291 440
redigeringer
korr farens fødselsår
({{bm}}) |
(korr farens fødselsår) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Rikard Nordraak.jpg|Rikard Nordraak}} | <onlyinclude>{{thumb|Rikard Nordraak.jpg|Rikard Nordraak}} | ||
'''[[Rikard Nordraak]]''' (født 12. juni 1842 på [[Fødselsstiftelsen i Christiania]], død 20. mars 1866 i [[Berlin]]) var komponist og en sentral skikkelse ved inngangen til det som gjerne kalles gullalderen i norsk musikk. | '''[[Rikard Nordraak]]''' (født 12. juni 1842 på [[Fødselsstiftelsen i Christiania]], død 20. mars 1866 i [[Berlin]]) var komponist og en sentral skikkelse ved inngangen til det som gjerne kalles gullalderen i norsk musikk. Fordi han døde allerede før han hadde fylt 24 år, fikk han ikke skape mange og store verker, som sine samtidige [[Edvard Grieg]] og [[Johan Svendsen (1840–1911)|Johan Svendsen]], men ble imidlertid en vesentlig inspirasjonskilde for særlig Grieg. Han er mest kjent som sangkomponist, og framfor alt som tonesetter til Norges nasjonalsang, «[[Ja, vi elsker dette landet]]», med tekst av hans fetter, [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (faren var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor). </onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
{{thumb høyre| Rikard Nordraak minnesmerke Oslo.jpg|[[Gustav Vigeland]]s minnesmerke fra 1911 over Rikard Nordraak på Nordraaks plass i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre| Rikard Nordraak minnesmerke Oslo.jpg|[[Gustav Vigeland]]s minnesmerke fra 1911 over Rikard Nordraak på Nordraaks plass i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Han fikk ved fødselen navnet ''Richard Georg Nordraach'', men fornorsket selv senere navnet. Slekten kom fra en husmannsplass under gården [[Nordråk]] ved [[Randsfjorden]] i [[Land]]. Familien flyttet til [[Kragerø]], hvor faren Georg Marcus Nordraach ble født 14. august | Han fikk ved fødselen navnet ''Richard Georg Nordraach'', men fornorsket selv senere navnet. Slekten kom fra en husmannsplass under gården [[Nordråk]] ved [[Randsfjorden]] i [[Land]]. Familien flyttet til [[Kragerø]], hvor faren Georg Marcus Nordraach ble født 14. august 1811. Moren var Carine Tang, født i [[Danmark]] 21. februar 1809. | ||
Familien bodde da i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 9c i [[Grændsen]], hvor de ble boende til han var fem år. Familien flyttet i 1847 til [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 12, i en gård som faren kjøpte. Da fetteren Bjørnstjerne Bjørnson flyttet til Christiania i 1850 for å begynne på [[Henrik Heltberg]]s toårlige [[Leksikon:Latinskole|latinskole]], flyttet han inn her hos sine slektninger. | Familien bodde da i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 9c i [[Grændsen]], hvor de ble boende til han var fem år. Familien flyttet i 1847 til [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 12, i en gård som faren kjøpte. Da fetteren Bjørnstjerne Bjørnson flyttet til Christiania i 1850 for å begynne på [[Henrik Heltberg]]s toårlige [[Leksikon:Latinskole|latinskole]], flyttet han inn her hos sine slektninger. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
== I utlandet == | == I utlandet == | ||
{{thumb|Lindeman og Bull - no-nb digifoto 20160211 00027 NB NS NM 00082.jpg|[[Ludvig Mathias Lindeman]] og [[Ole Bull]] var viktige i å introdusere Nordraak til den norske folkemusikken og fremme denne i den samtidige kunstmusikken.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|Lindeman og Bull - no-nb digifoto 20160211 00027 NB NS NM 00082.jpg|[[Ludvig Mathias Lindeman]] og [[Ole Bull]] var viktige i å introdusere Nordraak til den norske folkemusikken og fremme denne i den samtidige kunstmusikken.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
Samme år som familien flyttet til dagens St. | Samme år som familien flyttet til dagens St. Olavs gate, reiste Nordraak til [[København]] for å ta handelsutdannelse, men tok samtidig også musikkundervisning, blant annet tok han timer i sang hos [[Carl Ludvig Gerlach]] ved Det kongelige Teater. Han skal etter dette kun ha bodd i tilsammen i underkant av tre år i denne familieboligen, i de periodene han var hjemme fra utlandet, første perioden var i de to årene mellom august 1859 og september 1861, og deretter fra høsten 1863 til han forlot Norge for siste gang i 1864. | ||
28. februar 1859 reiser han fra København til Berlin for å studere klaver hos professor [[Theodor Kullak]]. Tilbake i Christiania studerte han med organisten i Garnisonskriken, Rudolph Magnus. Under dette oppholdet hjemme framførte han også egne komposisjoner i Det norske Selskap, og akkompagnerer [[Ole Bull]] på konserter i [[Halden]] og [[Fredrikstad]] i september og oktober 1860. Bull karakteriserte Nordraak som «et Talent, men doven». Det er ikke kjent om Nordraak noen gang møtte levende norsk folkemusikk, han fikk sannsynligvis sine viktigste inntrykk av folkemusikken gjennom Ole Bull og [[Ludvig Mathias Lindeman]], som hadde gitt ut sin store samling ''Ældre og nyere norske Fjeldmelodier. Samlede og bearbeidede for Pianoforte'' i årene 1853–1867. | 28. februar 1859 reiser han fra København til Berlin for å studere klaver hos professor [[Theodor Kullak]]. Tilbake i Christiania studerte han med organisten i Garnisonskriken, Rudolph Magnus. Under dette oppholdet hjemme framførte han også egne komposisjoner i Det norske Selskap, og akkompagnerer [[Ole Bull]] på konserter i [[Halden]] og [[Fredrikstad]] i september og oktober 1860. Bull karakteriserte Nordraak som «et Talent, men doven». Det er ikke kjent om Nordraak noen gang møtte levende norsk folkemusikk, han fikk sannsynligvis sine viktigste inntrykk av folkemusikken gjennom Ole Bull og [[Ludvig Mathias Lindeman]], som hadde gitt ut sin store samling ''Ældre og nyere norske Fjeldmelodier. Samlede og bearbeidede for Pianoforte'' i årene 1853–1867. | ||
| Linje 62: | Linje 62: | ||
== Minne == | == Minne == | ||
I Oslo ligger [[Nordraaks plass]], med Gustav Vigelands Nordraak-statue fra 1911, i krysset [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] – [[Holbergs gate (Oslo)|Holbergs gate]], tilstøtende til [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]]. På Frogner i Oslo ligger [[Nordraaks gate (Oslo)|Nordraaks gate]]. Også ellers i landet finnes gater oppkalt etter Nordraak, for eksempel [[Nordraaks vei (Bærum)|Nordraaks vei]] i Bærum og [[ | I Oslo ligger [[Nordraaks plass]], med Gustav Vigelands Nordraak-statue fra 1911, i krysset [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] – [[Holbergs gate (Oslo)|Holbergs gate]], tilstøtende til [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]]. På Frogner i Oslo ligger [[Nordraaks gate (Oslo)|Nordraaks gate]]. Også ellers i landet finnes gater oppkalt etter Nordraak, for eksempel [[Nordraaks vei (Bærum)|Nordraaks vei]] i Bærum og [[Rikard Nordraaks vei]] i Lørenskog og Nordre Follo. | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
| Linje 68: | Linje 68: | ||
Fil: St. Olavs gate 27 Oslo inngangsparti.jpg|Rikard Nordraak bodde fra han var 15 år i St. Olavs gate 27 i Christiania. «Ja, vi elsker» kan ha blitt skrevet her. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: St. Olavs gate 27 Oslo inngangsparti.jpg|Rikard Nordraak bodde fra han var 15 år i St. Olavs gate 27 i Christiania. «Ja, vi elsker» kan ha blitt skrevet her. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: Nordraaks gate Oslo 2012.jpg| Nordraaks gate på Frogner i Oslo ble oppkalt etter Rikard Nordraak i 1891. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Nordraaks gate Oslo 2012.jpg| Nordraaks gate på Frogner i Oslo ble oppkalt etter Rikard Nordraak i 1891. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Richard Nordraak føres hjem - no-nb digifoto 20160229 00214 NB NS NM 08176.jpg|Nordraaks båre på vei til Vår Frelsers gravlund etter å ha blitt hentet fra Berlin. {{byline|Narve Skarpmoen|1925}} | |||
Fil: Rikard Nordraak gravminne.jpg| Rikard Nordraaks gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Rikard Nordraak gravminne.jpg| Rikard Nordraaks gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:150-årsdagen for Rikard Nordraaks død markeres i Leipzig.jpg|150-årsdagen for Rikard Nordraaks død ble markert av Grieg-foreningen i Leipzig 20. mars 2016.{{byline|Tone Pichel}} | Fil:150-årsdagen for Rikard Nordraaks død markeres i Leipzig.jpg|150-årsdagen for Rikard Nordraaks død ble markert av Grieg-foreningen i Leipzig 20. mars 2016.{{byline|Tone Pichel}} | ||
| Linje 77: | Linje 78: | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Rikard_Nordraak/utdypning Finn Benestad om Nordraak i Norsk biografisk leksikon]. | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Rikard_Nordraak/utdypning Finn Benestad om Nordraak i Norsk biografisk leksikon]. | ||
*Bjørn Øgaard: «Rikard Nordraak - Nasjonalsangens komponist 175 år», ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'' nr. 2/2017, ss. 22-43 ISBN 978-82-92392-65-2 | *Bjørn Øgaard: «Rikard Nordraak - Nasjonalsangens komponist 175 år», ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'' nr. 2/2017, ss. 22-43 ISBN 978-82-92392-65-2 | ||
*{{Hbr1-1|pd00000036893156|Rikard Nordraak}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Nordråk,Rikard}} | {{DEFAULTSORT:Nordråk,Rikard}} | ||
| Linje 85: | Linje 87: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1842]] | [[Kategori:Fødsler i 1842]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1866]] | [[Kategori:Dødsfall i 1866]] | ||
{{ | {{f2}} | ||