Rikard Berge si handskriftsamling: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[Kategori:Telemark fylke» til «Kategori:Vestfold og Telemark fylke [[Kategori:Telemark»
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Telemark fylke» til «Kategori:Vestfold og Telemark fylke [[Kategori:Telemark»)
 
(12 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Rikard Berge si handskriftsamling]]''' er arkivet etter folkeminnegranskaren [[Rikard Berge]]. Delar av arkivmateriale vart overtatt av ''Fylkesmuseet for Telemark og Grenland'', i dag [[Telemark Museum]], i 1970. Samlinga inneheld unike skildringar frå historia i Telemark, og er i dag gjort søkbar gjennom [[Telemarkskilder]] ved [[Høgskulen i Telemark]], avdeling [[Notodden]].
<onlyinclude>{{thumb|Rikard Berge si handskriftsamling. Kjeksboksar..jpg|Delar av Rikard Berge si handskriftsamling ved [[Telemark Museum]]. Berge oppbevarte kladdebøkene i hengsla kjeksboksar frå [[Sætre Kjæksfabrik|"Sætre Kjæksfabrik"]].|[[Tor Kjetil Gardåsen]] (2015) / Telemark Museum}}'''[[Rikard Berge si handskriftsamling]]''' er arkivet etter folkeminnegranskaren [[Rikard Berge]]. Delar av arkivmateriale vart overtatt av ''Fylkesmuseet for Telemark og Grenland'', i dag [[Telemark Museum]], i 1970. Samlinga inneheld unike skildringar frå historia i Telemark, og er i dag gjort søkbar gjennom [[Telemarkskilder]] ved [[Høgskulen i Telemark]], avdeling [[Notodden]].
</onlyinclude>
   
   
== Arkiva etter Rikard Berge ==
== Arkiva etter Rikard Berge ==
Det var i 1970 at ''Fylkesmuseet for Telemark og Grenland'' tok over hovuddelen av det handskrivne materialet etter Rikard Berge. Det var [[Halvor Landsverk]], dåverande styrar ved Fylkesmuseet, som m.a. med midlar frå [[Norsk Kulturfond]], sørga for å få kjøpt inn materialet. Eit stort kulturhistorisk stofftilfang frå Telemark var dermed sikra. Utanom det skriftlege materialet omfatta samlinga [[voksrull¬]]opptak av spelemenn og kvedarar.
<onlyinclude>
Det var i 1970 at ''Fylkesmuseet for Telemark og Grenland'' tok over hovuddelen av det handskrivne materialet etter Rikard Berge. Det var [[Halvor Landsverk]], dåverande styrar ved Fylkesmuseet, som m.a. med midlar frå [[Norsk Kulturfond]], sørga for å få kjøpt inn materialet. Eit stort kulturhistorisk stofftilfang frå Telemark var dermed sikra. Utanom det skriftlege materialet omfatta samlinga [[voksrull¬]]opptak av spelemenn og kvedarar.</onlyinclude>


Det er to hovudregister til materialet:
Det er to hovudregister til materialet:
Linje 19: Linje 21:


=== 2. Fortløpande register utarbeidd ved Institutt for folkeminnevitskap / [[Norsk folkeminnesamling]] i 1970-åra (database med register) ===
=== 2. Fortløpande register utarbeidd ved Institutt for folkeminnevitskap / [[Norsk folkeminnesamling]] i 1970-åra (database med register) ===
I 1970-åra, kort tid etter at materialet kom til Fylkesmuseet, vart dei folkloristiske delane av materialet [[fotostat]]kopierte ved Institutt for folkeminnevitskap ved [[Universitetet i Oslo]], [[Blindern]].  
I 1970-åra, kort tid etter at materialet kom til Fylkesmuseet, vart dei folkloristiske delane av materialet [[fotostat]]kopierte ved Institutt for folkeminnevitskap ved [[Universitetet i Oslo]], [[Blindern]].  


Linje 33: Linje 34:


== Innhaldet i materialet ==
== Innhaldet i materialet ==
{{thumb|Kladdebøker i kjeksboks..jpg|Kladdebøkene slik dei låg i kjeksboksane.|[[Tor Kjetil Gardåsen]] (2015) / Telemark Museum.}}
Rikard Berge si handskriftsamling er stor og omfattande, og ingen har eit fullstendig oversyn over ho. Berge skreiv ned i skrivebøkene sine stort sett i kronologisk ordning og let dei gå inn i samlinga etter kvart som dei vart fullskrivne. Dei fleste bøkene har Berge sjølv skrivi, t.d. når han var på samlarferd til ein stad. Desse bøkene kan ha titlar som «Oppskrifter fraa Veum – Laardal 1913», «Oppskrifter fraa Øifjell, Rauland 1914 – 15» eller «Dalane (fatiggarden)». I tillegg er det bøker i materialet som er skrivne av andre og sendte til Berge, som «Uppskrifter fraa Mo av H. G. Kaldbast 1917-20», «Oppskrifter fraa Gjerstad, skrivne av Lars Skeldsø», «Oppskrifter av Nils O. Dalen, Øvre Bø, 1914 – 19» osb. Eller det er bøker der kona, [[Johanna Bugge Berge (1874–1961)|Johanna Bugge Berge]], har samla stoffet, som t.d. ei bok med ''viser'', ''bånsullar'', ''slåtterim'', ''leikar'' og ''kulokkar'' samla inn i [[Gudbrandsdalen]] og [[Vågå]]. Elles inneheld samlinga òg anna stoff, t.d. originalmateriale i form av eldre visebøker og skillingstrykk. Geografisk går materialet langt utanfor Telemark, t.d. har han motteke skrivne bøker frå heimelsmenn i dei fleste nabofylka.
Rikard Berge si handskriftsamling er stor og omfattande, og ingen har eit fullstendig oversyn over ho. Berge skreiv ned i skrivebøkene sine stort sett i kronologisk ordning og let dei gå inn i samlinga etter kvart som dei vart fullskrivne. Dei fleste bøkene har Berge sjølv skrivi, t.d. når han var på samlarferd til ein stad. Desse bøkene kan ha titlar som «Oppskrifter fraa Veum – Laardal 1913», «Oppskrifter fraa Øifjell, Rauland 1914 – 15» eller «Dalane (fatiggarden)». I tillegg er det bøker i materialet som er skrivne av andre og sendte til Berge, som «Uppskrifter fraa Mo av H. G. Kaldbast 1917-20», «Oppskrifter fraa Gjerstad, skrivne av Lars Skeldsø», «Oppskrifter av Nils O. Dalen, Øvre Bø, 1914 – 19» osb. Eller det er bøker der kona, [[Johanna Bugge Berge (1874–1961)|Johanna Bugge Berge]], har samla stoffet, som t.d. ei bok med ''viser'', ''bånsullar'', ''slåtterim'', ''leikar'' og ''kulokkar'' samla inn i [[Gudbrandsdalen]] og [[Vågå]]. Elles inneheld samlinga òg anna stoff, t.d. originalmateriale i form av eldre visebøker og skillingstrykk. Geografisk går materialet langt utanfor Telemark, t.d. har han motteke skrivne bøker frå heimelsmenn i dei fleste nabofylka.


Linje 44: Linje 46:


== Katalogar og avskrifter ==
== Katalogar og avskrifter ==
Utanom serien med dei nummererte skrivebøkene finst det ein eigen serie med katalogar og avskrifter. Desse kom inn til museet i 2011 og 2014 og har ein eigen nummerserie med [[romartal]]. Ved museet er desse ordna i askar med num¬mer frå 1 til 14. Dei inneheld avskrifter av t.d. bøker og viser, skifte, tingbøker, avskrifter frå [[Sophus Bugge]], [[Moltke Moe]] og [[L. M. Lindemann]] sine samlingar, kladdar og manuskript til Berge sine bøker og mykje anna av ulikt slag.
Utanom serien med dei nummererte skrivebøkene finst det ein eigen serie med katalogar og avskrifter. Desse kom inn til museet i 2011 og 2014 og har ein eigen nummerserie med [[romartal]]. Ved museet er desse ordna i askar med nummer frå 1 til 14. Dei inneheld avskrifter av t.d. bøker og viser, skifte, tingbøker, avskrifter frå [[Sophus Bugge]], [[Moltke Moe]] og [[L. M. Lindemann]] sine samlingar, kladdar og manuskript til Berge sine bøker og mykje anna av ulikt slag.


== Upubliserte bokmanus ==
== Upubliserte bokmanus ==
Linje 50: Linje 52:


== Opptak med fonograf på voksrullar ==
== Opptak med fonograf på voksrullar ==
{{thumb|Fonografrullane til Rikard Berge..jpg|Voksrullane frå Rikard Berge.|[[Tor Kjetil Gardåsen]] (2015) / Telemark Museum.}}
Kring 1912 kjøpte Berge seg [[fonograf]] med det føremål å gjere lydopptak av spelemenn og kvedarar.
Kring 1912 kjøpte Berge seg [[fonograf]] med det føremål å gjere lydopptak av spelemenn og kvedarar.
Frå åra mellom 1912 og 1923 fins det opptak på 233 rullar, gjerne med fleire opptak på kvar rull. Den som det er flest opptak av er spelemannen [[Knut Dale]] frå [[Tinn]], i alt kring 100 rullar. Nokre slåttar er òg spela av [[Johannes Dale]]. Andre spelemenn er [[O. Fyrileiv|O.]] og [[Knut Fyrileiv]]. Kvedarar er m.a. «mor», dvs. mor til Berge, [[Sigrid Rikardsdotter Berge]] (1854-1943).
Frå åra mellom 1912 og 1923 fins det opptak på 233 rullar, gjerne med fleire opptak på kvar rull. Den som det er flest opptak av er spelemannen [[Knut Dale]] frå [[Tinn]], i alt kring 100 rullar. Nokre slåttar er òg spela av [[Johannes Dale]]. Andre spelemenn er [[O. Fyrileiv|O.]] og [[Knut Fyrileiv]]. Kvedarar er m.a. «mor», dvs. mor til Berge, [[Sigrid Rikardsdotter Berge]] (1854-1943).


== Johanna Bugge Berge sine teikningar av folkekunst ==
== Johanna Bugge Berge sine teikningar av folkekunst ==
Kona til Rikard Berge, Johanna Bugge Berge, var fødd i Christiania i 1874 og var dotter av professor Sophus Bugge. Johanna og Rikard trefte einannan i Kviteseid og gifta seg i 1908. Johanna var utdanna i målarkunst, m.a. ved [[Den kongelige Tegneskole i Kristiania]] og var elev hjå [[Harriet Backer]], [[Gerhard Munthe]] og [[Erik Werenskiold]]. I Telemark har ho mellom anna måla ei rekke portrett av amtmennar og fylkesmennar i fylkestingssalen på fylkehuset og kopiert portrett av slektene [[Løvenskiold]], [[Aall]] og [[Cappelen]] til dei slektshistoriske romma på [[Søndre Brekke]].
Kona til Rikard Berge, Johanna Bugge Berge, var fødd i Christiania i 1874 og var dotter av professor Sophus Bugge. Johanna og Rikard trefte einannan i Kviteseid og gifta seg i 1908. Johanna var utdanna i målarkunst, m.a. ved [[Den kongelige Tegneskole i Kristiania]] og var elev hjå [[Harriet Backer]], [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]] og [[Erik Werenskiold]]. I Telemark har ho mellom anna måla ei rekke portrett av amtmennar og fylkesmennar i fylkestingssalen på fylkehuset og kopiert portrett av slektene [[Løvenskiold]], [[Aall]] og [[Cappelen]] til dei slektshistoriske romma på [[Søndre Brekke]].


Johanna var med Rikard på samleferdene, og mens Rikard skreiv ned etter heimelsmennene sine, sat Johanna og gjorde skisser og teikningar av gjenstandar, skåp, drakt, tekstil, smiarbeid o.a. I ein handskriven katalog «Bilæt-emne» fins det registreringar av Johanna sine teikningar. Registreringa omfattar i alt 1518 nummer.
Johanna var med Rikard på samleferdene, og mens Rikard skreiv ned etter heimelsmennene sine, sat Johanna og gjorde skisser og teikningar av gjenstandar, skåp, drakt, tekstil, smiarbeid o.a. I ein handskriven katalog «Bilæt-emne» fins det registreringar av Johanna sine teikningar. Registreringa omfattar i alt 1518 nummer.


Om lag ein tredel av teikningane og akvarellane er i dag i Lokalhistorisk arkiv i Vinje kommune, dit dei vart innkjøpte saman med bøker frå Rikard Berge sitt bibliotek på 1970-talet. Ved arkivet er det laga ei liste over nummera på teikningane dei har. Ein annan tredel er i Telemark Museum, dit dei kom i 2011. Her er dei registrert og digitalt avfotograferte av museet.  
Om lag ein tredel av teikningane og akvarellane er i dag i Lokalhistorisk arkiv i Vinje kommune, dit dei vart innkjøpte saman med bøker frå Rikard Berge sitt bibliotek på 1970-talet. Ved arkivet er det laga ei liste over nummera på teikningane dei har. Ein annan tredel er i Telemark Museum, dit dei kom i 2011. Her er dei registrert og digitalt avfotograferte av museet.


== Rikard Berge sine fotografi ==
== Rikard Berge sine fotografi ==
Linje 86: Linje 89:


=== Lydopptaka ===
=== Lydopptaka ===
{{thumb|Rikard Berge sin fonograf..jpg|Fonografen til Rikard Berge står i dag på [[Telemark Museum]].|[[Tor Kjetil Gardåsen]] (2015) / Telemark Museum.}}
Lydopptaka Rikard Berge tok opp er digitalisert, men samlinga er enno ikkje publisert i sin heilheit nokon stad. [[Folkemusikkarkivet i Telemark]] har lagt ut eit par smakebitar frå samlinga. Desse finn ein på arkivet si heimeside, eller ved å trykke på desse lenkene:
* [[Knut Dahle]], Tinn, hardingfele: {{lyd|RotneimsKnut.ogg|Rotneims-Knut}}. Opptak 1912.
* [[Aslaug Roe]], Bø, vokal: {{lyd|Guttenogmannen.ogg|Gutten og mannen}}. Opptak 1919.
Dersom ein ynskjer å lytte til fleire opptak, kan ein kontakte med folkemusikkarkivet.


== Kjelder ==
== Kjelder ==
*[[Tor Kjetil Gardåsen]], "Rikard Berges Handskriftsamling" på [[Telemarksarkivet]] si heimeside. [http://telemarksarkivet.no/2016/02/12/rikard-berges-handskriftsamling/ Lenke] til artikkelen.
*[[Tor Kjetil Gardåsen]], "Rikard Berges Handskriftsamling" på [[Telemarksarkivet]] si heimeside. [http://telemarksarkivet.no/2016/02/12/rikard-berges-handskriftsamling/ Lenke] til artikkelen.
Rikard Berges arkiv og samlingar ved Telemark Museum og på www.telemarkskilder.no
 Av Tor Kjetil Gardåsen Trykt i Årbok for Telemark 2015


== Eksterne lenker==
== Eksterne lenker==
*[http://www.telemarkskilder.no Telemarkskilder si heimeside]
*[http://www.telemarkskilder.no Telemarkskilder si heimeside]
*[http://www.arkivportalen.no Arkivportalen]
*[http://www.arkivportalen.no Arkivportalen]
[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke]]
[[Kategori:Telemark]]
[[Kategori:Arkivsamlinger]]
[[Kategori:Telemark Museum]]
[[Kategori:Telemarksarkivet]]
{{F1}}{{nn}}