag. Ettersom Herrmann gjorde dette i tillegg til redaktørstillingen i Reuters og fikk mye av stoffet gratis derfra, følte han etter hvert at han arbeidet på kanten av det moralske. Herrmann ga derfor en beskjed til NRK i begynnelsen av 1960-årene at man måtte finne en annen journalist, dersom man fortsatt ønsket rapporter fra London.<ref name="mn"/> | ||
NRK fikk en ny ledelse, deriblant [[Torolf Elster]]. Han ble ansatt som programredaktør i radioen i 1963 og kom fra et typisk avismiljø. Elster innførte helt nye holdninger da det gjaldt nyheter i NRK. Herrmann mente i et intervju med Maria Nakken 11. januar 2005 – i forbindelse med hennes ''En studie av NRKs utenrikskorrespondentnett 1964–2004'' (2007) – at det var i den nye ledelsen at debatten om å prøve | |||
NRK | seg med egne korrespondenter blusset opp.<ref name="mn"/> | ||
Herrmann hadde etter hvert blitt en så viktig stemme for NRK at den brukte all sin list til å overtale ham til å akseptere tilbudet om å bli | |||
dens aller første faste korrespondent. Herrmann hadde meddelt NRK om at korrespondentoppdragene tok for mye tid, og at han ønsket å konsentrere seg fullt og helt om jobben i Reuters. Da NRK spurte Herrmann om han ikke heller ville begynne som fulltidskorrespondent for NRK, var det et vanskelig valg for ham. Herrmann hadde ansvaret for dekningen i hele Europa, slik at jobben i NRK derfor virket beskjeden. Ledelsen i NRK var derimot helt bestemt på å ha Herrmann som korrespondent. Den ga ham derfor så gode betingelser at han til slutt fant det vanskelig å avslå tilbudet.<ref name="mn"/> | |||
Hans Fredrik Dahl og Henrik G. Bastiansen skrev i sin bok ''Over til Oslo · NRK som monopol 1945–1981'' (1999) at etableringen av Herrmann som NRKs første korrespondent var en viktig nyvinning.<ref name="oo"/> | Herrmann var fast London-korrespondent for NRK 1964–1977.<ref name="nbl"/> Hans Fredrik Dahl og Henrik G. Bastiansen skrev i sin bok ''Over til Oslo · NRK som monopol 1945–1981'' (1999) at etableringen av Herrmann som NRKs første korrespondent i 1964 var en viktig nyvinning.<ref name="oo"/> I et møte, som han hadde med ledelsen innen han tok fatt på jobben, ble bestemt at han skulle lage to til tre rapporter hver uke, og det begynte han med. Etter bare kort tid lagde han to rapporter hver dag på travle dager, og det tok ikke lang tid innen han var oppe i 500 rapporter i året, både store og små.<ref name="mn"/> | ||
NRK Radio sendte 21. november 1964 programmet ''En novemberkveld i London'', hvor [[Erik Bye]] satt ved mikrofonen på Marienlyst og Herrmann presenterte stemningen i den britiske hovedstaden.<ref name="oo"/> | NRK Radio sendte 21. november 1964 programmet ''En novemberkveld i London'', hvor [[Erik Bye]] satt ved mikrofonen på Marienlyst og Herrmann presenterte stemningen i den britiske hovedstaden.<ref name="oo"/> | ||
== Ansettelse som leder av NRKs utenriksavdeling == | |||
I 1965 skulle stillingen som leder av ''Dagsnytt'' besettes, da Karl C. Lyche tiltrådte som leder av utenlandskontoret. Programdirektør for radio, Torolf Elster, og kringkastingssjef [[Hans Jacob Ustvedt]], ønsket Herrmann som leder av ''Dagsnytt''. De innstilte Per Øisang som nummer to. Da ansettelsessaken kom til NRKs styre, ble det omkalfatringer. De tre medlemmene som tilhørte [[Arbeiderpartiet]] (den nye formannen Halvar Roald, [[Trygve Bratteli]] og Egil Storstein) stemte for Øisang som leder av ''Dagsnytt'' og Herrmann som leder av utenriksavdelingen. Voteringen var rent politisk, fordi Øisang kom fra [[Amedia|A-pressen]] og var sønn av partiets nestor [[Ole Øisang]].<ref name="oo"/> | I 1965 skulle stillingen som leder av ''Dagsnytt'' besettes, da Karl C. Lyche tiltrådte som leder av utenlandskontoret. Programdirektør for radio, Torolf Elster, og kringkastingssjef [[Hans Jacob Ustvedt]], ønsket Herrmann som leder av ''Dagsnytt''. De innstilte Per Øisang som nummer to. Da ansettelsessaken kom til NRKs styre, ble det omkalfatringer. De tre medlemmene som tilhørte [[Arbeiderpartiet]] (den nye formannen Halvar Roald, [[Trygve Bratteli]] og Egil Storstein) stemte for Øisang som leder av ''Dagsnytt'' og Herrmann som leder av utenriksavdelingen. Voteringen var rent politisk, fordi Øisang kom fra [[Amedia|A-pressen]] og var sønn av partiets nestor [[Ole Øisang]].<ref name="oo"/> | ||
Hermann fikk vite 25. januar 1966 at han var overflyttet til Oslo.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/1e8eb45f9dd9b80709fad7293d8f9e2b?page=0&searchText=%22Richard%20Herrmann%22 |tittel=''Richard Herrmann hjem fra London'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=26. januar 1966}}</ref> Kringkastingsringen hevdet i et skarpt protestskriv til NRKs styre at både prinsippet om å tilsette den mest kvalifiserte søkeren og prinsippet om at nynorsken skal tilgodesees når kvalifikasjonene ellers er like, ble tilsidesatt av styret i Norsk Rikskringkasting da Richard Herrmann ble ansatt som programredaktør for utenriksavdelingen i radio.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/0810999dcf6a7b3f4e43a9aae96d1865?page=5&searchText=%22Richard%20Herrmann%22 |tittel=''Protest mot ansettelsen av Richard Herrmann i Kringkastingen'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=5. februar 1966}}</ref> Nynorskfolk aksjonerte mot at en riksmålsmann var blitt foretrukket framfor søkere som nynorskfolkene [[Per Riste]], [[Olav Rytter]] og spredte opplysninger om Herrmanns rent bagatellmessige forhold under krigen. Han ble utsatt for grov sjikane.<ref name="oo"/> ''Dagbladets'' Jan Eklund reiste i artikkelen ''Det skal være en grense'' en protest på avisas vegne at ''«folk som sviktet for 25 år siden»'' skulle kunne få en så fremtredende stilling.<ref name="nbl"/> Hermann trakk seg fra stillingen, som dermed gikk til Riste,<ref name="oo"/> og vendte tilbake til London, hvor han fortsatte som korrespondent.<ref name="nbl"/> | Hermann fikk vite 25. januar 1966 at han var overflyttet til Oslo.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/1e8eb45f9dd9b80709fad7293d8f9e2b?page=0&searchText=%22Richard%20Herrmann%22 |tittel=''Richard Herrmann hjem fra London'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=26. januar 1966}}</ref> Kringkastingsringen hevdet i et skarpt protestskriv til NRKs styre at både prinsippet om å tilsette den mest kvalifiserte søkeren og prinsippet om at nynorsken skal tilgodesees når kvalifikasjonene ellers er like, ble tilsidesatt av styret i Norsk Rikskringkasting da Richard Herrmann ble ansatt som programredaktør for utenriksavdelingen i radio.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/0810999dcf6a7b3f4e43a9aae96d1865?page=5&searchText=%22Richard%20Herrmann%22 |tittel=''Protest mot ansettelsen av Richard Herrmann i Kringkastingen'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=5. februar 1966}}</ref> Nynorskfolk aksjonerte mot at en riksmålsmann var blitt foretrukket framfor søkere som nynorskfolkene [[Per Riste]], [[Olav Rytter]] og spredte opplysninger om Herrmanns rent bagatellmessige forhold under krigen. Han ble utsatt for grov sjikane.<ref name="oo"/> ''Dagbladets'' Jan Eklund reiste i artikkelen ''Det skal være en grense'' en protest på avisas vegne at ''«folk som sviktet for 25 år siden»'' skulle kunne få en så fremtredende stilling.<ref name="nbl"/> Hermann trakk seg fra stillingen, som dermed gikk til Riste,<ref name="oo"/> og vendte tilbake til London, hvor han fortsatte som korrespondent.<ref name="nbl"/> | ||
== P2 og forfatterskap == | |||
Før jul 1977 ble det nedsatt et eget utvalg, ledet av Herrmann, for å ta seg av den konkrete utbyggingen av radiokanalen P2.<ref name="oo"/> | Før jul 1977 ble det nedsatt et eget utvalg, ledet av Herrmann, for å ta seg av den konkrete utbyggingen av radiokanalen P2.<ref name="oo"/> | ||
I 1982 forlot Herrmann NRK for å vie seg sitt forfatterskap.<ref name="nbl"/> | |||
== Winston Churchill == | |||
{{thumb|Churchill Oslo rådhus 1948.jpg|Winston Churchill.|Oslo byarkiv / Oslobilder.no}} | |||
Herrmann var blant de 32 bidragsyterne til boka ''Det mennesket glemmer jeg aldri''. Han uttalte i et intervju med ''[[Aftenposten]]'' i avisas utgave av 11. november 2000 at når han først skulle skrive om et menneske som hadde gjort inntrykk på ham, måtte det være [[Winston Churchill]]. Det var i parlamentet og ved en rekke mottagelser i 10 Downing Street at Herrmann fikk møte ham.<ref name="mg">{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/c4571109fe5b1644cecde5a07398316a?page=19&searchText=%22richard%20herrmann%22 |tittel=''– Jeg tok verdenshistorien i hånden'' |etternavn=Brøymer |fornavn=Bjørn |utgiver=''Aftenposten'' |utgivelsesdato=12. november 2000}}</ref> | |||
Da Churchill fylte 80 år 30. november 1954, skildret Herrmann hyllesten til ham på denne dagen i en reportasje fra [[London]], som ble sendt på NRK Radio.<ref>{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/02b83bced6c0ea795286dcdfd42e727a?page=0&searchText=%22Richard%20Herrmann%22 |tittel=''Churchills 80 års dag i Kringkastingen'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=27. november 1954}}</ref> | |||
Herrmann dekket Churchills begravelse i januar 1965 for NRK Radio.<ref name="mg"/> | |||
== Gravsted == | == Gravsted == | ||
| Linje 42: | Linje 64: | ||
== Omtale == | == Omtale == | ||
I en kommentar i ''Aftenposten'' 16. juni 2010, like etter Herrmanns død, skrev Ulf Andenæs blant annet: | I en kommentar i ''Aftenposten'' 16. juni 2010, like etter Herrmanns død, skrev Ulf Andenæs blant annet:<ref>''Aftenposten'' 16. juni 2010, kommentar av journalist Ulf Andenæs.</ref> | ||
{{sitat|«Han hadde en makeløs betydning for nordmenns forhold til [[De britiske øyer]]. Som formidlingens mester og med sin åpenbare kjærlighet til stoffet bidro 'stemmen fra London i fredstid' som ingen annen i media til å gjøre nordmenn anglofile. For dem som har vært korrespondenter i øyriket, var han det uoppnåelige forbilde som alle andre ble målt opp mot.»}} | {{sitat|«Han hadde en makeløs betydning for nordmenns forhold til [[De britiske øyer]]. Som formidlingens mester og med sin åpenbare kjærlighet til stoffet bidro 'stemmen fra London i fredstid' som ingen annen i media til å gjøre nordmenn anglofile. For dem som har vært korrespondenter i øyriket, var han det uoppnåelige forbilde som alle andre ble målt opp mot.»}} | ||
== Priser == | == Priser == | ||