Rigmor Frimannslund: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Skipa sida) |
(Info, kjelder, lenker) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Frimannslund var dotter av kapteinløytnant Bernhard Marius Frimannslund (1883-1961) og Anna Sofie Thomassen 81883-1966). I 1961 gifta ho seg med professor Andreas Holmsen (1906-1989) og tok etternamnet hans.<ref>[https://nbl.snl.no/Rigmor_Holmsen]</ref> | Frimannslund var dotter av kapteinløytnant [[Bernhard Marius Frimannslund]] (1883-1961) og [[Anna Sofie Thomassen]] 81883-1966). I 1961 gifta ho seg med professor [[Andreas Holmsen (1906–1989)|Andreas Holmsen]] (1906-1989) og tok etternamnet hans.<ref>[https://nbl.snl.no/Rigmor_Holmsen]</ref> | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Ho vaks opp i Bergen og gjekk på Sofie Lindstrøms pikeskule og Bergen katedralskule. Etter examen artium på latinlinja med gresk i 1930, byrja ho å studere norsk filologi, og orienterte seg i både arkeologi, kunsthistorie, etnografi, religionshistorie og lappisk. I 1934 vart ho teke opp som folkeminnestudent ved Universitetet i Oslo og fekk studere under Nils Lid. Som fylgje av eit rykte om at tyskarane i 1941 skulle stengje universitetet, leverte ho magisteravhandlinga sjølv om ho ikkje var heilt ferdig. Det resulterte i at Frimannslund vart Noreg sin fyrste magister i etnologi. | Ho vaks opp i Bergen og gjekk på Sofie Lindstrøms pikeskule og Bergen katedralskule. Etter [[examen artium]] på latinlinja med gresk i 1930, byrja ho å studere norsk filologi, og orienterte seg i både arkeologi, kunsthistorie, etnografi, religionshistorie og lappisk. I 1934 vart ho teke opp som folkeminnestudent ved Universitetet i Oslo og fekk studere under Nils Lid. Som fylgje av eit rykte om at tyskarane i 1941 skulle stengje universitetet, leverte ho magisteravhandlinga sjølv om ho ikkje var heilt ferdig. Det resulterte i at Frimannslund vart Noreg sin fyrste magister i etnologi. | ||
I 1946 fekk ho si fyrste faste stilling, som konservator hjå nyskipa Norsk Etnologisk Gransking ved Norsk Folkemuseum. Der jobba ho fram til ho fekk permisjon i 1953 for å arbeide for gards- og grannesamfunnsundersøkelsen. I 1962 tok ho over leiinga av denne fram til det vart avvikla i 1976.<ref>Rogan, B og Eriksen A (red.). ''Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie. Novus Forlag'' ( | I 1946 fekk ho si fyrste faste stilling, som konservator hjå nyskipa [[Norsk Etnologisk Gransking]] ved [[Norsk Folkemuseum]]. Der jobba ho fram til ho fekk permisjon i 1953 for å arbeide for [[gards- og grannesamfunnsundersøkelsen]]. I 1962 tok ho over leiinga av denne fram til det vart avvikla i 1976.<ref>Rogan, B og Eriksen A (red.). ''Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie.'' Novus Forlag (2013) ISBN: 9788270997237</ref> Som folkeminnesamlar hjå [[NEG]], signerte Frimannslund 18 unike spørjeskjema og særenmne om ulike tema som omhandlar vanlege folk sine daglegliv. Ved hjelp av desse desse samla ho inn 3487 registrerte unike svar som vert tilgjengeleggjort via domenet SAMLA.no.<ref>Moestue, A og Rosander, G. ''Spørrelister 1946-1995'', Norsk Etnologisk Gransking (1996). ISBN: 82-91161-11-9</ref> | ||
{{Spire1}}<references /> | |||